Lovhenvisninger: Skattelovens § 4-1, 4-12 andre ledd og § 4-13

 

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

" Skattepliktiges egenfastsetting

Skattepliktige leverte skattemelding for inntektsåret 2016 den 28.04.2017.

Skattemeldingen viste

Personinntekt                           kr                     [...]

Alminnelig inntekt                     kr                     [...]

Netto formue                            kr                      [...]

Skattefastsettingen var i henhold til påstand.

Skatteoppgjøret for den ordinære skattefastsettingen er datert 22.06.2017.

Skattekontorets endringsfastsetting

I skattekontorets vedtak datert 05.01.2018 ble skattepliktiges formue myndighetsfastsatt.

  Ny skattefastsetting fremkom etter dette slik:

Personinntekt                           kr                     [...]

Alminnelig inntekt                     kr                     [...]

Netto formue                            kr                     [...]

Nytt skatteoppgjør i henhold til skattekontorets myndighetsfastsettelse er datert 18.01.2018.

Sakens bakgrunn

Egenfastsettingen bygde på på den skattemessige formuesverdien 1. januar i inntektsåret av skattepliktiges aksjer i org.nr. [...] A, jf. verdsettingsregelen i skatteloven (sktl.) § 4-12, 2. ledd. Skattepliktiges egenfastsetting av aksjenes formuesverdi for inntektsåret 2016 utgjorde dermed kr [...], som altså ble fastsatt som selskapets samlede skattemessige formuesverdi ved skattefastsettingen for inntektsåret 2015.

Det faktiske grunnlaget for skattekontorets endringsfastsetting var fusjonen mellom A som overtakende selskap og org.nr. [...] B som overdragende selskap. Fusjonen ble registrert i Foretaksregisteret den [...].2016 som også er å anse som det skattemessige virkningstidspunktet. Endringsfastsettingen ble gjort under henvisning til verdsettingstidspunktet som anvises i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum, nemlig 1. januar i skattefastsettingsåret. Formuesverdien i A per 1. januar 2017 var ved skattefastsettingen av selskapet for inntektsåret 2016 fastsatt til kr. [...]."

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

" I brev på vegne av skattepliktige til Skatt x datert 01.03.2018 fra advokatfullmektig C i D påklages skattekontorets myndighetsfastsetting.

Det fremsettes påstand om at skattekontorets endringsfastsetting må settes til side og at skattepliktig formue for inntektsåret 2016 skal fastsettes i henhold til skattepliktiges egenfastsetting. Det gjøres gjeldende at endringsfastsettingen mangler rettslig grunnlag og at skattekontoret derfor og med dette har overskredet sin materielle kompetanse.

Til støtte for påstanden vises til ordlyden i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum, og det gjøres gjeldende at ordlyden markerer grensene for anvendelse av aksjenes andel 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt. Det gjøres gjeldende at bestemmelsens ordlyd setter som vilkår for anvendelse av dette verdsettingstidspunktet at det ved fusjonen ble utstedt fusjonsvederlag gjennom kapitalforhøyelse. Fusjonen mellom A og B skjedde imidlertid uten noen forhøyelse av aksjekapitalen i det overtakende selskapet, følgelig skal verdsettingstidspunktet være 1. januar i inntektsåret, jf. sktl. § 4-12, 2. ledd, hevdes det.

Legalitetsprinsippet og behovet for forutsigbarhet tilsier at også disse verdsettingsreglene tolkes og anvendes i henhold til ordlyden.

Skattedirektoratets nylig inntatte anvisning for formuesfastsettelsen i Skatte-ABC 2017/18 "Aksjer – formue" kan uansett ikke hjemle skattekontorets endringsfastsetting for inntektsåret 2016. Det vil i så fall være å gi denne uttalelsen i Skatte-ABC tilbakevirkende kraft, noe det ikke er grunnlag for.

For øvrig gjøres gjeldende at uttalelsen i Skatte-ABC er i strid med en fast og langvarig fastsettingspraksis, og at den derfor ikke kan legges til grunn ved skattefastsettingen uten en klar lovhjemmel."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

" Forholdet til klagefristen

Skattekontorets endringsfastsetting er datert 05.01.2018.

Etter skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 13-4, 1. ledd er klagefristen seks uker.

Skattekontoret har gitt utsatt klagefrist til 02.03.2018.

Klagen, som er datert 01.03.2018 og registrert mottatt ved Skatt x [by] den 05.03.2018, er dermed rettidig.

Problemstilling

Saken reiser spørsmål om hvilket verdsettingstidspunkt som gjelder ved skattefastsettingen av formuesverdien av E's aksjer i org.nr. [...] A for inntektsåret 2016.

Skattekontoret er enig med skattepliktige i at det i alminnelighet gjelder et krav om lovhjemmel når skattepliktens omfang fastlegges, jf. Zimmer, Lærebok i skatterett, 5. utgave på side 46:

"Lovens ordlyd er utgangspunktet for tolkningen. Det gjelder neppe noe strengt krav om at det må foreligge klar hjemmel e.l. for skatteplikt. Etterlater lovteksten tvil, må andre rettskilder trekkes inn."

Spørsmålet om skatteplikt for aksjenes formuesverdi er imidlertid ikke omstridt i denne saken. Skatteplikten for aksjene følger av hovedregelen i skalt. § 4-1, 1. ledd som bestemmer at skattepliktiges "eiendeler med økonomisk verdi" inngår i skattepliktig formue.

Uenigheten dreier seg utelukkende om verdsettingstidspunkt for aksjene som skattepliktige eide i A per 1. januar 2017.

Verdsetting av skattepliktiges aksjer i A per 01.01.2017 til den skattemessige formuesverdien 1. januar 2016, jf. sktl. § 4-12, 2. ledd innebærer at den formue som ble overført ved overføring til A ved innfusjoneringen av org.nr. [...] B den [...] 2016 faller utenfor E's beskatningsgrunnlag for inntektsåret 2016.

Legges derimot verdien per 1. januar 2017 til grunn, jf. sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum, inngår verdien av den overførte formuesmassen i beskatningsgrunnlaget for inntektsåret 2016.

Skattekontorets lovforståelse

Skattedirektoratet har i Skatte-ABC 2017/18 «Aksjer – formue» punkt 4.5 nylig inntatt følgende presisering:

«Verdien ved inntektsårets utgang benyttes også hvor det er foretatt forenklet fusjon mellom aksjeselskaper med samme eier, jf. asl. § 13-24, selv om det ikke har skjedd noen kapitalendring.»

Skattekontoret mener at dette er en formulering og presisering av allerede gjeldende rett, og for øvrig i samsvar med verdsettingspraksis ved omvendt mor-datterfusjon, jf. nedenfor om dette.

Skattepliktiges forståelse av ordlyden i sktl. § 4-13, 1. og 2. ledd som absolutte skranker for anvendelse av av 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer, overser betydningen av at dette verdsettingstidspunktet følger av hovedregelen om verdsetting i sktl. § 4-1, 1. ledd, og videre det forhold at 1. januar i inntektsåret som verdsettingstidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer er et unntak fra hovedregelen som alene er begrunnet i praktiske hensyn.

Ordlyden

Etter ordlyden i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum skal aksjenes verdi 1. januar i skattefastsettingsåret legges til grunn ved skattefastsettingen "når "aksjekapitalen i året før skattefastsettingsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene".

Skattekontoret forstår at anvendelsen av 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt for et tilfelle som ikke fullt ut dekkes av ordlyden i bestemmelsen, vil kunne kollidere med hensynet til forutberegnelighet for skattepliktige,

Skattepliktiges forventning om en antitetisk fortolkning av sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum kan likevel ikke være avgjørende for resultatet i denne saken.

Ordlyden i sktl. § 4-13 angir ikke direkte hvilket verdsettingsgrunnlag som gjelder ved verdsettingen etter bestemmelsen. Sktl. § 4-13, 2. ledds 3. punktum "For øvrig gjelder § 4-12 andre ledd" skal derfor i første rekke henvise til det verdsettingsgrunnlag som skal anvendes for ikke-børsnoterte aksjer.

Rekkevidden av det verdsettingstidspunkt bestemmelsen anviser må i alle tilfelle fastlegges i lys av skattelovens øvrige verdsettingsregler. Bestemmelsen er i så måte et uttrykk for et noe mer vidtfavnende verdsettingsprinsipp enn det som følger direkte av ordlyden, jf. hovedregelen for verdsetting i sktl. § 4-1, 1. ledd som anviser 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt.

Hovedregel, formål og forarbeider

Hovedregelen om verdsettingstidspunkt ved formuesfastsettelsen er 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl § 4-1, 1. ledd. I henhold til denne bestemmelsen omfatter formuesskatteplikten alle eiendeler med økonomisk verdi som skattepliktige eier ved inntektsårets utgang, med mindre de er positivt unntatt.

Sktl. § 4-12, 2. ledd er i så måte unntaket fra hovedregelen vedrørende verdsettingstidspunkt, ved at ikke-børsnoterte aksjer i alminnelighet skal verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av selskapets formuesverdi per 1. januar året før skattefastsettingsåret.

Begrunnelsen for denne særregelen er praktisk fundert og viser til det forhold at at selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret som oftest enda ikke er fastsatt når aksjonærene skal levere sine skattemeldinger for inntektsåret. Derimot vil selskapets skattemessige formuesverdi for det foregående inntektsåret gjennomgående være fastsatt på dette tidspunktet.

Skulle imidlertid selskapets skattemessige formuesverdi endres i løpet av inntektsåret på grunn av verdioverføringer fra eller til aksjonærene, tilsier dette at det praktiske hensynet som begrunner unntaket om et avvikende verdsettingstidspunkt må vike for det alminnelige verdsettingstidspunktet slik dette er kommet til uttrykk både i skatteloven § 4-1, 1. ledd og § 4-13, 2. ledds 1. punktum. Dette nettopp av hensyn til målsettingen om realisering av hovedregelen om formuesskatteplikten omfang, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999 – 2000) punkt 4.4.1, hvor det om slike tilfeller heter:

"Dersom det er foretatt slike disposisjoner med utbetaling til aksjonærene, eller ved innbetaling til selskapet, antar departementet av 1. januar i ligningsåret bør videreføres som verdsettingstidspunkt for aksjene i selskapet. I disse tilfellene medfører aksjekapitalendringen at selskapets samlede, skattemessige formuesverdi endrer seg ved at det skjer en overføring av verdier fra selskap til aksjonær, eller fra aksjonær til selskap. Slike endringer i selskapets skattemessige formuesverdi bør reflekteres i formuesverdien av aksjene."

Departementet gav med dette uttrykk for at det ikke er endringen i aksjekapitalen i seg selv som er avgjørende for valg av verdisettingstidspunkt, men det forhold som en eventuell endring av aksjekapitalen springer ut fra, nemlig at selskapets egenkapital og skattemessige formuesverdi er endret som følge av verdioverføring til eller fra aksjonær i løpet av inntektsåret.

Fastsettingspraksis vedrørende omvendt mor-datterfusjon

I en uttalelse fra Skattedirektoratet av 14. april 2006 inntatt i UTV. 2006 s 1246 lar da også direktoratet lovformålet være avgjørende for valg av verdsettingstidspunkt for aksjene i det overtakende selskapet i en omvendt mor-datterfusjon.

Morselskapet var overdragende selskap i en fusjon med et heleid datterselskap. Fusjonen ble gjennomført uten forhøyelse av aksjekapitalen i datterselskapet. Skattepliktige, som eide alle aksjene i morselskapet, mottok morselskapets aksjer i datterselskapet som fusjonsvederlag.

Skattedirektoratet oppsummerte slik:

"I likhet med opptaksfusjon med økning av aksjekapitalen har selskapet gjennom fusjonen med morselskapet fått tilført formuesverdier utenfra. Dette ved at de verdier som tidligere lå i morselskapet er overført til datterselskapet. Selskapets formuesverdi er således endret som følge av fusjonen, og dette bør etter Skattedirektoratets oppfatning reflekteres i formuesverdien av aksjene, jf. forarbeidene (Ot.prp. 1999 – 2000). Direktoratet har derfor kommet til at hensynet bak bestemmelsen i sktl. § 4-13 andre ledd taler for at en også ved omvendt mor-datterfusjon legger verdien per 1. januar i ligningsåret til grunn ved formuesfastsettelsen."

 I Skatte-ABC Aksjer – formue punkt 4.4.5 heter det om verdsettelse av aksjer ved omvendt mor-datterfusjon dette:

 "Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper skal settes til aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret) når minst ett av tilfellene nedenfor har skjedd i løpet av inntektsåret:

(.................)

" Selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskriving av aksjekapitalen. Dette kan f.eks. være aktuelt ved fusjon fusjon av et morselskap inn i et datterselskap hvor datterselskapet ved fusjonen erverver egne aksjer."

Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for å behandle aksjer i det overtakende aksjeselskapet ved en søsterfusjon annerledes.

I motsetning til en ordinær mor-datterfusjon, som ikke tilfører det overtakende morselskapet merverdi, innebærer begge type fusjoner flytting av verdiene fra det overdragende til det overtakende selskapet slik at selskapets egenkapital og skattemessige formuesverdi forhøyes. I begge tilfeller er eierskapet samlet hos samme aksjonær, og utstedelse av fusjonsvederlag ut over økningen av aksjenes underliggende verdier er av den grunn strengt tatt unødvendig.

Mot dette kan selvsagt innvendes at aksjer i et overtakende datterselskap ved en omvendt mor-datterfusjon faller inn under ordlyden sktl. § 4-13, 2. ledds, 2. punktums 1. alternativ:

"Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen."

Rent formelt forholder det seg nok slik ved denne typen fusjoner at morselskapets aksjer i datterselskapet erverves av datterselskapet som deretter overfører aksjene til morselskapets aksjonær som vederlag for de innløste aksjene i morselskapet.

Dette er imidlertid en noe formalistisk innfallsvinkel – ved slike fusjoner innløser aksjonæren i morselskapet aksjene i morselskapet mot umiddelbart erverv av morselskapets aksjer i datterselskapet.

Dessuten er bestemmelsen i sktl. § 4-13, 2. ledds 2. punktum 1. alternativ i første rekke myntet på de tilfelle hvor selskapets kjøp av egne aksjer fører til at selskapets, samlede skattemessige formuesverdi må fordeles på selskapets øvrige, gjenværende aksjonærer, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999 – 2000) punkt 4.3 hvor departementet begrunner bestemmelsen slik:

"Økonomisk sett er virkningen av aksjeselskapets kjøp av egne aksjer de samme for gjenværende aksjonærer, som om aksjen var innløst med nedsettelse og utbetaling av aksjekapital."

I realiteten er derfor formuleringen i Skatte-ABC formue punkt 4.4.5 om verdsettelse ved omvendt mor-datterfusjon et uttrykk for en fastsettingspraksis som går ut over ordlyden i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum og som har vært anvendt som gjeldende rett i alle fall siden dette første gang ble inntatt i Lignings-ABC 2006.

Aksjeloven § 13-24, 1. ledd - formål og forarbeider

Fusjonsvederlag ved kapitalforhøyelse er strengt tatt unødvendig i en fusjon mellom aksjeselskap med lik eiersammensetning – enten det er snakk om fusjon mellom søsterselskap eller en omvendt mor-datterfusjon. Verdier som er overført ved slike fusjoner vil alltid reflekteres i aksjonærens aksjer i det overtakende selskapet, uaktet om fusjonen gjennomføres med eller uten økning av overtakende selskaps aksjekapital. Derfor tillater aksjeloven § 13-24, 1. ledd at også personlig aksjonær i egenskap av generalforsamling i de deltakende selskapene kan

«vedta en fusjonsplan som går ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten vederlag.»

Retten til å velge mellom fusjon med eller uten kapitalforhøyelse i overtakende selskap i disse tilfellene har med andre ord gode grunner for seg.

Vederlagsfri fusjon mellom søsterselskap var for få år siden bare aktuelt dersom et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eide alle aksjene i to eller flere aksjeselskap. Først ved endringslov av 15.12.2006   nr. 88 (i kraft 01.01.2007) ble det åpnet for vederlagsfri fusjon av søsterselskap med personlig aksjonær.

I tillegg til ønsket om harmonisering av norsk rett med EU-retten viste departementet i lovproposisjonen til at de hensyn som begrunner vederlagsfri fusjon mellom søsterselskap er de samme, enten eier er en fysisk eller juridisk person. Se om dette Ot.prp. nr. 55 (2005 – 2006) kapittel 7.3 på side 54.

Forholdet til ordlyden i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum ble imidlertid ikke vurdert under lovbehandlingen, og det må være riktig å si at hensynene bak endringsloven ikke var knyttet til et ønske om endringer i skattefundamentet.

Reelle hensyn

Det vil da også gi liten mening hvis skatteloven skulle åpne for anvendelse av ulike verdsettingstidspunkt ved formuesfastsettelsen basert på skattepliktiges valg av fremgangsmåte for gjennomføring av fusjon mellom to eller flere heleide aksjeselskap.

En slik forståelse vil i så fall bety at skattepliktige selv kan bestemme omfanget av sitt skattefundament, uten at valget medfører annen vesentlig realitet enn selve skattebesparelsen.

Det vil dessuten gi som resultat en ubegrunnet forskjellsbehandling av skattepliktige som i en tilsvarende situasjon har gjennomført fusjon med utstedelse av fusjonsvederlag.

Oppsummering

Som gjennomgangen viser er det mye som taler for at den ordlyd verdsettingsregelen i selskapsskatteloven § 2-1, 3. ledds 1. punktum fikk ved endringsloven av 17.12.1999 nr. 90 og som er videreført i skatteloven § 3 [4] -13, 2. ledds 1 punktum, ikke markerer yttergrensene for anvendelse av 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer. Verdsettingspraksisen knyttet til aksjene i overtakende datterselskap ved omvendt mor-datterfusjon er i så måte illustrerende.

Om man legger til grunn at dette følger av hovedregelen om verdsettingstidspunkt i sktl. § 4-1, 1. ledd eller av en utvidende fortolkning av ordlyden i sktl. § 4-13, 2. ledds 1. punktum, vil resultatet i begge tilfelle være en verdsettingspraksis i overenstemmelse med hovedregelen om formueskattegrunnlagets omfang i sktl. § 4-1, 1. ledd.

Skattepliktiges tolkning av sktl. § 4-13, 2. ledd støtter seg alene til bestemmelsens ordlyd. Forstås ordlyden som en grense for anvendelse av 1. januar i skattefastsettingsåret som verdsettingstidspunkt, vil følgen av dette være at den overførte formuesmasse ved forenklede fusjoner som nevnt faller ut av formuesskattegrunnlaget ved skattefastsettingen for det år fusjonen gjennomføres.

Dette vil i så fall ikke være i samsvar med hovedregelen om formuesskattepliktens omfang i sktl. § 4-1, 1. ledd, og var for øvrig ikke tilsiktet fra lovgivers side ved vedtakelsen av endringslov til aksjeloven av 15.12.2006 nr. 88 som åpnet for forenklet fusjon mellom søsterselskap med personlig eierskap.

En slik forskyvning av skattefundamentet bør for øvrig ikke kunne gjennomføres uten lovgivers uttrykkelige sanksjon.

Fortolkning av bestemmelsen i skattepliktiges favør vil for øvrig åpne for individuell tilpasning av skattefundamentet basert på et valg som innebærer liten eller ingen realitet ut over selve skattebesparelsen.

Det vil dessuten representere en forskjellsbehandling av aksjonærer i ulike fusjonerende søsterselskap som i en ellers lik situasjon har valgt den fusjonsprosedyre som følger av hovedregelen om fusjonsvederlag i aksjeloven § 13.2, 1. ledd.

Skattekontoret mener på denne bakgrunnen at endringsfastsettingen av 05.01.2018 bør fastholdes. "

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Klagen er mottatt innen klagefristen, i henhold til reglene om klagefrist i skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7, andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Rettslig ramme/ utgangspunkt

Spørsmålet i denne saken er hvilket verdsettelsestidspunkt som skal anvendes for aksjer i ikke-børsnotert selskap ved fastsettelsen av skattepliktig formue i skattemeldingen for den skattepliktige når det i inntektsåret har vært gjennomført en såkalt søsterfusjon uten aksjevederlag. Spørsmålet er om aksjene i dette tilfellet skal verdsettes iht skattelovens § 4-12 andre ledd som gir 1.1 i inntektsåret eller § 4-13 andre ledd første punktum som gir 1.1 i skattefastsettingsåret. Det vil også bli vurdert om den generelle regel i § 4-1 første ledd må hensyntas i vurdering av verdsettelsestidspunktet i denne saken.

Presisering av sakens tema:

Den skattepliktige har lagt til grunn skatteloven § 4-12 andre ledd og anvendt formuesverdien fastsatt pr 1.1 i inntektsåret for aksjene i ikke-børsnotert selskap han eier pr 31.12 i inntekståret. Løsningen fremkommer direkte av ordlyden i skatteloven § 4-13 andre ledd. Søsterfusjon uten vederlag (uten utstedelse av vederlagsaksjer) dekkes ikke av ordlyden i skattelovens § 4-13 andre ledd og da må § 4-12 andre ledd anvendes direkte iht til skattepliktiges vurdering basert på siste setning i § 4-13 andre ledd.

Skattekontoret har i fastsettingsvedtak av 5. januar 2018 endret formuen til den skattepliktige. Skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn 1.1 i skattefastsettingsåret. Skattekontoret mener at skatteloven i § 4-12 andre ledd av praktiske grunner og som utgangspunkt gir 1.1 i inntektsåret som verdsettelsestidspunkt for ikke børsnoterte aksjer. De nevnte praktiske grunner er at formuesverdien pr 1.1 i skattefastsettingsåret på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper ikke er fastsatt på det tidspunkt den skattepliktig skal sende inn sin skattemelding. Saken oppstår ved at skattekontoret legger til grunn at aksjer i ikke-børsnotert selskap som er overtakende selskap i en søsterfusjon uten aksjevederlag, må verdsettes 1.1. i skattefastsettingsåret. Begrunnelsen er at dette følger av skattelovens utgangspunkt i § 4-1 første ledd samt reelle hensyn og lovens forarbeider og at dette overstyrer ordlyden i § 4-12 andre ledd sett sammen med § 4-13 andre ledd.

Spørsmålet er om det er riktig lovanvendelse å bruke skattelovens ordlyd i § 4-12 andre ledd sammen med en antitetisk tolkning av § 4-13 andre ledd og sette verdsettelsestidspunktet til 1.1 i inntektsåret, eller om det er riktig å bruke en tilnærming basert på den overordnede hovedregel i skattelovens § 4-1 første ledd og tolke lovens formål beskrevet i forarbeidene samt vektlegge reelle hensyn og på denne bakgrunn sette verdsettelsestidspunktet til 1.1. i skattefastsettingsåret.

Konsekvensen av skattekontoret sitt vedtak er at formuesverdien av det overdragende selskap i fusjonen blir medtatt i den skattepliktiges formue i fusjonsåret. Konsekvensen av den skattepliktige sin vurdering og klage er at formuesverdien av det overdragende selskap først øker formuen for den skattepliktige i året etter fusjonsåret.

Begrunnelse for rettsanvendelsen:

De aktuelle bestemmelser i Skatteloven har følgende ordlyd (sitat):

§ 4-1. Hovedregel om formue

(1) Skattepliktig formue fastsettes​ til omsetningsverdien​ pr. 1. januar i skattefastsettingsåret​ av skattyterens​ eiendeler​ med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld​ som skattyteren hefter for.

 

§ 4-12. Aksje, egenkapitalbevis og andel i verdipapirfond

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets​ eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

 

§ 4-13. Aksje i nystiftet aksjeselskap og allmennaksjeselskap eller hvor aksjekapitalen er endret i året før skattefastsettingsåret

(2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før skattefastsettingsåret er forhøyet​ eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i skattefastsettingsåret til grunn ved skattefastsettingen. Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer​ uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i året før skattefastsettingsåret er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4-12 annet ledd. 

Iht skattelovens § 4-12 andre ledd er hovedregelen for verdsettelsestidspunkt for aksjer i ikke børsnoterte selskaper 1.1 i inntektsåret som er 1.1 året før skattefastsettingsåret.

Skattelovens § 4-13 andre ledd gjør unntak fra hovedregelen og flytter verdsettelsestidspunktet for aksjer i ikke børsnoterte aksjer til 1.1. i skattefastsettingsåret for selskap hvor det i inntektsåret har skjedd en eller flere av tre hendelser

1. aksjekapitalendring med inn- og utbetaling

2. erverv av egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapital og

3. fjerning fra børsliste/SMBliste

Søsterfusjon uten vederlag inngår ikke i ett av de tre nevnte unntakene. Det er ikke aksjekapitalendring i en søsterfusjon uten vederlag. Skattelovens ordlyd medfører da at man må falle tilbake på hovedregelen, dvs 1.1 i inntektsåret som verdsettelsestidspunkt for aksjene skattyter eier 31.12 i inntektsåret i selskapsrettslig overtakende selskap i en søsterfusjon uten vederlag. Overdragende selskap oppløses ved fusjonen og eksisterer ikke 31.12 i inntektsåret.

Forarbeidene:

Iht forarbeidene er det praktiske hensyn som er bakgrunnen for at aksjer i ikke børsnoterte selskap skal verdsettes pr 1.1 i inntektsåret. Vi viser til Ot.prp. nr. 1 (1999 – 2000) - pkt 4.2 andre avsnitt nest siste setning hvor det fremkommer (sitat)

" Dette verdsettelsestidspunktet er begrunnet ut fra praktiske hensyn da selskapets samlede formuesverdi per 1. januar i ligningsåret ikke er ligningsmessig fastsatt når aksjonærene leverer sine selvangivelser for inntektsåret. "

Sekretariatet siterer også fra fra Ot.prp nr 1 4.4.1 tredje avsnitt (vår utheving):

" Som nevnt ovenfor skal formuesverdien av ikke-børsnoterte beregnes med utgangspunkt i selskapet samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i ligningsåret dersom selskapet har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen, eller har foretatt aksjesplitt eller aksjespleis, i løpet av inntektsåret. Dersom det er foretatt slike disposisjoner med utbetaling til aksjonærene, eller med innbetaling til selskapet, antar departementet at 1. januar i ligningsåret bør videreføres som verdsettingstidspunkt for aksjene i selskapet. I disse tilfellene medfører aksjekapitalendringen at selskapets samlede skattemessige formuesverdi endrer seg ved at det skjer en overføring av verdier fra selskap til aksjonær, eller fra aksjonær til selskap. Slike endringer i selskapets skattemessige formuesverdi bør reflekteres i formuesverdien av aksjene."

Sekretariatet mener at forarbeidene her gir uttrykk for at at det ikke er alle typer verdioverføringer som gir grunnlag for endret verdsettelsestidspunkt iht forarbeidene. Dette følger også av at lovendringen som ble gjennomført var å ta bort unntaket, dvs verdsettelsestidspunktet 1.1 i skattefastsettelsesåret, for aksjekapitalendringer uten utbetaling eller innbetaling. Denne forståelse underbygges også av det som departementet skriver tilknyttet kjøp og salg av egne aksjer som Skattedirektoratet ønsket skulle inngå i unntaket sammen med aksjekapitalendringer. Departementet skriver

« Departementet har merket seg den nevnte problemstilling, og vil eventuelt komme tilbake til denne ved en nærmere gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til aksjeselskapers erverv av egne aksjer «.

Departementets beskrivelse viser at Departementet ikke forutsetter at § 4-13 annet ledd første punktum skal tolkes utvidende til å dekke andre lignende tilfeller som medfører inn- og utbetalinger.

Søsterfusjon uten vederlagsaksjer medfører formuesøkning i selskapsrettslig overtakende selskap i fusjonen som følge av at selskapet tilføres verdier. En formalistisk tilnærming til denne formuesøkningen tilsier at formuesøkningen ikke kommer fra aksjonæren direkte men fra et annet selskap som aksjonæren eide på fusjonstidspunktet. Sekretariatet vurderer dette som et tilleggsargument for at det kun er aksjekapitalendringer med inn- og utbetalinger fra aksjonæren som gir 1.1. i skattefastsettingsåret som verdsettelsestidspunkt iht lov og forarbeider. Søsterfusjon uten vederlag og aksjekapitalendring inngår ikke § 4-13 annet ledd første punktum.

Skd sin uttalelse i UTV 2006 s 1246 om Formuesverdsettelse av aksjer ved omvendt fusjon av mor og datterselskap

Skattekontoret vektlegger i sin redegjørelse likheten mellom en omvendt fusjon av mor og datterselskap og søsterfusjon uten vederlag når det gjelder formueseffekten for aksjonærene.

I Skattedirektoratet sin uttalelse i UTV-2006-1246 konkluderes det med at omvendt mor-datter fusjon flytter verdsettelsestidspunktet til 1.1. i skattefastsettingsåret for aksjer i overtakende datterselskap.

Omvendt mor-datter fusjon kan selskapsrettslig bare skje i henhold til vanlige fusjonsregler etter aksjelovens § 13-2 flg. noe som innebærer en fusjon med vederlagsaksjer dvs at den ikke kan skje etter aksjelovens forenklede fusjonsregler (§ 13-23 og § 13-24) uten aksjevederlag.

Uttalelsen til SKD gjelder en omvendt mor-datter fusjon hvor kun datterselskapets ervervede egne aksjer i fusjonen, brukes som vederlagsaksjer. Uttalelsen konkluderer med at denne typen omvendt mor-datter fusjon gir verdsettelsestidspunktet 1.1 i skattefastsettingsåret.

Sekretariatet mener det klart fremkommer en forskjell mellom en omvendt mor-datter fusjon og en søsterfusjon uten vederlag. Denne forskjellen fremkommer også av Skattedirektoratets egen beskrivelse i SkatteABC pkt 4.5 under avsnittet Aksjer – Formue som omhandler de tilfeller hvor verdsettelsestidspunktet iht Skattedirektoratet skal flyttes til 1.1. i skattefastsettingsåret. Det siteres fra avsnittet angående unntaket/ punktet som gjelder omvendt mor-datter fusjon ved bruk av egne aksjer:

" Selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, se sktl. § 4-13 annet ledd annet punktum. Dette kan for eksempel være aktuelt ved fusjon av morselskap inn i et datterselskap hvor datterselskapet ved fusjonen erverver egne aksjer. "

Beskrivelsen viser at det er erverv av egne aksjer som Skattedirektoratet bruker som sin begrunnelse for sitt standpunkt for omvendt mor-datter fusjon. Sekretariatet tar for øvrig ikke stilling til innholdet av UTV-2006-1246 og ovennevnte avsnitt da omvendt mor-datter fusjon ikke er relevant for formuesberegningen til den skattepliktige i denne saken direkte.

Sekretariatet konkluderer med at Skattedirektoratets vurdering og begrunnelse av verdsettelsestidspunkt for omvendt mor-datter fusjon ikke er relevant for den skattepliktige i denne saken når det også vurderes på bakgrunn av forarbeidene til loven. Sekretariatet konkluderer med at Skattedirektoratets uttalelse i UTV 2006 s 1246 ikke gir hjemmel eller begrunnelse for at verdsettingstidspunktet for aksjer i overtakende selskap i en søsterfusjon uten vederlag skal være 1.1 i skattefastsettingsåret.

Juridisk litteratur

Sekretariatet viser til følgende aktuell juridisk litteratur i denne forbindelse:

Skattelovkommentaren 2003/2004 v/ Aarbakke, Brudvik, Greni, Syversen sin kommentar til § 4-13 andre ledd første setning side 229, sitat:

«Regelen gjelder også selskap som har forhøyet sin aksjekapital som overtakende selskap i en fusjon, jf aksjeloven kapittel 13 og allmennaksjeloven kapittel13. «

Zimmer(red) 6.utgave av Bedrift, selskap og skatt fremkommer på side 699 (Talmo/Bergby) følgende:

" Når det gjelder formuesbeskatning av aksjene i det overtakende selskap på formuesskattepliktig aksjonærs hånd, medfører det forhold at det ikke utstedes vederlagsaksjer, at aksjene følger hovedregelen og verdsettes til den forholdsmessige andelen av selskapets skattemessige formuesverdi 1. januar i fusjonsåret (altså før fusjonen). "

" Sett i sammenheng med at verdsettelsen på eiers hånd av aksjene i overtakende selskap ikke reflekterer innfusjoneringen av overdragende selskap, innebærer dette at verdiene i overdragende selskap ikke beskattes i fusjonsåret. "

Liland 2016 Fisjon og fusjon av selskaper side 581 sitat:

"... Det er formentlig riktig å legge til grunn at aksjene i det overdragende selskap, som en følge av at dette selskapet er slettet pr 1.januar i ligningsåret, ikke lenger utgjør noen skattepliktig formue etter en fusjon. "

Norsk Lovkommentar ved Per Helge Stoveland til skattelovens § 4-13 andre ledd Note (251) siteres:

" Bestemmelsen gjelder også hvor et selskap har fått forhøyet aksjekapitalen som overtakende selskap i en fusjon og for selskaper som har fått redusert sin aksjekapital som det fortsettende selskap etter en fisjon.»

Ovennevnte sitater underbygger at det skilles mellom fusjoner med kapitalendring og innbetaling, og fusjoner uten kapitalendring og innbetaling.

Ut fra loven, forarbeider og juridisk litteratur mener sekretariatet at det ikke foreligger rettslig grunnlag for endringen som Skattedirektoratet har gjort i SkatteABC 2017/2018 tilknyttet søsterfusjon uten aksjevederlag hvor det nå fremkommer i pkt 4.5:

" Verdien ved inntektsårets utgang benyttes også hvor det er foretatt forenklet fusjon mellom aksjeselskaper med samme eier, jfr asl 13-24, selv om det ikke er skjedd en kapitalendring. "

Reelle hensyn

Skattelovens § 4-13 medfører at det blir forskjell i verdsettelsestidspunkt for aksjer i ikke-børsnoterte selskaper for aksjonæren avhengig av om aksjonæren velger en søsterfusjon med vederlagsaksjer eller en søsterfusjon etter forenklede regler dvs uten vederlagsaksjer. Valg av fusjonstype medfører forskjeller for det fusjonerte foretak. En fusjon med vederlagsaksjer medfører bla ofte en annen egenkapitalstruktur i overtakende selskap som følge av en aksjekapitalforhøyelse. I en forenklet søsterfusjon så videreføres aksjekapitalen i selskapsrettslig overtakende selskap uendret. Dette viser at det er enkelte realitetsforskjeller i de to fusjonstypene.

Sekretariatet viser til Skattedirektoratets uttalelse i UTV-2010-337 hvor Skattedirektoratet bekrefter at også kapitalendringer som er basert på skattemessige begrunnelser kan endre verdsettelsestidspunkt på aksjer i ikke-børsnoterte selskap. Skattedirektoratet fremhever at det kan bli vurdert å se bort fra kapitalendringer av symbolsk karakter mv. Imidlertid viser dette at Skattedirektoratet aksepterer at beslutninger med skattemessige begrunnelser kan medføre at verdsettelsestidspunktet flyttes. Sekretariatet vurderer på denne bakgrunn at det ikke er urimelig at skattyters valg av søsterfusjon uten vederlag gir en forskjellsbehandling i formuesverdsettelse sammenlignet med fusjon med vederlagsaksjer.

Den praktiske konsekvensen av paragrafene i skattelovens § 4-12 andre ledd og § 4-13 andre ledd som beskrevet ovenfor er at formuesbevegelser i inntektsåret på aksjer i ikke-børsnoterte selskaper i alle tilfeller, utenom de tilfeller som fremgår av § 4-13, ikke vil gi effekt i den skattepliktiges formue før året etter inntektsåret. Et av disse tilfellene vil da være søsterfusjon uten aksjevederlag hvor formuesverdien av overdragende selskap vil øke formuesverdien på skattepliktiges aksjer i overtakende selskap året etter fusjonsåret.

For fullstendighetens skyld kan nevnes et annet tilfelle hvor formuesbevegelser i inntektsåret ikke påvirker formuesverdien av aksjer før året etter inntektsåret. Hvis det deles ut tilleggsutbytte i inntektsåret fra andre egenkapitalposter enn aksjekapital, så vil dette bli formuesbeskattet dobbelt på den skattepliktige pr 31.12. i inntektsåret. Dette som følge av at mottatt utbytte på personlig hånd beskattes som formue på aksjonæren ved utgangen av inntektsåret samtidig med at formuesverdien av dette utbyttet er inkludert i formuesverdien av aksjene i det ikke børsnoterte selskapet 1.1. i inntektsåret. I dette tilfellet må aksjonæren også bruke formuesverdien av aksjene 1.1 i inntektsåret som følge av at aksjekapitalen ikke er endret ved inn- og utbetalinger.

Utslagsgivende for sekretariatets forslag til vedtak er at ordlyd i loven samt forarbeider og juridisk litteratur, klart angir de tilfeller hvor formuestidspunktet skal flyttes fra 1.1 i inntektsåret til 1.1 i skattefastsettingsåret. Sekretariatet finner ikke andre grunnlag for å fravike en klar ordlyd. Sekretariatet vurderer at unntakene fra verdsettelsestidspunkt i § 4-12 andre ledd er uttømmende regulert og listet opp i skattelovens § 4-13 andre ledd og disse unntakene inkluderer ikke søsterfusjon uten vederlag. Aksjene i det overdragende selskap i en søsterfusjon uten vederlag, eksisterer ikke 31.12 i fusjonsåret. Aksjonæren tar med i formuen aksjene i overtakende selskap til verdien pr 1.1 i inntektsåret. Effekten av søsterfusjon uten vederlagsaksjer er at formuesverdien av det selskapsrettslige overdragende selskap i fusjonen, ikke medtas i formuen hos aksjonæren før 31.12. i året etter fusjonsåret/inntektsåret.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.11.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Jan Syversen, medlem

                        Ragnar Østensen, medlem

                        Bjørn Sigmund Slåtta, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Medlemmene Andvord, Slåtta, Syversen og Østensen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Nemndas medlem Folkvord er uenig i sekretariatets innstilling og bemerker at begrepet «aksjekapitalen» i skattelovens § 4-13 annet ledd må tolkes utvidende slik at det også omfatter såkalte «søster-søster» fusjoner. Formålet bak bestemmelsen taler med stor tyngde for at også fusjoner uten formell forhøyelse av aksjekapital omfattes. Det bemerkes også at slike fusjoner kan gjennomføres ved tilskrivning, altså med aksjekapitalforhøyelse, men uten at det utstedes nye aksjer. At noen fusjoner uten vederlagsaksjer skal omfattes av annet ledd andre ikke, gir liten mening. At ikke søster-søsterfusjoner nevnes i forarbeid eller lovtekst direkte antas å være en forglemmelse og det fremstår som ganske åpenbart at det har vært lovgivers hensikt at også slike fusjoner skal omfattes. Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle fusjoner med og fusjoner uten vederlagsaksjer her. Hensynet til å unngå omgåelse av reglene om formuesskatt taler også med stor tyngde for at søster-søster fusjoner omfattes. Det samme gjør grunnleggende nøytralitetshensyn, herunder hensynet til å begrense transaksjonskostnader.

Kontinuitetshensyn taler også med stor tyngde for at beregningsgrunnlaget for formuesskatt videreføres. Det er et grunnleggende prinsipp ved fusjon og fisjon at disse skal gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Skattepliktige skal hverken tape eller tjene skattemessig på en fusjon eller fisjon. Dersom ikke beregningsgrunnlaget for formuesskatt videreføres oppstår det betydelig diskontinuitet ettersom verdiene fra det overdragende selskapet i sin helhet «forsvinner» året etter transaksjonen. I andre sammenhenger likebehandles fusjoner med og uten vederlagsaksjer skattemessig. Det er vanskelige å se hvorfor de vanlige prinsipper om skattemessig kontinuitet ikke skal gjelde også her. For øvrig vises det til skattekontorets begrunnelse.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.