Lovhenvisninger:
skatteloven § 9‑3  

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak opplyst følgende om saksforholdet:

«På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A og B sammen har eid bolig i [adr1], gårdsnummer [...], bruksnummer [...] i [by1] kommune siden [dd]. august 2010.

De to skattepliktige flyttet i mai 2010 til en leid hybel sammen. På bakgrunn av forhold [...] oppsto det behov for å anskaffe egen bolig snarest mulig.

Innsender opplyser at de skattepliktige kjøpte boligen i [adr1] den [dd]. juni 2010 med overtakelse [dd]. august 2010. De meldte flytting og startet innflyttingsprosessen. Skattepliktige hadde på tidspunktet for kjøp av boligen i [adr1] ikke jobb i [by1}, men fikk den [dd]. august 2010 tilbud om stilling som «[...]prest» i [sted1] bispedømme og tiltrådte denne stillingen fra og med [dd]. september 2010. Med bakgrunn i at stillingen som prest forutsatte boplikt, måtte skattepliktige med familie bosette seg i presteboligen i [adr2] og kunne ikke fortsette innflyttingen i [adr1]. Eiendommen i [adr2] ligger ca. 2,5 kilometer fra boligen i [adr1], men siden boligen i [adr2] med tilhørende boplikt var en del av skattepliktiges arbeids- og lønnsvilkår var flytting en forutsetning for å bli ansatt. Selv om det er forholdsvis kort avstand mellom boligene, så sogner eiendommene til forskjellige skolekretser.

Høsten 2015 ble selve boplikten for prester opphevet, men skattepliktige har som ansatt fortsatt hatt borett i boligen. Boligen har derfor vært en del av skattepliktiges arbeids- og lønnsvilkår også etter at selve boplikten opphørte.

Skattepliktige arbeider i hovedsak med arbeidssted i [by1], C, men har i løpet av de ti årene som prest også gjort tjeneste i et noe større område, D.

Skattepliktige har tilgang til kontor i menigheten, men har, både før og etter at boplikten ble opphevet, hatt flere samlinger og møter i presteboligen i løpet av de ti årene skattepliktig har arbeidet som prest og bodd i presteboligen. Skattepliktige bruker også et rom i presteboligen som kontor, da det er en god del arbeid som må påregnes både i og utenom vanlig arbeidstid. Prestetjenesten er av natur noe spredt ut, både i tid og rom. Når en skal reise mye rundt i nærområdet er det viktig å ikke bare ha et fysisk kontor på menighetskontoret, men også fleksibilitet ved å kunne arbeide godt hjemmefra.

Boligen i [adr1] er ikke like godt egnet til dette, både fordi den er noe mindre, og fordi den har andre romløsninger.

Mens skattepliktige har arbeidet som prest og bodd i presteboligen, så har boligen i [adr1] vært utleid, og er fremdeles leid ut.

Da boplikten ble opphevet 1. september 2015 ble det satt i gang flere prosesser både fra arbeidsgivere og myndigheter for å gjøre overgangen til nytt system håndterlig. Endringen hadde stor betydning for de ansattes økonomiske situasjon; herunder deres arbeids- og boforhold. I denne prosessen så ble det vedtatt at en del av de kommunale presteboligene kunne bli solgt til ansatt prest til takst. Skattepliktige undersøkte i den forbindelse mulighetene til å få kjøpt eiendommen av kommunen. Kommunen brukte lang tid på å få taksert eiendommen, og skattepliktige innhentet derfor en egen takst for i det hele tatt se om det ville være økonomisk mulig å kjøpe eiendommen. Når kommunen hadde fått taksert eiendommen så skilte det ca. 1,5 millioner på de to takstene. Skattepliktige forsøkte da å få til en dialog, men kommunen besvarte ikke henvendelsene på tross av at de lovet å gi tilbakemelding. Saken ble avsluttet fra kommunens side ved at skattepliktige fikk et brev hvor det fremkom at siden skattepliktige ikke hadde takket ja innen fristen så ble det ikke noe salg.

Kommunen har i ettertid erkjent at det var flere feil ved saksbehandlingen, og de har nå på nytt sagt seg villige til å selge presteboligen. Før skattepliktige tar stilling til om skattepliktig og ektefellen har mulighet til å kjøpe presteboligen, så er de avhengig av å få avklart om et mulig fremtidig salg av eiendommen i [adr1] vil utløse beskatning, eller om eiendommen kan selges skattefritt med grunnlag i reglene om brukshindring.

På bakgrunn av faktum presentert ovenfor ønsker den skattepliktige en avklaring på hvorvidt den skattepliktige kan selge eiendommen i [adr1], [...] uten gevinstbeskatning med hjemmel i skatteloven § 9‑3 andre ledd.

I bindende forhåndsuttalelse datert 27. juli 2021 kom skatteetaten frem til at innsenders planlagte salg av eiendommen [adr1] i [by1] vil være skattepliktig etter skatteloven § 5‑1 andre ledd. Det foreligger ikke gyldig brukshindring etter skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav b) ved å bo i arbeidsgiverfinansiert bolig uten boplikt på bakgrunn av tidligere boplikt.

Den 6. september 2021 klagde den skattepliktige på avgitt bindende forhåndsuttalelse.

Skattekontorets uttalelse ble oversendt sekretariatet den 16. september 2021.

Sekretariatets innstilling ble sendt innsenderen til partsinnsyn den 11. oktober 2021. Innsenderen har ikke kommet med merknader til innstillingen. 

Skattepliktiges anførsler

Innsender viser til brev datert 7. juli 2021 med anmodning om bindende forhåndsuttalelse, og bindende forhåndsuttalelse datert 27. juli 2021, og klager på Skatteetatens konklusjon i saken. Skatteetaten konkluderte i forhåndsuttalelsen med at det forelå brukshindring i perioden 2010 til 2015 på grunn av boplikten, men at brukshindringen opphørte da det ikke lenger var boplikt. Innsenderen mener brukshindringen bestod også etter 2015.

I klagen fremheves følgende:

Et eventuelt salg av [adr1] var betinget av at de fikk kjøpt [adr2] av kommunen. Kjøpet lot seg ikke gjennomføre på grunn av forhold på kommunens hånd og som innsender ikke hadde rådighet over.

Det er å anse som en psykososial belastning for familien generelt og jentene spesielt. Innsenderen ønsker derfor å unngå dette. Dette menes å kunne forstås som «lignende grunner» beskrevet i Skatte-ABC 2021. De ønsket ikke å flytte barna fra barndomshjemmet sitt og nabolaget de er vokst opp i. De ønsket å få muligheten til å eie boligen familien har bodd i siden 2010 og gjøre barndomshjemmet deres virkelig deres.

Boligen i [adr1] ble ikke ervervet kun for å selge med fordel/gevinst.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelse:

«Bindende forhåndsuttalelse ble avgitt 27.07.2021. Klage over bindende forhåndsuttalelse ble mottatt den 06.09.2021. Klagen er mottatt innenfor klagefrist, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd.

Klagen oppfyller de kravene som fremgår av skatteforvaltningsloven § 13‑5 om klagens form og innhold.

Det er ikke beskrevet nytt faktum av betydning i klageomgangen.

Skatteetaten bemerker at (slikt) økonomisk tap ved forhold på kommunens side eventuelt må fremsettes som skadeerstatningskrav mot kommunen og Skatteetaten kan ikke se at dette skal påvirke fortolkningen av skattereglene. Dette er uansett ikke forhold som har hindret skattepliktige fra å flytte tilbake til boligen, altså ingen brukshindring av den opprinnelige boligen. Tvert imot har dette skapt et skatterettslig hinder som angivelig hindrer dem økonomisk ifra å kjøpe presteboligen fra kommunen. Dette synes nærmest å være det motsatte av en brukshindring av boligen de ønsker å selge.

Videre anføres det at skattepliktiges barn må bytte skole som følge av at boligen som er lokalisert 2,5 kilometer unna tilhører en annen skolekrets og at dette utgjør en psykososial belastning som må subsumeres under helsemessige og «lignende grunner» i skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav b).

Klager har dessuten vist til lovens forarbeider, som også er behandlet i den avgitte bindende forhåndsuttalelsen, og poengtert at boligen ikke ble kjøpt i spekulasjonsøyemed og at dette bygger oppunder at det foreligger en brukshindring etter alternativet «lignende grunner».

Skatteetaten kan ikke se at det finnes juridiske holdepunkter for at barns skolebytte skal føre til at skattepliktige er hindret fra å flytte tilbake og bruke sin egen bolig. Både fysisk og psykisk sykdom kan føre til brukshindring etter gjeldende praksis, men det kan neppe sies å foreligge en sykdom her ut ifra det beskrevne faktum. Det finnes derfor ikke grunnlag for å gå inn på en vurdering av om skolebytte vil utløse en slik sykdom som kan danne grunnlag for brukshindring.

Videre finnes det ikke juridiske holdepunkter for at rimelighetsbetraktninger av denne typen i seg selv skal føre til at det foreligger en brukshindring, eller at dette skal føre til en utvidende eller analogisk fortolkning av skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav b). Dette er allerede tilstrekkelig behandlet i den avgitte bindende forhåndsuttalelsen hvor det fremheves at skattefritak må ha hjemmel i lov.

Skatteetaten kan ikke se at det foreligger anførsler som skal endre resultatet som er i tråd med gjeldende praksis og har god forankring i lovens ordlyd og øvrig rettskildebilde.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Skattekontoret avga bindende forhåndsuttalelse 27. juli 2021. Klage ble inngitt 6. september 2021. Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4, og er dermed overholdt.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Nedenfor følger en kort gjennomgang av sakens faktiske side, samt en nærmere begrunnelse for sekretariatets standpunkt.

Saken gjelder klage på bindende forhåndsuttalelse (heretter BFU), og sekretariatet gjør for ordens skyld oppmerksom på at en ikke tar stilling til andre skattespørsmål eller problemstillinger som kan oppstå i relasjon til den skisserte transaksjonen. Når det gjelder det nærmere omfanget og virkningen av en endelig avgitt forhåndsuttalelse viser sekretariatet til skattekontorets BFU datert 27. juli 2021 på side 1 og følgende under overskriften «Generelt om ordning med bindende forhåndsuttalelser»

Med utgangspunkt i innsenders klage, samt anmodning om bindende forhåndsuttalelse, blir det sentrale spørsmålet i denne saken om innsenderen og ektefellen kan anses å ha opptjent botid i [adr1] ved at det foreligger brukshindring.

Sakens materielle side

Realisasjon av egen bolig er med hjemmel i skatteloven § 9‑3 andre ledd bokstav a) og b) fritatt for gevinstbeskatning dersom eieren har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjon. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid brukshindringen foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen.

I perioden frem til 1. september 2015 bodde ekteparet i presteboligen i [adr2] grunnet boplikt. Det er ikke omtvistet at det foreligger brukshindring så lenge det var boplikt i presteboligen.

Når boplikten er opphørt er det ikke lenger noe som er til hinder for at ekteparet kan flytte tilbake til [adr1]. Videre må det vurderes om det allikevel kan være brukshindring etter § 9‑3 (2) b, på grunn av arbeid. Vurderingen blir om det er noe med arbeidet som gjør at de ikke kan bo i [adr1].

Det er anført at [adr2] er av en slik størrelse at det kan holdes møter i boligen og den kan brukes som hjemmekontor i motsetning til [adr1]. Vi kan ikke se at arbeidsgiver har satt dette (størrelsen) som betingelse ved valg av bosted etter at boplikten opphørte. Dette er derfor ikke til hinder for at [adr1] kan brukes av innsenderen. Dette er derfor ikke en brukshindring. Det er notert at avstanden fra begge boligene til arbeidsstedet er lik, og sekretariatet kan derfor ikke se noen momenter som taler for at det er på grunn av arbeid at innsenderen ikke kan bo i [adr1].

Det må videre vurderes om det etter påstand fra innsenderen foreligger andre grunner til at det foreligger brukshindring. Herunder helsemessige eller lignende grunner. Det sies at det å flytte vekk fra [adr2] vil være en psykososial belastning for barna. I vurdering av brukshindring er det forholdene ved [adr1] som skal vurderes. Det er ikke opplyst at det er problematisk å flytte tilbake til denne boligen. Sekretariatet kan derfor ikke se at det foreligger brukshindring av helsemessige årsaker.

I klagen ble det gjentatt at salg av [adr1] var betinget av at de fikk kjøpt [adr2] av kommunen. Innsender hadde ikke rådighet over kommunens behandling av saken. Både tiden saken tok og første konklusjon om at kjøpet av [adr2] ikke kunne la seg gjennomføre. Kommunens behandling av saken vil være en kjøpshindring av [adr2] som igjen vil medføre en økonomisk salgshindring av [adr1] for eierene. Utfordringer med kjøp av [adr2] vil isolert sett ikke utgjøre noe brukshindring for [adr1]. Uansett vil ikke en salgshindring være en brukshindring.

Det er også anført at det vanskelig kan argumenteres for at boligen i [adr1] ble ervervet kun for å kunne selge med fordel/gevinst. Det er ikke nødvendig å vurdere hensikten med kjøpet ettersom det ikke er et vilkår for skatteplikt. Hovedregelen er at realisasjon av bolig er skattepliktig.

Sekretariatet har kommet til at innsenderen ikke var forhindret fra å flytte tilbake til [adr1], verken av arbeidsmessige eller helsemessige grunner. Det forelå ikke en kvalifisert brukshindring som vil erstatte botidskravet i skatteloven § 9‑3 (2) b.

 

Sekretariatets forslag til konklusjon

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 15.12.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        Marianne Husby, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

 

[...]

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skattepliktige ga en muntlig redegjørelse for de faktiske forhold og sine anførsler via Teams.

Nemnda drøftet deretter saken. Den finner at de forholdene som skattepliktige har redegjort for etter opphør av boplikten for prester i 2015, verken enkeltvis eller samlet kan anses å være brukshindringer til eiendommen [adr1] i [by1] i henhold til skatteloven § 9‑3 (2) bokstav b.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                        k o n k l u s j o n :

 

Klagen tas ikke til følge.