Klagedato: 20. mai 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Virksomhetsbegrepet. Påklaget beløp utgjør kr 3 364 022 i merverdiavgift.

Stikkord: Næring

Bransje: Spesialisert legetjeneste, sauehold, hesteoppdrett, utleie av fast eiendom

Mval: § 2-1

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. april 2016 i sak KMVA 8854 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA ble stiftet i 1987. Selskapets virksomhet er ifølge årsberetningen for 2013 kjøp, utvikling og drift av fast eiendom og forpaktning/drift av landbrukseiendom. Selskapet er eid av ektefellene A og B. B er daglig leder og styreleder.

 

Skatt x har avholdt kontroll i selskapets forpaktning av C gård. Denne delen av virksomheten startet opp i 2006. Fra og med 2007 har Klager ikke hatt annen vesentlig avgiftspliktig omsetning enn fra saueholdet. Tidligere drev selskapet med aktiv eiendomsforvaltning i D, og var frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for dette fra 2002. Eiendomsforvaltningen ble i praksis avløst av gårdsdriften da denne startet opp i 2003. Kontrollen gjelder årene 2006 – 2013.

I perioden 2006 - 2013 har selskapet drevet med følgende:

- Forpaktning av A og Bs eiendom C gård i E kommune. Her har selskapet drevet med/lagt opp til sau, hest og turisme/servering samt sagbruk.

- Spesialisert legevirksomhet gjennom Bs autorisajon som gynekolog

- Kjøp, salg og utleie av fast eiendom (hovedsakelig utleie av boliger i D)

- Investering i aksjer 

Ved kontrollen fant skattekontoret at Klagers drift av C gård ikke ble drevet "i næring". Det vil si at vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret ikke var oppfylt, da gårdsdriften ikke var egnet til å gå med overskudd. Dette medførte at det 28. april 2015 ble fattet vedtak om sletting i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2007 og tilbakeføring av all merverdiavgift vedrørende gårdsdriften for perioden 2006 - 2013. Utgående merverdiavgift ble tilbakeført med kr 536 589, og fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført med kr　4　735 592. Til sammen ble det etterberegnet merverdiavgift med kr　4　199　003. Vedtaket er hjemlet i merverdiavgiftsloven §§ 14-3 annet ledd og 18-1 første ledd bokstav c.

Vedtaket ble påklaget i brev av 19. mai 2015 fra advokat F, Advokatfirmaet Selskap 1 AS, x.

Skattekontoret og Klager har i denne forbindelse, i samarbeid, gått gjennom alle inntekter og kostnader vedrørende gårdsdriften og fordelte disse skjønnsmessig på henholdsvis sau, hest og annen aktivitet innenfor gårdsdriften. Skatteetaten fant at det ved næringsvurderingen måtte skilles mellom saueholdet, hesteholdet og annen virksomhet på gården som turisme/servering og sagbruk. Deretter ble det fattet endringsvedtak den 11. desember 2015 om at saueholdet var å anse som næringsdrift. Som følge av dette ble utgående merverdiavgift økt med kr 255 403 og inngående avgift med kr 1 371 570, totalt kr 1 116 167 for hele perioden 2006 – 2013.

Klager har etter dette opprettholdt klagen hva gjelder gjenstående del. I tilsvar til varsel om endringsvedtak fra advokat F, datert 3. desember 2015, og i klage datert 15. desember 2015, anføres at Klager ikke er enig i at det skal foretas en fordeling/allokering av kostnader mellom sauedrift og andre deler av gårdsdriften. Etter selskapets oppfatning er dette én og samme virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand.

 

Klagen er rettidig. Klagen gjelder vedtaket i sin helhet (etter at sauedriften er godkjent som næring), idet klager mener gårdsdriften fyller næringsvilkårene, slik at skattekontorets vedtak om at hesteholdet og annen aktivitet på gården ikke er næring samt etterberegning av merverdiavgift må oppheves.

Det påklagede beløp utgjør følgende:

Inngående merverdiavgift	Sum merverdiavgift
3 364 022	3 364 022

 Advokat F har kommentert skattekontorets innstilling i brev av 18.2.2016. Kommentarene er i sin helhet vedlagt, og vil bli referet og vurdert nedenfor.

 

Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Innhold	Dato
1	Rapport	18.11.2014
2	Vedlegg 1
3	Vedlegg 2
4	Vedlegg 3
5	Vedlegg 4
6	Varsel	26.11.2014
7	Kommentarer til varsel (tilsvar)	19.1.2015
8	Kommentarer til utkast til vedtak	24.3.2015
9	Vedtak	28.4.2015
10	Klage	19.5.2015
11	RT-1995-1422 (Kiønig)
12	RT-1985-319 (Ringnes)
13	LB-2009-153551
14	BFU 40/03
15	UTV 2013 s 1101
16	Kommentarer til innstillingen	14.8.2015
17	Ny kommentar til skattekontorets innstilling	19.8.2015
18	Varsel om endringsvedtak	16.11.2015
19	Regneark fordeling sau, hest og annet
20	Kommentarer til varsel om endringsvedtak	3.12.2015
21	Endringsvedtak	11.12.2015
22	Vedr. videre behandling av klage	15.12.2015
23	Resultat avd. jordbruk, sauedrift, hestedrift og "Annet"
24	Veileder hest
25	Kommentarer til innstilling	18.2.2016
26	Uttalelse	16.2.2016
27	Vurdering fra Norges bondelag	26.2.2016

Klagen gjelder

Næringsvilkåret. Tilbakeføring av merverdiavgift vedrørende hestehold og turisme/overnatting.

 

Sakens faktum

Aksjonærene i Klager, A og B er eiere av C gård, g.nr. X b.nr. Y i E kommune i G.

 

Den 1. september 2006 undertegnet Klager AS (den gang "Selskap 2 AS") v/ B en forpaktningsavtale hvor A og B bortforpakter deler av eiendommen C gård til Selskap 2 AS.

 

Forpaktningen omfatter 200 dekar dyrket jord, ca 100 dekar kulturbeite og 2 000 dekar fjellbeite i H. Med i forpaktningen inngår alle bygninger utenom bolighuset. Forpaktningen gjelder i 10 år fra 1. september 2006 til 1. september 2016.

 

Forpaktningsavgiften ble satt til kr 60 000 for jord og beite, kr 250 000 for bygningsmassen inklusive sagbruket og I (den eldste bygningen på gården, fredet), til sammen kr　310 000. Avtalen inneholder bestemmelser om indeksregulering av forpaktningsavgiften. Klager leier også en nyoppført stålhall på eiendommen. Denne ble satt opp til ridning og trening av araberhester. For 2008 til 2011 har Klager leid hallen for kr 544 500 første år, indeksregulert slik at leien i 2011 var kr 580 891. Fra og med 2012 har Klager ikke betalt leie for hallen.

 

Det fremgår av avtalen at forpakter har ansvar for utvendig og innvendig vedlikehold av bygninger, anlegg og annet fast utstyr som inngår i forpaktningen. Skogen, jakt og fiske inngår ikke i avtalen.

Dersom forpaktningsavtalen avbrytes/opphører skal påkostninger foretatt av forpakteren godtgjøres etter takst.

 

Forpakteren har også rett til å ta med seg naglefaste ting til en verdi over kr 2 000 ved fraflytting under forutsetning av at de fjernes hensynsfullt, og at skader repareres av forpakteren før flytting. Eier har innløsningsrett for slike innretninger etter nærmere avtale mellom partene.

 

Plan for gårdsdriften ifølge styrets årsberetning

Klager har i sin årsberetning for 2006 omtalt planene for gårdsdriften (vedlagt rapporten). Her fremkommer det at selskapet vil satse på gårdsdriften ved å øke saueantallet fra 75 til 400. Dette vil kreve ny, større driftsbygning og nytt lager. Videre skal I restaureres og bli en turistattraksjon. Her skal det også tilbys overnatting og servering. Ved siden av skal det satses på oppdrett av araberhester, samt et lite sagbruk. Det anslås at økningen av antallet sau vil øke inntektene med omlag kr 800 000 pr. år, og at overnatting og servering i I vil gi et overskudd på mellom kr 200 000 og kr 300 000. Endelig anslås at salg av føll vil gi kr　100 000 – kr　200　000 pr. dyr. Det er ikke fremlagt budsjetter/kalkyler som grunnlag for anslagene.

 

For årene 2007 til 2012 fremgår ingen opplysninger om gårdsdriften i årsberetningene.

 

Faktisk gårdsdrift i årene 2006 – 2013

Av innsendte tilleggsskjema for landbruk fremgår at driften med hensyn til antall vinterfôrede sauer, antall hester og dyrket areal har holdt seg relativt stabilt i alle årene. Økning av antall sauer og dyrket areal som forespeilet i årsberetningen for 2006 har ikke skjedd.

 

B har forklart hvorfor han og ektefellen valgte å bortforpakte gårdsdriften til Klager. Hovedårsaken var at som enkeltpersonforetak ville han ikke motta offentlige driftstilskudd for gårdsdriften (saueholdet) etter fylte 70 år. Årsaken til at forpaktningsavtalen ikke var på mer enn 10 år (frem til to år før han fyller 70) er konsesjonsregler som medfører konsesjonsplikt ved lengre kontrakter. Avtalen kan imidlertid forlenges for inntil 10 år uten konsesjonssøknad.

 

Da ektefellene kjøpte gården i 2003 var driftsbygningene svært nedslitte. I forpaktningsperioden har Klager stått for alle påkostninger og ytre og indre vedlikehold av alle bygninger unntatt våningshuset. Selskapet har også bygd ny vei opp til gården og utvidet dyrket mark bl.a. ved å fylle opp et dalsøkk.

 

Sum dyrket areal har i hele kontrollperioden vært stabilt på 190 dekar.

 

Når det gjelder satsingen på araberhest har B forklart at det var mulig å oppnå gode inntekter av dette i 2006. Markedet falt imidlertid sammen i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009. Klager kunne derfor ikke gjennomføre planene. Det er solgt til sammen 10 hester i perioden. Samlet omsetning fra dette salget beløper seg til kr 33 000 eks. mva.

 

Saueholdet gjelder en rase av høy kvalitet (Norsk spælsau). Bestanden har vært noenlunde konstant på i overkant av 100 sauer helt fram til 2013. Det er forklart at grunnen til at bestanden ikke er økt er at tilskuddspolitikken fram til nå har premiert 100 vinterfôrede sauer. For bestand ut over dette har tilskuddene vært lave.

 

Avdelingsregnskapet for gårdsdriften for 2006 – 2013

Driftsresultatet for jordbruket viser følgende tall (tabell hentet fra rapporten):

Sammendrag regnskap 2006 til 2013	Sum	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006
Salgsinntekter varer/tjenester	1 258 527	354 828	154 312	121 988	160 544	150 135	131 968	107 894	76 857
Offentlig tilskudd	1 954 251	322 586	264 863	281 588	272 286	286 691	231 931	294 306	0
Sum driftsinntekter	3 212 778	677 414	419 175	403 576	432 830	436 826	363 899	402 200	76 857
Forbruk av innkjøpte råvarer etc.	1 418 915	152 925	185 854	172 790	104 048	285 863	355 839	146 115	15 482
Ordinære avskrivinger	3 825	0	0	0	0	3 825	0	0	0
Andre innkjøps-,tilvirkn. kostn. etc	13 855 736	1 062 851	1 335 142	1 741 913	1 902 154	2 387 696	2 014 642	2 658 695	752 641
Sum driftskostnader	15 278 475	1 215 776	1 520 996	1 914 703	2 006 202	2 677 384	2 370 481	2 804 810	768 123
Kostnadsført jordbruk før avd.regnsk. 2006, jf. vedlegg 2	936 031	0	0	0	0	0	0	0	936 031
Sum driftskostnader korrigert	16 214 506	1 215 776	1 520 996	1 914 703	2 006 202	2 677 384	2 370 481	2 804 810	1 704 154
Driftsresultat jordbruk	-13 001 728	-538 362	-1 101 821	-1 511 127	-1 573 372	-2 240 557	-2 006 581	-2 402 611	-1 627 296
Driftsresultat iflg avd.regnskap jordbruk, før korreksjon for 2006	-12 065 697	-538 362	-1 101 821	-1 511 127	-1 573 372	-2 240 557	-2 006 581	-2 402 611	-691 265

Underskuddet er i hovedsak oppstått som følge av leiekostnader, leasingkostnader, driftsmidler, påkostninger og vedlikehold. Bygningene er rustet opp og det er bygd ny vei og utvidet dyrket mark, i tillegg til investering i hester og generell drift av gården. Driften er detaljert beskrevet i rapporten. En rekke store investeringer og kostnader er gjort de første årene, og selskapet har leaset og kostnadsført anskaffede driftsmidler (over tre år) i stedet for å kjøpe og aktivere.

 

Nøkkeltall for selskapets totale virksomhet i perioden 2006 – 2013

Tabellen under viser resultattall for Klagers samlede virksomhet, altså inklusive kjøp/salg, drift og utleie av fast eiendom, drift av gynekologisk kvinneklinikk samt investering i aksjer (alle tall i kr 1 000).

	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006
Driftsinntekter	774	1 305	501	511	1 087	897	4 483	16 017
Driftskostnader	-1 708	-2 006	-2 448	-2 950	-3 770	-3 854	-5 334	-5 363
Driftsresultat	-934	-700	-1 946	-2 439	-2 683	-2 958	-851	10 653
Finansposter	912	1 046	2 975	4 974	-385	-972	-1 087	-1 664
Skattekostnad	0	0	28	661	1008	1 086	1 189	-2 517
Årsresultat	-22	346	1 057	3 196	-2 059	-2 843	-749	6 472
Sum eiendeler	13 044	12 019	11 864	16 026	17 572	19 977	23 402	26 441
Sum egenkapital	6 637	6 660	6 314	5 257	2 061	4 120	6 808	8 307
Sum gjeld	6 407	5 359	5 555	10 769	15 511	15 857	16 596	18 134

(Resultattall med minusfortegn er kostnader/underskudd, uten minusfortegn er inntekt/overskudd)

 

Tallene viser at Klagers øvrige virksomhet (utenom C gård) har medført at selskapets totale virksomhet ikke har gått med underskudd.

 

Etter at Klager og skattekontoret skjønnsmessig har fordelt inntekter og kostnader i regnskapet mellom henholdsvis sau, hest og en sekkepost bestående av sagbruk og overnatting/turisme fremkommer at resultatet av sauedriften har snudd til et forsiktig positivt resultat på kr 132 000 i 2013:

 

Sum 2006 - 2013	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006
-2 614 125	132 180	-184 419	-231 989	-114 097	-406 946	-303 594	-1 026 408	-478 849

Når det gjelder hesteholdet viser fordelingen at det i perioden 2006 – 2013 har vært inntekter på kr 38 000 og kostnader på kr 8 700 000. Hesteholdet er også avsluttet idet selskapet, etter egen forklaring, valgte å avvikle dette da markedet sviktet som følge av finanskrisen. Resultat av hesteholdet pr. år fremkommer i tabellen nedenfor:

Sum 2006 - 2013	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006
-8 739 980	-791 960	-616 576	-1 181 451	-1 153 266	-1 673 614	-1 492 857	-1 261 351	-568 902

 

Sekkeposten "Annet" består av blant annet elektrisitet, bygningsvedlikehold, maskiner, I og sagbruket, kjøp av fjørfe mv. samt andre felleskostnader utenom sau og hest. Her har kostnadene i perioden vært omlag MNOK 1,9, mens inntektene har beløpet seg til kr　116 000. Inntekten gjelder utleie av maskiner (driftsmidler), og det kan diskuteres om denne inntekten hører hjemme under "Annet" eller burde vært henført til sau og hest i samme grad som kostnaden er tatt her. Imidlertid er beløpet relativt lite, så det har begrenset betydning i forhold til å vudere om de ulike aktivitetene oppfyller næringsvilkårene. Driftsresultat pr. år av posten "Annet" fremkommer nedenfor:

Sum 2006 - 2013	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006
-1 647 622,35	121 418,29	-300 824,79	-97 686,16	-306 008,64	-159 997,26	-210 128,80	-114 850,16	-579 544,83

 

Vedlagt innstilingen er regneark som viser spesifiserte inntekter og kostnader for hver av aktivitene etter at Klager og skattekontoret har fordelt disse.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fant i sitt første vedtak at gårdsdriften ikke har oppfylt vilkårene for avgiftspliktig næringsvirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 og næringsbegrepet slik dette har blitt definert gjennom retts- og forvaltningspraksis. Som en konsekvens av dette ble selskapet slettet i Merverdiavgiftsregisteret, jf. § 14-3 annet ledd, og all merverdiavgift tilbakeført, jf. §　18-1 første ledd bokstav c. Som følge av endringsvedtaket, hvor saueholdet ble ansett som næring, ble slettingen og tilbakeført merverdiavgift vedrørende saueholdet opphevet. For øvrig er det første vedtaket fastholdt.

 

I vedtaket tok skattekontoret utgangspunkt i at saueholdet må vurderes isolert i forhold til næringsbegrepet, og ikke sammen med de andre virksomhetsområdene Klager har hatt; kvinneklinikk, investering i aksjer, kjøp, salg og drift av fast eiendom, samt oppdrett av hest, servering/turisme og sagbruk på C gård.

 

Ett av vilkårene i næringsbegrepet er at virksomheten objektivt sett er egnet til å gi overskudd. I den konkrete saken formulerte skattekontoret det slik at det skulle tas utgangspunkt i oppstartsåret 2006 og den driftsform den forpaktede gården hadde da. Videre at resultater for senere år og selskapets opplysninger om fremtidig utvikling skulle vurderes.

 

Gårdsdriften hadde et underskudd på omlag 1,6 MNOK i 2006. Det måtte vurderes om virksomheten objektivt sett var egnet til å gi overskudd, til tross for hva resultatene for 2007 – 2013 viste. Det som skulle vurderes var forholdene slik de så ut på tidspunktet for oppstarten.

 

Når det gjelder valget om bortforpaktning på grunn av at enkeltpersonforetak ikke får tilskudd etter at innehaver er fylt 70 år, konstaterte skattekontoret at avtalen var inngått da B var 58 år, og dermed ville løpe ut to år før han fyller 70 år.

 

Videre ble det bemerket at når det gjaldt mulig matservering og/eller overnatting fra "I" og inntekter fra sagbruket (skogdrift), så valgte Klager å avvente dette og heller fokusere mot sauehold og hesteoppdrett. Etter Klagers oppfatning var det en kommersielt forstandig avgjørelse at selskapet har satset på kun to områder og nå satser kun på sauehold.

 

Skattekontoret fant det uklart hva selskapet mente med at det var en kommersielt forstandig avgjørelse å satse kun på to områder (underforstått: sau og hest). På grunn av tilskuddspolitikken ble det jo ikke antallet sau økt som forutsatt. Slik sett var det bare hesteholdet igjen. Klager hadde således gjennomført restaureringer og investeringer som planlagt, men ingen av de tiltak som skulle øke inntektene.

 

Når det gjelder satsingen på araberhest anså skattekontoret at dette er en sterkt risikopreget næring, og at dette må hensyntas av de som satser i bransjen. Det ble vist til at på inntektssiden har Klager kalkulert med salg av føll fra tre hopper som var drektige i 2006. Kostnadene ved hesteholdet var imidlertid av en slik størrelse at skattekontoret anså at det uansett ville bli underskudd, uavhengig av finanskrisen som oppsto senere. Det ble vist til at kostnadene ved leie av ridehallen alene (stålhallen) utgjorde kr 544 500, indeksregulert (totalt kr 2 257 003 for årene 2008 – 2011).

 

Vedrørende de øvrige satsingene som er nevnt i årsberetningen for 2006; I (turisme/overnatting/servering), sagbruket og dyrket areal; bemerket skattekontoret at heller ikke disse var gjennomført. Det vil si selskapet har i stor grad investert/kostet på, men inntektene har uteblitt, da selskapet har valgt å utsette disse satsingene. Skattekontoret viste til at til tross for at selskapet mente planene hadde potensiale til å gi inntekter, så valgte man ikke å starte med noen av disse, bortsett fra hesteholdet. Hesteholdet ble imidlertid lagt ned senere.

 

Klager anførte i tilsvaret at intensjonene var å drive gård med overskudd. Imidlertid var det finanskrisen som slo bunnen ut av markedet for hest. Altså at det var endrede forutsetninger som medførte at man ikke kunne satse som planlagt. Selskapet viste også til at B avsluttet sin aktive eiendomsforvaltning når gårdsdriften tiltok, og at gårdsdriften med dette ble "levevei" for ham. Skattekontoret konstaterte at det er solgt noen eiendommer i perioden 2006 – 2009, men var uenig i at dette kunne settes i forbindelse med at "gårdsdriften tiltok". Det ble vist til at finanskrisen inntraff i 2007 og vedvarte til 2010, mens Klager hadde sitt høyeste antall araberhester i 2010 (13 stk) og 2011 (12 stk).

 

Etter dette konkluderte skattekontoret med at selv om virksomhetens forventninger om salg av føll, sagbruk og overnatting oppfylles, så er kostnadssiden ved gårdsdriften av en slik størrelsesorden at det fortsatt vil gi underskudd.

Underskuddet i gårdsdriften (alle aktiviteter) gjennom åtte år har variert mellom kr 538 362 og kr 2 402 611. Dette er finansiert av selskapets øvrige virksomhet, først og fremst ved utleie og salg av fast eiendom, investeringer i aksjer og mottatt konsernbidrag fra datterselskap.

 

Under saksbehandlingen har selskapet vist til Kiønigdommen (Rt. 1995 s. 1422), hvor Høyesterett fremhevet at når skattyter har gårdsdriften som "levevei", må det økonomiske formål med virksomheten aksepteres slik at skattyteren i utgangspunktet står fritt når det gjelder driftsopplegg. I Kiønig-saken fikk således skattyter medhold i at han kunne fradragsføre underskudd fra jordbruket i overskudd fra skogen, selv etter 8 år med underskudd i jordbruksvirksomheten.

 

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at Klager ikke driver gården "som levevei". Det er vist til at Klager har andre inntekter enn gårdsdriften, og at saken også må ses i lys av at A og B privat har fordeler av at gården rustes opp. Skattekontoret har i vedtaket funnet at Ringnesdommen (Rt. 1985 s. 319) er mer treffende. I denne dommen ble det stilt krav om at driften "objektivt sett måtte være egnet til å gi overskudd". Bakgrunnen for dette var at Ringnes drev jordbruket med sikte på andre verdier enn det økonomiske. Han levde av andre inntekter, og måtte finne seg i at hans virksomhet ble kritisk vurdert når han ville trekke underskuddet fra i sin øvrige virksomhet. Det var i saken liten sannsynlighet for overskudd innen "rimelig" tid. At gården var landsted for familien kunne også være et konkurrerende motiv.

 

Klager har lagt frem utkast til årsregnskap for 2014, hvor det legges opp til overskudd. Skattekontoret kommenterte dette i vedtaket, og sa at det ikke var usannsynlig at virksomheten for enkelte år framover vil oppnå overskudd. Det ble videre kommentert at etter rettspraksis må akkumulert underskudd tas igjen, jf. LB-2009-153551. Utkastet til årsregnskap for 2014 som Klager hadde lagt fram viser på langt nær overskudd som har mulighet til å dekke opp akkumulert underskudd om man tar driftsperioden i betraktning. Skattekontoret konkluderte med at på bakgrunn av de kostnader og investeringer man la opp til, er muligheten for overskudd for fjern og usannsynlig til at gårdsdriften utenom sau kan anses egnet til å gi overskudd.

 

I endringsvedtaket, hvor skattekontoret opphevet slettingen og det påklagde vedtakets del om etterberegning av merverdiavgift hva gjelder saueholdet, ble det lagt til grunn at saueholdet isolert sett var egnet til å gi overskudd. Det ble lagt vekt på at en rekke kostnader var fradragsført løpende og ved næringsvurderingen kunne fordeles over flere år, samt at de store underskuddene vedrørende sau nå var snudd og utviklingen positiv.

Gjenstående del av vedtaket, vedrørende hesteholdet og sekkeposten "Annet" (turisme/overnatting, servering, sagbruk mv.), ble fastholdt.

 

Vedrørende hesteholdet ble det vist til at det ikke er utsikter til inntekter og at kostnadene har vært for store sammenholdt med inntektene. Videre ble det vist til at selskapet har avsluttet denne aktiviteten, samt at hest er en risikopreget bransje, og at selv om forhold utenfor selskapets kontroll påvirket hendelsesforløpet så mente skattekontoret at hesteholdet hadde mer preg av hobby/fritid enn næring.

 

Når det gjaldt de øvrige satsingene ble det vist til at inntektene har uteblitt. Klager har ikke kommet i gang med disse satsingene. Det har ikke vært inntekter verken av turisme/overnatting, servering eller sagbruk gjennom hele perioden 2006 – 2013.

 

I tillegg ble tidligere tilbakeført utgående merverdiavgift vedrørende hesteholdet og "Annet" tilbakeført med henholdsvis kr 9 581 og kr 29 000, da beløp som den uriktig registrerte har innkrevd og innberettet som utgående merverdiavgift som utgangspunkt beholdes av staten med mindre feilen rettes overfor kjøperen, jf. mval. § 18-2 og mval. § 18-3 annet ledd første punktum.

 

Etter dette gjenstår hesteholdet og sekkeposten "Annet", hvor skattekontoret har fastholdt at disse aktivitetene ikke drives i næring, og at fradragsført inngående merverdiavgift på til sammen kr 3 364 022 følgelig skal tilbakeføres.

Klagers innsigelser til vedtaket

Advokat F har på vegne av Klager påklaget vedtaket i brev av 19. mai 2015, og opprettholdt klage over gjenstående del av vedtaket i brev av 15. desember 2015. Det anføres at selskapet har drevet virksomhet i merverdiavgiftslovens forstand idet den aktivitet som er utøvd på sikt har vært egnet til å gi overkskudd. Det er derfor ikke grunnlag for etterberegning som skattekontoret har gjort i sitt vedtak.

 

Etter Klagers oppfatning fremstår de kostnadene skattekontoret har allokert til sauedriften som lave sett i forhold til de totale kostnadene ved gårdsdriften. Selskapet vil likevel ikke fremme innsigelser til denne delen av vedtaket. Dersom det skal foretas en fordeling av kostnader – og slik at bare kostnader knyttet til sauedrift vil være fradragsberettigede – aksepterer Klager den fordeling som er lagt til grunn.

 

Klager er imidlertid ikke enig i at det skal foretas en fordeling av kostnader mellom sauedrift og andre deler av gårdsdriften. Etter Klagers oppfatning er dette én og samme virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand, og kostnadene til gårdsdriften vil være fradragsberettigede i sin helhet.

 

I klagen refereres sakens faktum innledningsvis:

 

Ekteparet B ervervet C gård i 2003, og flyttet dit. B har etter dette fortsatt å drive gynekologivirksomhet i D to dager i uken. I dag drives dette fra selskapet Selskap 3 AS, som er heleid datter av Klager. Tidligere drev B aktiv eiendomsforvaltning i D, som i praksis ble avløst av gårdsdriften da denne startet opp i 2003. Etter dette er det driften av gården som er hovedgeskjeften til B de resterende fem dager i uken, heter det i klagen.

 

Bakgrunnen for bortforpaktningen var at Bs enkeltpersonforetak ikke ville motta driftstilskudd etter at B fyller 70 år. Som følge av konsesjonsregler ble avtalen inngått for 10 år. Da gården og særlig bygningene var svært nedslitte var det nødvendig å gjøre større investeringer i form av vedlikehold, påkostninger og andre arbeider på gården. Det har påløpt betydelige kostnader over en lengre periode for å gjøre gården i akseptabel og drivverdig stand.

I klagen presiseres det at Klager har drevet følgende virksomheter:

 

For det første har det blitt drevet gårdsvirksomhet. Dels i form av sauehold, som også drives i dag. Dels hesteoppdrett, men dette er i praksis avsluttet da Klager eier kun én hoppe. Det opplyses også at gårdsdriften i tillegg har bestått i å leie ut maskiner.

 

For det annet har Klager enkelte boligeiendommer som leies ut for beskjedne beløp (kr　96　000 i 2013). I perioden har det også blitt solgt slik eiendom.

 

For det tredje har Klager hatt én investering i aksjer, og ikke ubetydelige inntekter knyttet til dette.

 

Gårdsdriften er et av disse tre virksomhetsområdene drevet av Klager. Denne gårdsdriften kan imidlertid ikke deles ytterligere opp, slik at sauedriften anses som en egen, separat virksomhet. Sauedriften utgjør en integrert del av gårdsdriften. Det vises til Lignings-ABC på side 1578 hvor det heter at hvorvidt det foreligger én eller flere atskilte virksomheter beror på i hvilken grad det er "innholdsmessig og/eller økonomisk nærhet mellom aktivitetene". Av de momenter som ifølge Lignings-ABC er aktuelle, er det flere som er relevante:

-Både sauedrift, hesteoppdrett, utleie av maskiner og lagerplass i den tidligere ridehallen osv. har skjedd fra C gård som drives av Klager. Alle aktivitetene har således base samme sted.

 

- Det er i det vesentlige de samme personer som har utført arbeidet knyttet til de ulike aktivitetene – dvs. ektefellene B og A.

- Det er felles regnskapsføring for de ulike aktivitene, noe som også fremkommer i skattekontorets varsel: "Da regnskapene ikke er innrettet slik at det kan skilles mellom disse ulike områdene.."

- Aktivitene kompletterer hverandre slik at Klager kan utnytte hele gårdens potensiale. Det vises til at samme driftsmidler mv. brukes i de ulike aktivitetene på gården.

 

Når det gjelder saueholdet har skattekontoret i klageomgangen akseptert at dette drives i næring. Den delen av klagen som spesielt gjelder dette refereres derfor ikke detaljert her.

 

Satsingen på hest var tidligere knyttet til et (den gang) sterkt marked med mulighet for store gevinster. Derfor ble det gjort store investeringer. Markedet er imidlertid internasjonalt, og finanskrisen rammet markedet hardt i 2008 og årene som fulgte. Klager hadde i årene 2009 – 2011 gode utstillingsresultater og hadde 11 – 14 dyr. Som følge av finanskrisen forsvant imidlertid de kommersielle mulighetene gradvis. Klager valgte deretter gradvis å avvikle hestevirksomheten. Ridehallen brukes ikke lenger som ridehall, men til sau og delvis også til verksted og annet. Klager planlegger å leie ut hallen til vinteropplag av båter, bobiler, osv.

 

Maskinene som Klager har investert i er nå nedbetalt. Foruten at maskinene nyttes til gårdsdriften leies de også ut. Det opplyses at Klager først og fremst har leid ut til Bs enkeltpersonforetak, men at det også har vært noe utleie til eksterne, og at man ser for seg at slik utleie vil øke i årene framover.

 

I klagen med vedlagt årsregnskap fremkommer at Klager har gått med overskudd knyttet til den totale gårdsdriften i 2014 på kr 74 380, hvorav kr 10 994 stammer fra saue- og hestehold og kr 63 386 stammer fra utleie av maskiner. Etter selskapets oppfatning skyldes overskuddet at de betydelige investeringer som har blitt gjort har begynt å kaste av seg.

 

Når det gjelder videre gårdsdrift heter det i klagen at "fremover vil Klager fortsette å satse på sau, innenfor det som tilskuddsordningen til enhver tid premierer". Videre sier selskapet at man ser for seg at maskinparken skal leies ut for å utnytte kapasieten og øke inntektene. Dette i tillegg til vinteropplag og utleie av arealer som nevnt ovenfor. Når det gjelder I og sagbruket vurderes dette løpende.

 

Klager er altså ikke enig med skattekontoret i at gårdsdriften ikke er egnet til å gi overskudd. Det vises til at gårdsdriften i 2014 gir overskudd, og at det må gis rom for å bygge opp driften, jf. Kiønigdommen. Selskapet savner en begrunnelse for hvorfor skattekontoret mener dommen ikke er relevant, da selskapet driver gården som "levevei", ref. ovenfor. Det anføres også at gårdsdrift er generelt en levevei i Norge. De offentlige tilskudd som ytes har nettopp sin bakgrunn i at man ønsker at næringen skal være drivverdig over tid.

 

Det anføres at skattekontorets standpunkt om at Klager ikke driver virksomhet må medføre at selskapet heller ikke driver virksomhet i overskuddsår, og dermed blir ikke inntekten skattepliktig. Klager mener at det ikke kan være slik at Klager driver virksomhet i overskuddsår men ikke i underskuddsår. Det bes om skattemyndighetenes syn på dette.

 

Angående tidsperspektivet bemerker klager at gården var sterkt nedslitt da den ble overtatt i 2006. Det var nødvendig å bruke betydelige beløp på vedlikehold og påkostninger for å sette gården i drivverdig stand. Dette medfører nødvendigvis et langsiktig tidsperspektiv, hvilket er vanlig innenfor jordbruk. Også her vises til Kiønigdommen, hvor virksomheten hadde pågått i åtte år uten overskudd, og likevel kunne man ikke konkludere med at det ikke var næringsvirksomhet.

 

Videre mener klager at det ikke er relevant når skattekontoret i sitt vedtak har argumentert med at Klager ikke har holdt seg til den opprinnelige planen for driften, slik denne fremkommer i årsregnskapet for 2006. Det er ikke hvorvidt man har gjennomført planene som er avgjørende, men om driften faktisk er egnet til å gi overskudd. Det er åpenbart anledning til å endre planene underveis, tilpasse driften til endrede forutsetninger og vurderinger.

 

Etter klagers oppfatning bærer vedtaket preg av at skattekontoret primært ser hen til at det har vært underskudd de siste åtte årene. Dette er feil vurderingstema. Spørsmålet er om virksomheten er egnet til å gi overskudd, uavhengig av om den faktisk har gått med overskudd. I tillegg til det langsiktige tidsperspektivet man her må ha, viser klager også til at satsingen på hest opprinnelig var vel fundert, men at senere endrede forutsetninger satte en stopper for lønnsomheten. Det nevnes at ved en internasjonal araberhestutstilling i sommer gikk føllchampionatet til føllet til en av Klagers tidligere hopper. Dette viser at Klager hadde hester av tilstrekkelig kvalitet. Men så lenge prisene ligger så lavt som de har gjort etter finanskrisen, er det ikke lenger økonomisk forstandig å satse på. Klager tok konsekvensen av dette og omstilte seg ved blant annet å omdisponere ridehallen til sau, verksted og lagerplass for campingvogner mv.

Når skattekontoret i vedtaket trekker fram at Klager ikke har gjort noe for å bedre den økonomiske sitasjonen, viser selskapet til at man tok konsekvensen av gjeldende regelverk, og innrettet driften deretter. Når det gjelder satsing på matservering og/eller overnatting i I samt sagbruket, har Klager valgt å avvente dette. Selskapet mener det er en kommersielt forstandig avgjørelse at man satset på to områder (sau og hest) og nå satser kun på sau, samt framover også utleie av maskiner og lagringsplass. Et bredere satsingsområde innebærer at selskapet måtte ha ansatt eller leid inn arbeidskraft, noe som ville medført høyere kostnader og økt risiko.

 

Det vises til at skattekontoret har lagt vekt på at Klager ikke har utarbeidet kalkyler og at det foreligger få andre holdepunkter for selskapets vurderinger i 2006 enn årsberetningen. Klager mener skattekontoret her reduserer virksomhetskravet til et spørsmål om dokumentasjon. Klager viser til at dette er en uriktig tilnærming til problemstillingen, idet det sentrale spørsmålet er om det kan konstateres intensjon om å drive virksomhet med overskudd, og ikke hvilke regneark som kan fremlegges.

 

Etter klagers oppfatning er det en rekke momenter som viser at det har forligget intensjon om å drive gård med overskudd. Det vises til at B avsluttet sin aktive eiendomsforvaltning da gårdsdriften tiltok. Videre at da markedet for hest forsvant tok selskapet konsekvensen av dette og avviklet. Og endelig at man har nå besluttet å omdisponere ridehallen for å nyttiggjøre seg investeringen. Man har også tatt konsekvensen av tilskuddpolitikken for sau ved å ha den størrelse på besetningen som gir best økonomisk resultat.

 

Når det gjelder turisme/overnatting er det nå igangsatt arbeid med å gjøre "I" til et gjestehus med åtte soverom og diverse stuer samt stort kjøkken. Den siste hesten er nå solgt og Klager mener det er fornuftig å satse på I som alternativ.

 

Avslutningsvis knytter klager noen kommentarer til de kilder skattekontoret har vist til. Det dreier seg primært om underrettsdommer, og klager mener de gir liten veiledning i foreliggende sak. For eksempel saken inntatt i UTV-2013-1101 som gjaldt hestehold som nettopp ikke var levevei for skattyter. Klager påpeker at spørsmålet om Klager driver virksomhet må vurderes ut fra de generelle retningslinjer som Høyesterett har trukket opp, og ikke ut fra mer eller mindre relevante sammenligninger med enkelttilfeller i underrettspraksis.

 

Klager viser også til BFU 40/03, hvor Skattedirektoratet fant at selskapet drev utleievirksomhet til tross for at selskapet i foregående elleveårsperiode samlet sett hadde gått med underskudd på grunn av omfattende vedlikehold.

 

Virksomheten Klager driver på gården er egnet til å gi overskudd på sikt, noe de siste årenes økonomiske resultat også viser.

 

Som en følge av at gårdsdriften skal vurderes som én samlet virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand, vil ikke bare kostnadene til sau, men også de øvrige kostnader i virksomheten være fradragsberettiget.

 

Dersom man i klagebehandlingen likevel kommer til at det skal foretas en oppdeling av gårdsdriften slik det er gjort i endringsvedtaket, vil Klager ikke ha innvendlinger til den konkrete kostnadsfordelingen mellom sau og øvrige aktiviteter.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Innledningsvis bemerkes at skattekontoret er enig med klager i at det relevante vurderingstemaet er om virksomheten - slik den var innrettet - var egnet til å gi overskudd, i hvertfall på noe sikt. I dette ligger at det må tas hensyn til at uforutsette hendelser kan medføre at planene ikke kan gjennomføres som forutsatt. Imidlertid forutsettes det at den som driver "i næring" justerer virksomheten etter dette slik at lønnsomhet kan oppnås.

 

Klager anfører prinsipalt at gårdsdriften skal ses under ett, da alle aktivitene på gården hører naturlig sammen. I skattekontorets første vedtak ble det også forutsatt at gårdsdriften skulle ses under ett. Dette er gjort om etter en vurdering av hva som naturlig hører under næringen på C gård. Det vises til Skattedirektoratets veileder "Skatte- og avgiftsmessige forhold i hestebransjen". Her heter det blant annet at "(d)ersom driften viser at avl og oppdrett drevet i tilknytning til gårdsbruk går med underskudd og ikke viser utsikter til bedre lønnsomhet, må denne driften skilles ut som ikke-økonomisk aktivitet", se pkt 2.1.4.3. I Klager er det ikke lagt fram realistiske planer og sannsynliggjøring for at hesteoppdrettet ville kunne gi overskudd. Aktiviteten kunne synes å ha mer preg av hobby/private interesser. Skattekontoret mener derfor at hestedriften skal skilles ut og vurderes særskilt.

 

Når det gjelder sagbruket og turisme/overnatting, viser vi til at det i løpet av 13 år ikke har vært inntekter av dette. Investeringene har vært store, og til dels er disse egnet til privat bruk for bortforpakterne, som også eier og styrer Klager. Vi anser derfor dette som private aktiviteter utenom næring.

 

Klager har gjort et poeng av at man tilpasset seg endrede vilkår ved å ikke gjennomføre deler av planene. Selv med disse tiltak har virksomheten gått med betydelige underskudd. Tilpasningene har med andre ord ikke bidratt til å snu utviklingen, noe som understreker at virksomheten ikke var eller er egnet til å gi overskudd.

 

Skattekontoret har ikke redusert virksomhetsvurderingen til en øvelse i om man har gjennomført nøyaktig det man planla. Vi er enig i at dette må kunne endres over tid, nettopp for å tilpasse seg skiftende økonomiske rammer. I mangel av andre kilder til hva man tenkte da man startet driften i 2006, har skattekontoret imidlertid sett på årsberetningen. Dette for å danne seg et bilde av opplegget for driften da man startet. Når det så er gjort et poeng av at planene ikke ble gjennomført som forutsatt, må dette ses i lys av at selskapet heller ikke har skaffet seg andre, vesentlige inntektskilder.

 

Utleie av maskiner er nytt i desember 2013. At Klager søker etter nye inntektskilder i tilknytning til gården er naturlig, sett i lys av at de opprinnelige planene ikke kunne gjennomføres som forutsatt. Utleien har foreløpig skjedd i begrenset grad. Dette vil, selv om det utnyttes fullt ut, neppe bidra i stor grad til å snu utviklingen. Det vises til de beskjedne inntekter som genereres, og at det i kjent framtid ikke vil være regningssvarende å øke sauebestanden eller satse på hest på nytt. Som Klager også påpeker i klagen, vil også det å satse på sagbruket eller matservering og overnatting fra I kreve enda større kostnader i form av lønn/innleie av arbeidskraft. Dette viser at driften, slik den er lagt opp, ikke er egnet til å gi overskudd over tid.

 

I klagen er det vist til at Klager planlegger å leie ut ridehallen til vinteropplag av båter, biler mv. Skattekontoret bemerker at det er B som eier hallen, og at Klager ikke har betalt leie etter 2011. Hvis Klager skal disponere hallen til inntektsskapende utleie må det også kalkuleres med leievederlag i samsvar med markedspris til B. Ifølge takst ble leien opprinnelig satt til kr　544　000, som skulle indeksreguleres.

 

I klagen har advokat F stilt spørsmål ved om Klager vil være skatte- og avgiftspliktig i overskuddsår, men ikke i underskuddsår. Til dette bemerkes at det bare er dersom de ulike aktivitetene på gården blir drevet "i næring", at plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og skatteplikt oppstår.

Videre har advokat F etterlyst en begrunnelse for hvorfor skattekontoret ikke anser Kiønig-dommen relevant. Dette er kommentert i vedtaket (referert ovenfor angående "levevei"), men skattekontoret vil utdype dette her. Bakgrunnen for at skattekontoret ikke har ansett dommen særlig treffende er at den omhandler et tilfelle hvor gårdsdriften var "levevei" for driveren. Han hadde ikke andre inntekter. I vår sak er det Klager som driver gården, ikke B. Hvorvidt han bruker mesteparten av tiden sin på gården er, etter skattekontorets oppfatning, ikke relevant. I den grad han faktisk driver gården så gjør han det i egenskap av eier/daglig leder/ansatt i Klager, som forpakter gården. Klager er avhengig av andre inntektskilder enn gården for ikke å gå med underskudd over tid. Gårdsdriften er i praksis finansiert av de andre virksomhetsområdene til Klager. Følgelig er ikke gården Klagers "levevei".

 

Driften av gården over så lang tid er gjort mulig på grunn av Klagers andre inntektskilder. Forholdet må også ses i sammenheng med at B eier både gården og Klager. Sett under ett fra Bs ståsted er det en gunstig løsning å bygge opp gården med midler fra Klager, fremfor å gjøre det med private midler. Skattekontoret avviser ikke at det kan ha vært Bs subjektive intensjon å drive gården med overskudd. Imidlertid var ikke aktivitene med hest, turisme/overnatting samt sagbruk objektivt sett egnet til å gi overskudd. Det vises til begrunnelse ovenfor vedrørende hesteholdet hvor vi har vist forholdet mellom inntekter og kostnader, at det er en risikopreget bransje, og at hesteholdet hadde mer preg av hobby/fritid enn næring. Også når det gjelder de øvrige satsingene vises til at inntektene har uteblitt. Klager har ikke kommet i gang med disse satsingene. Det har ikke vært inntekter verken av turisme/overnatting, servering eller sagbruk gjennom hele perioden 2006 – 2013. Gården har imidlertid blitt rustet opp, noe som må ses i sammenheng med Bs private interesser som eier av eiendommen.

 

Klager har vist til Lignings-ABC og anført at det er innholdsmessig og/eller økonomisk nærhet mellom aktivitetene idet de har skjedd fra samme sted, av de samme personer og med felles regnskapsføring. Til dette bemerkes at av de momentene som er nevnt i Lignings-ABC er det flere som taler mot at aktivitene henger innholdsmessig og økonomisk sammen. Det nevnes at de ulike aktivitetene ikke har samme kundekrets, at det er ulike varer/tjenester som produseres, og at aktivitene ikke kompletterer hverandre med sikte på å gi et sammenhengende tilbud av varer/tjenetser. For eksempel er ikke lam og føll samme type vare, og de selges heller ikke til de samme kundene. Det samme vil gjelde om en sammenligner turisme/overnatting og sagbruk med noen av de andre aktivitetene. Det er dermed klart at det ikke er verken innholdsmessig eller økonomisk nærhet mellom aktivitetene. Selv om de utføres av de samme personer, på det samme stedet og til dels med de samme driftsmidlene, er det også klare ulikheter som nevnt. Vi mener derfor at det skal skilles mellom aktivitene slik det er gjort i endringsvedtaket.

Klagers kommentarer til skattekontorets innstilling

Advokat F har i brev av 18. februar 2016 kommentert skattekontorets innstilling. I kommentarene opprettholdes tidligere anførsler. Det fastholdes at gårdsvirksomheten må vurderes under ett avgifts- og skattemessig, og at hesteoppdrett ikke skal skiles ut som en egen aktivitet. Det anføres at aktivitetene knyttet til C gård – sauedrift, hesteoppdrett og utleie av maskiner mv – har vært egnet til å gi overskudd.

 

Når det gjelder hesteoppdrettet spesielt etterlyser Klager en begrunnelse for at dette anses å ikke være egnet til å gi overskudd, og for at det skal skilles ut til separat næringsvurdering. Det er vanskelig å forstå skattekontorets begrunnelse for å anse hesteoppdrettet som hobby. Klager antar at dette er utelukkende fordi hesteoppdrettet har gått med underskudd. Årsaken til at det ble underskudd er imidlertid at finanskrisen kom, og markedet Klager siktet seg inn på derfor forsvant. Det som opprinnelig fremsto som en potensielt lukrativ bransje endret fullstendig karakter. Dette var ikke påregnelig for Klager ved oppstarten. Det vises til vedlagt bekreftelse fra J, eier av stutteriet Selskap 4, mestvinnende innen araberhest i Norge de siste 10 år. Det var på dette stutteriet Klagers hester ble trent. Dette viser at Klager satset på hester av høy kvalitet. Med hester at slik kvalitet og slik de ble trent var det ifølge J all grunn til å forvente overskudd. Oppdrettet var dermed, fram til finanskrisen innstrådte, egnet til å gi overskudd.

 

Når det gjelder sagbruk og turisme/overnatting (I) bekreftes at det ikke har vært inntekter fra dette. Men dette skyldes at Klager valgte å satse på sau og hest innledningsvis. Det er først nå nylig, etter at hesteoppdrettet endelig ble avsluttet, at Klager har undersøkt mulighetene for å få i gang I. Det er ikke riktig, som skattekontoret skriver, at investeringene i kontrollperioden knyttet til sagbruket og I har vært store. De store investeringene har vært knyttet til driftsbygninger og jordvei samt anskaffelse av maskiner, alt sammen knyttet til sau og hest.

 

Endelig bemerkes at det ikke stemmer at tiltak og tilpasninger som Klager har gjort ikke har gitt seg utslag i økte inntekter. Gården går nå med overskudd, og har gjort det de siste to år, og utsiktene til større overskudd fremover er gode.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer

Når det gjelder valget om å skille ut hesteoppdrett for egen vurdering i forhold til næringsvilkårene, vises til Skattedirektoratets veileder som vi har referert ovenfor på side 17, hvoretter hestedriften skal skilles ut hvis den ikke viser utsikter til bedre lønnsomhet.

 

I kommentarene er det anført at kostnader knyttet til I og sagbruket viser fordelingen mellom henholdsvis sau, hest og "annet" som skattekontoret og Klager gjorde i fellesskap at det under posten "annet" har vært kostnader på kr 1 949 922 i kontrollperioden. De største postene blant disse kostnadene finnes på konto 6471 "Leie av bygninger, jord og beiter", 6520 "Inventar og utstyr gårdsdrift", 6601 "Reparasjon og vedlikehold av driftsbygninger", 6629 "drift og vedlikehold andre maskiner". Dette er den andelen av disse konti i regnskapet som ikke er henført til sau og hest. Skattekontoret antar derfor at dette i stor grad har tilknytning til I og sagbruket, selv om beløpenes størrelse er skjønnsmessige da fordelingen er gjort i ettertid. I tillegg er det ført to egne poster på henholdsvis "C sag" kr 90 886 og "I" kr 125 372 fra før avdelingsregnskap jordbruk ble innført i 2006.

 

Klager har endelig anført at det er feil at de tilpasninger Klager har gjort ikke har snudd den negative økonomiske utviklingen. Skattekontoret erkjenner at gårdsdriften de siste årene, etter kontrollperioden, har hatt et forsiktig positivt resultat. Dette gjelder imidlertid i hovedsak sauedriften, som skattekontoret nå har akseptert som virksomhet, og ikke hesteoppdrettet, sagbruket og turisme-/overnattingsvirksomheten.

Forøvrig viser vi til vurderingen ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig i innstillingen.

Kommentar: Tilleggsavgift ikke omtalt i vedtaket. Burde vært konkret begrunnet, for ikke å fremstå som i strid med likhetsprinsippet."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.