Important information

This page is not available in English.

Skatteklagenemnda

Etterberegning av inngående merverdiavgift ved anskaffelse av to snøscootere når skattepliktige allerede er i besittelse av en snøscooter. Tilleggsskatt.

  • Published:
  • Avgitt: 27 November 2018
Whole serial number Alminnelig avdeling 01 NS 145/2018

Saken gjelder spørsmål om vilkårene for å tilbakeføre inngående merverdiavgift er tilstede, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 annet ledd. Saken reiser også spørsmål om det er grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Omtvistet beløp er kr 49 959, hvorav tilleggsskatt utgjør kr 8 326.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger: merverdiavgiftsloven § 8-1, § 8-4, merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 (2), skatteforvaltningsloven § 14-3 - § 14-5.

Saken gjelder

Saken gjelder spørsmål om vilkårene for å tilbakeføre inngående merverdiavgift er tilstede, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 annet ledd. Saken reiser også spørsmål om det er grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Omtvistet beløp er kr 49 959, hvorav tilleggsskatt utgjør kr 8 326.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Selskapet A AS er registrert med næringskode 01.490 Husdyrhold ellers. Formålet til selskapet er kjøp og salg av rein og [...]. Selskapet er registrert med meldingsplikt fra og med 5. termin 2016.

Skattekontoret mottok den 09.10.2017 skattemelding for merverdiavgift (mva-melding) for 4. termin 2017. Mva-meldingen viste kr 122 576 i merverdiavgift til gode. I merknadsfeltet på meldingen stod det:

«Selskapet har foretatt investeringer og markedsføringstiltak».

Skattekontoret varslet avgrenset kontroll av mva-meldingen ved brev av 03.11.2017. Etter skattekontoret purret på informasjon bedt om i varselet, mottok skattekontoret den 15.12.2017 tilleggsinformasjon.

Skattekontoret varslet i brev av 21.02.2018 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift og ileggelse av tilleggsskatt med 20 %. Frist for å komme med bemerkninger ble satt til 14.03.2018. Tilsvar ble mottatt 23.02.2018.

Hovedboken til selskapet viste at det er fradragsført inngående merverdiavgift for to snøscootere i tillegg til fradrag for inngående merverdiavgift på konto 6441, med bilag nummer IF263 for en leaset snøscooter. Dette gjelder snøscootere anskaffet henholdsvis 01.03.2017 og 02.03.2017, med bilagsnummer D360 og IF 354. I følge konto 2720 er det krevd fradrag for inngående avgift med kr 20 676 og kr 20 957.

Ved vedtak av 06.03.2018 tilbakeførte skattekontoret inngående merverdiavgift med kr 41 633 som følge av at selskapet hadde fradragsført inngående merverdiavgift for flere snøscootere enn hva loven gir adgang til. Det ble også ilagt tilleggsskatt med kr 8 326 som utgjør 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd.

Vedtaket ble påklaget av skattepliktige ved brev av 13.03.2018."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 30. mai 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 17. oktober 2018. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige (klager) har fremsatt en klage med flere anførsler.

Klager viser i hovedsak til:

  1. At snøscooter er et essensielt redskap i driften, og at denne er nødvendig for å skaffe til veie råvarer (reinsdyr). Dette fordi selskapets ansatte er nødt å møte leverandørene ved reingjerdene på vidda med enten ATV eller snøscooter. Videre vises det til at handel med rein veldig ofte krever personlig oppmøte. For at selskapets ansatte skal rekke å forflytte seg over hele regionen under sesongen er selskapet avhengig av flere kjøretøy. Klager anfører derfor at selskapet har et særlig godt begrunnet behov for dette redskapet.
  2. At selskapet er forpliktet til å etterleve de krav til arbeidsplassen som følger av arbeidsmiljøloven § 4-4. Herunder viser klager til at snøscooter er nødvendig for at de ansatte kan ferdes trygt i de klimatiske forholdene på [sted]. I tillegg anføres at det er ikke praktisk mulig å gjennomføre arbeidet med å slepe nødvendig utstyr som telt, lavvo, eller gumpi uten bruk av snøscooter. Klager ber skattekontoret ta hensyn til selskapets behov og kravene som følger av § 4-4- i arbeidsmiljøloven.
  3. At leasing av snøscooter [...] med bilag nummer IF263 var kortvarig, og ikke økonomisk lønnsom. Selskapet har derfor avsluttet leasingen av denne snøscooteren. Selskapet viser til at inngående merverdiavgift kun ble fradragsført i den perioden den var leaset, og det var over veldig kort tid.
  4. At snøscootere som benyttes i næring har unormalt høy slitasje, og må skiftes ut oftere. Dette fordi det også kjøres utenfor merkede løyper etter dispensasjon, og at terrenget utenfor løypene er vanskelig og medfører økt slitasje, langt over det som følger av normal bruk. Dette dekkes ikke av forsikring og anses for å være en driftskostnad. Det anføres at det som er forretningsmessig fornuftig bør tas hensyn til av skatteetaten.
  5. At andre aktører i bransjen ikke har opplevd at de ikke kan fradragsføre kostnader til snøscooter.
  6. At snøscooteren som er kjøpt og benyttet til premiering i hovedsak er benyttet til inntekts ervervelse, og sikring av tilgang på råvarer til produksjon. Klager viser til at «lotteriet» har hatt svært god effekt for selskapet sett fra et markedsføringsperspektiv.
  7. At snøscooterne er benyttet til avgiftsbelagt inntekts ervervelse. Herunder vises til at selskapet leieslakter og leieproduserer reinkjøtt for reineiere, og at selskapet da selger varer/tjenester til reineierne som er avgiftsbelagt.

Videre vises til at myndighetene (Landbruksdirektoratet – avdeling for reindrift) deler selskapets syn i at kostnader tilknyttet drift skal presenteres i ressursregnskapet for reindrift. I tillegg betaler selskapet merverdiavgift ved kjøp av rein til produksjon. Selskapet mener derfor at kjøretøyene benyttes til inntektservervelse.

Det anføres også at snøscooterne har en naturlig og nær tilknytning til selskapets avgiftspliktige omsetning, at den er en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige varer og tjenester, og at de er relevante for virksomhetens omsetning.

Klager ber om at saken vurderes på fremlagt grunnlag og at det tas hensyn til selskapets behov, og selskapets posisjon i det samiske samfunnet."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Prosessuelle forhold
Fristen for å klage på vedtak om skattefastsetting og tilleggsskatt er seks uker etter skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets vedtak retter seg mot den skattepliktige, og han har dermed klageadgang, jf. skatteforvaltningsloven § 13-1. Klagen oppfyller forøvrig lovens krav inntatt i skatteforvaltningsloven § 13-5, og tas med dette opp til behandling. Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3. Med skatt menes også merverdiavgift.

Skattekontoret legger til grunn at klager har påklaget fastsettelsen av tilbakeføring av inngående merverdiavgift og ileggelse av tilleggsskatt. Skattekontorets endringsadgang anses ikke for omtvistet.

Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Skattekontoret og selskapet er enige om at snøscooterne er til bruk i virksomheten.

Det fremkommer av merverdiavgiftsloven § 8-4 at fradragsretten ikke omfatter inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. I henhold til merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav c er beltemotorsykkel å anse som et personkjøretøy.

Unntak fra dette følger likevel av merverdiavgiftsloven § 1-3 annet ledd bokstav a, jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 andre ledd, som stadfester at et avgiftssubjekt til enhver tid kan eie én beltemotorsykkel uten at denne anses som personkjøretøy. Som følge av dette er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader for flere enn én snøscooter av gangen.

Det følger videre av merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 annet ledd siste punktum at ny beltemotorsykkel tidligst kan anskaffes etter 24 måneder med mindre den er blitt kondemnert.

Skattekontoret har lagt til grunn at selskapet i januar 2017 leaset en snøscooter. Det vises til konto 6441, med bilag nummer IF263. Fradragsretten er således avskåret for flere snøscootere jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 andre ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4.

Selskapet har likevel fradragsført inngående merverdiavgift for ytterligere to snøscootere. Dette gjelder snøscootere anskaffet henholdsvis 01.03.2017 og 02.03.2017, med bilagsnummer D360 og IF 354. I følge konto 2720 er det krevd fradrag for inngående avgift med kr 20 676 og kr 20 957.

Skattekontoret har fattet vedtak om tilbakeføring av inngående avgift med kr 41 633 (20 676 + 20 957).

Skattekontoret har i vedtaket begrunnet tilbakeføring av inngående merverdiavgift for den tredje snøscooteren (med bilagsnummer D360) med henvisning til merverdiavgiftsloven § 8-3. Det følger av bestemmelsen at fradragsretten for inngående merverdiavgift ytterligere er avskåret for gaver og varer, og tjenester til utdeling i reklameøyemed når verdien ikke er bagatellmessig.

Skattekontoret viser til at selskapet har forklart at denne snøscooteren er anskaffet og benyttet som premie i forbindelse med «scooterlotteriet». Herunder at lotteriet er en god måte å markedsføre A AS på og at tiltaket har en betydelig markedsføringseffekt.

Etter dette anser skattekontoret det som klart at denne snøscooteren er å anse som en vare som er utdelt i reklameøyemed. Da verdien ikke er bagatellmessig er også fradragsretten avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-3.

Fradrag for snøscooter med bilagsnummer D360 er følgelig avskåret etter både merverdiavgiftsloven §§ 8-3 og 8-4, jf. § 1-3, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 annet ledd.

Klager har anført at snøscooterne har en naturlig og nær tilknytning til selskapets avgiftspliktige omsetning, at den er en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige varer og tjenester, og at de er relevante for virksomhetens omsetning. Skattekontoret er enig med klager i dette, men viser til at dette er momenter som vektlegges i vurderingen av fradragsrett etter hovedregelen om fradrag i merverdiavgiftsloven § 8-1. Da fradrag er tilbakeført med hjemmel i § 8-4 som er en unntaksbestemmelse i forhold til hovedregelen i § 8-1 kan ikke anførselen føre frem.

Skattekontoret har ikke hjemmel i norsk lovgivning til å innvilge fradragsrett i større utstrekning enn hva merverdiavgiftsloven gir adgang til. De nevnte bestemmelser gir ingen rom for rimelighetsbetraktninger, forretningsmessige hensyn, eller behovsprøving ut i fra den enkelte virksomhets drift eller lignende. Klagers anførsel om at snøscooterne er essensielle redskap i driften, og at de er nødvendig for å skaffe til veie råvarer (reinsdyr) vil derfor ikke kunne medføre en endring av vedtaket om tilbakeføring.

Det samme gjelder fremsatte anførsler om at selskapet er forpliktet til å etterleve de krav til arbeidsplassen som følger av arbeidsmiljøloven. Skattekontorets oppgave er å forvalte merverdiavgiftsloven og i den grad andre lover stiller krav til virksomheten som medfører kostnader er det ikke noe skattekontoret kan ta hensyn til jf. ovenfor. Snøscootere utover den ene som kan fradragsføres kan vel være påkrevet i driften av selskapet, men inngående merverdiavgift må da anses som en driftskostnad i sin helhet. Dersom skattepliktige ikke synes dette er rimelig må dette tas via politiske kanaler ved å arbeide for en regelendring.

Skattekontoret viser til at fradrag for ny snøscooter først kan foretas etter 24 måneder med mindre den som er fradragsført er kondemnert jf. ovenfor om § 1-3-1 annet ledd annet punktum. Klager har vist til at leasing av snøscooter CW1056 Ski-Doo med bilag nummer IF263 ikke økonomisk lønnsom og ble derfor avsluttet etter kort tid. Selskapet viser til at inngående merverdiavgift kun ble fradragsført i den perioden den var leaset, og det var over veldig kort tid. Skattekontoret legger derfor til grunn at den aktuelle snøscooteren ikke var kondemnert og at fradragsrett ikke følger av merverdiavgiftsforskriften §1-3-1 annet ledd annet punktum. Hvorvidt klager må vente til det har gått 24 måneder fra avsluttet leasing før det kan fradragsføres inngående avgift på ny snøscooter har ikke skattekontoret tatt stilling til.

Klager har videre anført at skattekontoret må ta hensyn til det som er forretningsmessig begrunnede disposisjoner i selskapet. Herunder viser de til at snøscootere som benyttes i næring har unormalt høy slitasje, og må skiftes ut oftere Som vist til ovenfor har ikke skattekontoret hjemmel til å vektlegge slike hensyn.

Klager har også anført at «andre aktører i bransjen ikke har opplevd at de ikke kan fradragsføre kostnader til snøscooter». Skattekontoret må som utgangspunkt legge til grunn at aktørene forholder seg til regelverket. Vi bemerker for øvrig at hvordan andre aktører behandler sin omsetning ikke har relevans i denne saken.

Det er også fremsatt anførsel om at premiesnøscooteren i hovedsak er benyttet til inntekts ervervelse, og sikring av tilgang på råvarer til produksjon. Her viser vi til at § 8-3 i merverdiavgiftsloven er klar og at fradrag ikke innrømmes for varer benyttet til markedsføring. Hvorvidt premien er anskaffet og benyttet for å skaffe selskapet inntekt har ikke relevans ved vurderingen etter § 8-3.

Det bemerkes videre at samtlige personkjøretøy som er benyttet i selskapets omsetning av [...] rein anses av skattekontoret å være relevant for virksomheten, og benyttet til avgiftspliktig omsetning av varer/tjenester. Klagers anførsler om at snøscooterne er benyttet til avgiftsbelagt inntekts ervervelse vil imidlertid ikke ha innvirkning på vedtaket, all den tid det ikke er relevant i vurderingen jf. redegjørelsen ovenfor.

Klager ber om at saken vurderes på fremlagt grunnlag og at det tas hensyn til selskapets behov, og selskapets posisjon i det samiske samfunnet. Som redegjørelsen viser kan ikke slike hensyn få vekt i vurdering om fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-4, jf. § 1-3 jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1.

Fremsatte anførsler medfører ingen endring av vedtak om tilbakeføring.

Tilleggsskatt

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 skal skattepliktige som har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.

Utgangspunktet for vurderingen er om den skattepliktige har gitt de opplysninger som man ut fra en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Det vises her til skatteforvaltningsloven § 8-1 om at den som skal levere skattemelding mv. "... skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil”. Foruten at skattepliktige i skattemeldingen skal fylle ut aktuelle poster, skal han i skattemeldingen også gi andre opplysninger som har betydning for fastsetting av merverdiavgift, jf. § 8-3 første ledd.

Opplysningssvikten må gjelde de faktiske forholdene i saken. En uriktig forståelse av skattereglene anses ikke som opplysningssvikt, så lenge det er redegjort for problemstillingen i mva-meldingen eller vedlegg til denne slik at skattemyndighetene selv kan foreta en vurdering. I dette tilfellet er det ikke redegjort for problemstillingen i mva-meldingen eller vedlegg til denne.

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene. Opplysningene vil også være uriktige/ufullstendige når den skattepliktige gir et fordreid eller mangelfullt bilde av de underliggende realitetene, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Skattepliktige anses å ha gitt ufullstendige opplysninger dersom han ikke har gitt de opplysningene som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

For å ilegge tilleggsskatt etter § 14-3 må det være klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene som den skattepliktige har gitt, er uriktige eller ufullstendige. De uriktige eller ufullstendige opplysningene må kunne ha ført til at den skattepliktige har oppnådd skattemessige fordeler. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Dette er et sterkere beviskrav enn hva som ellers gjelder der en skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig ut fra opplysningene i saken.

Vurderingen av om vilkårene i § 14-3 er oppfylt, er tilnærmet objektiv. De mer subjektive betraktninger som kan frita for tilleggsskatt er ment ivaretatt gjennom skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd, jf. § 14-4.

Kontrollen har avdekket at skattepliktige har krevd fradrag for inngående avgift med et for høyt beløp med kr 41 633. Merverdiavgiftsloven § 8-3, forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 andre ledd, samt skatteforvaltningsloven § 8-3 er dermed overtrådt.

På bakgrunn av ovennevnte finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene og at dette kunne føre til skattemessige fordeler. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er derfor til stede.

Videre finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige gjennom de uriktige eller ufullstendige opplysningene i sin skattemelding for merverdiavgift, har krevd fradrag for inngående avgift med et for høyt beløp med kr 41 633.

Unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Tilleggsskatt skal heller ikke fastsettes hvis opplysningssvikten skyldes noen av de særskilte forholdene som er nevnt i § 14-4.

Det er i utgangspunktet den skattepliktige som må sannsynliggjøre at det foreligger unnskyldelige forhold. Skattemyndighetene har likevel en selvstendig plikt til å vurdere om dette foreligger. Den skattepliktige har ikke påberopt seg unnskyldelige forhold som tilsier unntak fra tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-4.

Den skattepliktige er også ansvarlig for medhjelpers handlinger.

Konklusjon

Skattekontoret finner at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 er oppfylt.

Skattekontoret tilrår følgende innstilling:

Klagen tas ikke til følge. Vedtaket av 06.03.2018 opprettholdes."

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon
Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og vil kun knytte noen kommentarer til enkelte vurderingsmomenter.

Etterberegning av merverdiavgift

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første punktum at det ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader vedrørende personkjøretøy. Som personkjøretøy anses også snøscooter (beltemotorsykkel), jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 første ledd bokstav c. Det er likevel adgang til å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader til anskaffelse og drift av én snøscooter for hver eier, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 annet ledd. Unntaket gjelder altså for ett kjøretøy per avgiftssubjekt og ny snøscooter kan tidligst anskaffes etter 24 måneder, med mindre snøscooteren blir kondemnert. Som følge av dette er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader for flere enn én snøscooter av gangen.

Sekretariatet bemerker at ordlyden i bestemmelsen i § 1-3-1 annet ledd sier at et avgiftssubjekt til enhver tid kan eie én snøscooter. Det kan derfor stilles spørsmål ved om fradragsretten betinger at snøscooteren eies og at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift ved leasing av snøscooter.

Sekretariatet bemerker at hovedregelen som avskjærer fradragsrett for personkjøretøy, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 første ledd, ikke gjør forskjell på anskaffelse (eie) og leie av personkjøretøy. Slik sekretariatet vurderer det vil en naturlig tolkning av unntaket i § 1-3-1 annet ledd også være at det ikke skal gjøres forskjell på om avgiftssubjektet leaser eller eier snøscooteren. Både salg og leasing (utleie) er avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Det vises i denne forbindelse til Borgarting lagmannsretts dom (LB-2003-7881 – Møller Vest AS) hvor spørsmål var om at det skulle svares avgift som ved uttak når varer og tjenester fra virksomheten brukes til personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer. Retten viste til forarbeidene Ot.prp.nr.2 (2000-2001) side 197:

"§ 22 første ledd nr 3, jf. § 14 nytt fjerde ledd avskjærer fradragsretten for inngående merverdiavgift på anskaffelse, vedlikehold, bruk (herunder leie), og drift av personkjøretøyer. Dette er en videreføring av gjeldende rett og innebærer at avgiftspliktige næringsdrivende i utgangspunktet blir belastet med merverdiavgift på alle anskaffelser knyttet til personkjøretøyer uten hensyn til bruken. Bestemmelsen gjør imidlertid unntak for personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet og for personkjøretøyer for videresalg. Dette tilsvarer rettstilstanden i dag." [Sekretariatets understreking.]

Sekretariatet viser også til at det grunnleggende hensynet bak merverdiavgiftssystemet er nøytralitetsprinsippet. Merverdiavgiften skal i minst mulig grad påvirke markedsaktørenes valg. Det betyr blant annet at næringsdrivende skal handle ut fra betraktninger om økonomisk effektivitet og ikke ut fra avgiftsmessige betraktninger. Sekretariatet kan med bakgrunn i dette ikke se at det er lovgivers intensjon å gjøre forskjell på eierskap vs. leasing med hensyn til adgangen til å fradragsføre anskaffelses- og driftskostnader tilknyttet snøscooter etter bestemmelsen i § 1-3-1 annet ledd.

I denne saken har skattepliktige leaset en snøscooter og krevd fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet denne. Fradragsretten er således avskåret for flere snøscootere jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 annet ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Til skattepliktiges anførsler om at snøscooterne har stor nytte for seg i virksomheten vil sekretariatet bemerke at bruken ikke er av betydning. Høyesterett har i en avgjørelse inntatt i Rt-1986-826 som gjelder spørsmålet om hvorvidt bruk av campingvogner – som likestilles med personkjøretøyer - gir rett til fradrag for inngående avgift når de benyttes som arbeidsbrakker, lagt til grunn at den bruk som gjøres av personkjøretøyet i det konkrete tilfellet er uten betydning for spørsmålet om det foreligger rett til fradrag eller ikke. Oppfatningen er begrunnet i kontrollhensyn og ønsket om å unngå misbruk, jf. også Aust-Agder tingretts dom (UTV-2011-1640) hvor spørsmålet gjaldt fradragsrett for firehjuls motorsykkel.

I alle tilfelle er fradragsretten avskåret for snøscooter til utdeling i reklameøyemed. jf. merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav f. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Tilleggsskatt

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

I denne saken har skattepliktige inngitt følgende merknad i mva-meldingen:

"Selskapet har foretatt investeringer og markedsføringstiltak"

Sekretariatet er enig med skattekontoret om at skattepliktige har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger i mva-meldingen for 4. termin 2017. Inngitt merknad i mva-meldingen kan ikke anses tilstrekkelig, jf. Rt-1992-1588 (Loffland) og Rt-1997-1430 (Elf). Det vises til drøftelsen ovenfor.

Sekretariatet er med dette enig med skattekontoret om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene kunne ført til en skattemessig fordel. Størrelsen på den skattemessige fordelen er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

Skattepliktige har i denne saken ikke anført at det foreligger noen unnskyldelige forhold, og sekretariatet kan heller ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i saken. Det vises til drøftelsen ovenfor.

Til støtte for vurderingen vises det til Høyesteretts avgjørelse i HR-2017-1851-A (Skårer Syd), og til HR-2016-1982-A (Norisol), som klargjør premissene for tolkning og vurdering av aktsomhetsvurderingen på merverdiavgiftsområdet – og at denne er streng.

I HR-2017-1851-A (Skårer Syd) uttales i avsnitt 63:

"Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn."

I HR-2016-1982-A (Norisol) uttales i avsnitt 53:

"Men merverdiavgiftsloven bygger på prinsippet om selvrapportering. Da er det behov for sanksjoner som er tilstrekkelig strenge til at de fremmer lovlydighet, også i de tilfellene den avgiftspliktige ikke oppnår noen fordel. Effektive sanksjoner kan redusere behovet for kontroll og annen håndheving. Det dreier seg dessuten om masseforvaltning hvor blant annet likhetshensyn kan tilsi at ikke alle individuelle forhold bør tas i betraktning ved fastsettingen av tilleggsavgiftens størrelse."

Sekretariatet mener med dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Den skattepliktige skal heller ikke ilegges tilleggsskatt dersom forholdet faller inn under et av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4.

Sekretariatet kan ikke se at det er aktuelt å anvende noen av unntakene i bestemmelsen.

Sekretariatet legger med dette til grunn at alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt skal da ilegges med 20 %, kr 8 326, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

 

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 27. november 2018 fattet slikt

                                                             v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.