Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

 "A AS, heretter kalt selskapet, ble i henhold til Enhetsregisteret stiftet [...] 2005 og registrert [...] 2005. Selskapets formål er kjøp, salg og utleie av fast eiendom, samt kjøp og salg av matvarer. Selskapet eies av B som også er selskapets daglige leder og styreleder.

For aksjeselskaper og andre upersonlige skattytere, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, er selvangivelsesfristen 31. mai i året etter inntektsåret ved elektronisk innlevering, jf. ligningsloven § 4- 7 nr. 1 bokstav a. Utsettelse av selvangivelsesfrist for næringsdrivende som bistås av regnskapsfører eller revisor kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 4.

Den 31. mai 2014 søkte selskapets daglige leder/styreleder B utsettelse av leveringsfristen av selvangivelse for inntektsåret 2013 til 18. juni 2014 på grunn av helsemessige årsaker. Selskapet hadde ikke levert selvangivelsen etter den nye leveringsfristen.

I brev av 24. juli 2014 ble selskapet varslet om at selvangivelse ikke var innlevert og at ligningen for inntektsåret 2013 ville bli fastsatt ved skjønn. Det ble også varslet om mulig anvendelse av tilleggsskatt. Selskapet svarte ikke på skattekontorets varselbrev.

Den 27. august 2014 ble selskapets ligning for inntektsåret 2013 skjønnlignet pga. selskapet ikke hadde levert pliktig selvangivelse og næringsoppgave. Alminnelig inntekt ble fastsatt til kr 1 100 000 og samlet skattemessig formuesverdi på aksjene i selskapet var fastsatt til kr 810 356, jf. ligningsloven § 8-2 nr. 3. Tilleggsskatten ble ilagt med 30 %.

Selvangivelse kunne heller ikke ses å være innkommet ved utlegg av ligningen 15. oktober 2014. Vedtaket om skjønnligning og tilleggsskatt for inntektsåret 2013 ble fattet 22. oktober 2014 og sendt til selskapet på samme dag.

I e-post av 28. oktober 2014 påklaget selskapet skattekontorets skjønnsvedtak. I e-posten ble det opplyst at "På grunn av min helse kriser: alvorlig depressiv, mangler vitamin D, forhøy kolesterol, pollenallergi, leddgikt ... Derfor i mai 2013 har jeg søkt utsettelsen for levering av selvangivelsene for A AS."

I e-post av 11. november 2014 gjorde skattekontoret oppmerksom på at selskapets e-post ikke var tilfredsstilt lovens krav til hva en klage skal inneholde, og at e-posten avbrøt ikke klagefristen. Det ble opplyst at en eventuell klage etter klagefristen ville bli tatt opp til realitetsbehandling, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 7, jf. § 9-5 nr. 7, og at klagen ikke kunne bli tatt under behandling som klagesak dersom det var gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut.

Den 21. desember 2015 ble selskapets selvangivelse innlevert sammen med klage. Klagen var dermed innkommet etter klagefristens utløp 26. november 2014 og over ett år etter ligningen ble lagt ut den 15. oktober 2014.

I brev av 25. februar 2016 ble selskapet bedt om å innsende dokumentasjon/legeerklæring i forhold til grunnen til forsinket levering av selvangivelse. Skattekontoret pr. 16. mars 2016 hadde ikke mottatt svar fra selskapet.

Skattekontorets vedtak

Skattekontorets vedtak ble fattet den 16. mars 2016. Det fremgikk av vedtaket at klagen var kommet inn over ett år etter ligningen ble lagt ut slik at klagen ikke kunne tas under behandling som klagesak, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 8.

Skattekontoret fant etter en samlet vurdering å ta saken opp til realitetsbehandling, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 7, og innkommet selvangivelse ble ilagt til grunn ved ligningen for inntektsåret 2013. Innlevert selvangivelse viste en lavere inntekt enn skjønnsmessig fastsatt inntekt. Alminnelig inntekt ble endret fra kr 1 000 000 til kr 849 731 og samlet skattemessig formuesverdi på aksjene ble endret fra kr 810 356 til kr 0 for inntektsåret 2013.

Ifølge vedtaket fant skattekontoret at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt var oppfylt og skattekontoret ikke var kjent med det forelå forhold som anses som unnskyldelig slik at tilleggsskatt skulle falle bort. Tilleggsskatten skulle ilegges og ble satt til kr 71 377."

Sekretariatets forslag til innstilling ble sendt skattepliktige til innsyn 14.02.2018. Det er ikke innkommet bemerkninger til innstillingen.

Sekretariatets innstilling ble behandlet i Skatteklagenemndas alminnelige avdeling og ett medlem dissenterte.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I brev av 29. mars 2016 med vedlegg påklaget styreleder/daglig leder B skattekontorets vedtak. Fra brevet siteres følgende:

"Jeg bestrider vedtak om tilleggsskatt fastholdes referanse 2014/[...]. Jeg må gå fremdeles på depresjon og smerter medisiner ikke kan sitte eller stå derfor jeg kan ikke skrive mye.

Dere kan se og gå over alt, går inn i NAV, der ligger alle mine historiske helser fra 1993."

I vedlagt sykehistorie datert 1. september 2014 fra D ble det opplyst at "Hun var første gang til behandlingen den 25. juli 2014 for smerter fra korsryggen og ned i høyre ben og fot. Da hun noen dager før første konsultasjon her fikk smerter i yttersiden av høyre fot, gikk hun med krykker. I tillegg hadde hun høyresidige smerter i nakken og skuldra. Undersøkelsen viste nedsatt funksjon høyre side av nakken, myalgier i nakken og hele ryggen".

I vedlagt legeerklæring datert 24. august 2015 fra fastlege E i F ble det opplyst at "Primo juli 2015 var hun på ferie i [...] og benyttet anledningen til å få undersøkt og behandlet sine muskler og leddsmerter. Hun fikk der får strekk med lodd, varme på nakken samt noe naturmedisin og beskriver god effekt av denne behandlingen".

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er rettidig innkommet, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 5.

I denne saken er det ikke tvil om eller bestridt av selskapets inntekt kr 849 731 er tatt med til beskatning i 2013. Spørsmålet det skal tas stilling til er hvorvidt det er grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt.

Vilkår for tilleggsskatt

Det går fram av ligningsloven § 10-2 nr. 1 at skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Etter at det er fastslått av Høyesterett at tilleggsskatt er straff er det også klart at det er et krav om forsterket bevisbyrde, dvs. kvalifisert sannsynlighetsovervekt, for å kunne ilegge tilleggsskatt, se Høyesteretts dom inntatt i RT. 2008 side 1409 (Sørum) og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave

Etter ordlyden er det krav om at skattyter har "unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave". Det regnes som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave at selvangivelsen/næringsoppgaven er levert etter skatteoppgjøret er sendt skattyter.

I saken ble skatteoppgjøret sendt ut 15. oktober 2014. Selvangivelsen/næringsoppgaven ble levert desember 2015. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at dette vilkåret er oppfylt.

Opplysningssvikten har ført eller kunne ha ført til skattemessige fordeler

Det er et vilkår for tilleggsskatt at opplysningssvikten har ført eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Dette kan f.eks. være hvor brutto formue og/eller brutto inntekt er eller kunne blitt fastsatt for lavt.

I saken førte den manglende levering av selvangivelse til at selskapets alminnelige inntekt måtte fastsettes ved skjønn, og det var derfor en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt at dette vilkåret er oppfylt.

Størrelsen på den skattemessige fordeler

Krav om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ifølge ligningsloven § 8-2 nr. 3 skal grunnlaget for ligningen fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave. Formuen og inntekten kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning med mindre ligningsmyndigheten finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere.

Ved den skjønnsmessige fastsettelse av inntekten har skattekontoret fastsatt selskapets alminnelige inntekt basert på fjorårets alminnelige inntekt. Dette ga følgende skjønnsberegning:

	2013	2012
Netto beregnede andre inntekt	1 131 417	1 031 657
Renteinntekter	3 026	2 786
Gjeldsrenter	0	0
Netto inntekt (før underskudd)	1 134 423	1 034 443
Forslag til skjønn	1 100 000

 

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet ikke hadde innlevert selvangivelse slik at unnlatelse av å oppgi en skattepliktig inntekt eller formue til beskatning ville kunne føre til en skattemessig fordel.

Skattekontoret anser etter dette at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1.

Unntak fra tilleggsskatt

Unntak fra tilleggsskatt av ligningsloven § 10-3 nr. 1

Ifølge ligningsloven § 10-3 nr. 1 fastsettes tilleggsskatt ikke når skattyters forhold må anses

unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Annen årsak kan være at skattyter for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser, f.eks. som følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold.

I forbindelse med klagesak til klagenemnda vedrørende tilleggsskatt vedlegges det en statusrapport fra D hvor det ble opplyst at styreleder/daglig leder B var første gang til behandling i 25. juli 2014 hvor hovedproblemet var smerter fra korsryggen og ned i høyre ben og fot, og en legeerklæring fra F hvor det ble opplyst at skattyter var i primo juli 2015 på ferie i [...] og benyttet anledningen til å få undersøkt og behandlet sine muskler og leddsmerter.

Skattekontoret viser til Lignings-ABC 2013/14 side 1269 pkt. 3.11.1 hvor det foreligger redegjørelse for en del typetilfelle og hvordan de kan løses mht. fritaksgrunner:

"Det er i utgangspunktet skattyter som må påberope at det foreligger et unnskyldelig forhold, se bl.a. HRD i Utv. 1995/941 (Rt. 1995/1278). Der skattyter ikke har påberopt unnskyldelige forhold kan ligningsmyndighetene normalt legge til grunn at slike ikke foreligger, med mindre opplysningene i den enkelte sak tilsier at unnskyldelige forhold likevel kan foreligge. Hvis sakens opplysning tilsier at unnskyldelig forhold kan foreligge, må ligningsmyndighetene vurdere disse og eventuelt undersøke forholdet nærmere. Det kan ikke ilegges tilleggsskatt med mindre ligningsmyndighetene med klar sannsynlighet kommer til at de påståtte unnskyldelige forhold ikke har vært årsaken til opplysningssvikten. Se Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3 side 57.

Hvis det foreligger flere unnskyldelige forhold som hver for seg ikke er tilstrekkelige til å frita tilleggsskatt, må det vurderes om de samlet sett gir grunnlag for å frita."

Ved vurderingen av om et forhold er unnskyldelig, må det ses hen til skattyters erfaring og innsikt. For eksempel vil det normalt stilles strengere krav til en næringsdrivende enn til en lønnstaker. Det fritar ikke for tilleggsskatt at skattyter ikke har satt seg inn i de reglene som gjelder for virksomheten, og som skattyter burde kjenne til.

Skattekontoret bemerker at ved vurderingen av om sykdom som var unnskyldelig må det legges vekt på at det dreide seg om skattyters sykdom kunne påvirke skattyters kompliserte virksomheter slik at skattyter ikke kunne greie å innlevere selvangivelse innen fristen.

Skattekontoret bemerker at da utsettelse av innleveringsfristen var innvilget til 18. juni 2014 pga. helsemessige årsaker, burde skattyter ha forstått at selvangivelsen måtte sende inn innen den nye leveringsfristen. Selskapet svarte ikke på skattekontorets varselbrev vedrørende skjønnsligning og tilleggsskatt. Selvangivelsen var ikke innkommet verken innenfor den nye leveringsfristen 18. juni 2014 eller ved utlegg av ligningen 15. oktober 2014.

Skattekontoret bemerker at selskapets klage på skattekontorets vedtak om skjønnsligning var kommet inn over ett år siden ligningen for inntektsåret 2013 ble lagt ut, og at det ikke fulgte noen forklaringer om hvorfor selvangivelsen ble levert for sent. I tillegg svarte selskapet ikke skattekontorets brev om dokumentasjon over årsaken til at selvangivelsen ikke ble levert innenfor fristene.

Skattekontoret finner at eneaksjonær/styreleder/daglig leder B har vært bosatt i Norge på 80-tallet, og har over flere år driver flere virksomheter fra 2005 slik at vedkommende burde ha satt seg inn i reglene selv, eller engasjert kvalifisert hjelp til dette. Selskapet ikke har egne ansatte, men har ekstern regnskapsfører G og revisor H.

Ut fra ovennevnte kan etter skattekontorets syn i liten grad vektlegges at sykdom er årsak til å ikke innlevere selvangivelsen innen fristen fordi forretningsfører for selskapet eller revisor kunne arbeide for selskapet.

Etter dette er skattekontorets konklusjon at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldelig forhold, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1 ikke får anvendelse i denne saken.

Unntak fra tilleggsskatt av ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c første punktum

Ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c fastsettes tilleggsskatt heller ikke når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt.

I den foreliggende saken innleverte selskapet ikke selvangivelse innen leveringsfrist, utlegg av ligningen og "frivillig retting" selvangivelsen innleveres over ett år etter ligningen ble lagt ut.

Det spørsmålet skattekontoret skal ta stilling til er hvorvidt "frivillig retting" må forstås i slikt tilfellet.

I Lignings-ABC 2013/14 side 1271 pkt. 3.13 Unntak ved frivillig retting uttales det at "Reglene om frivillig retting gjelder også hvor skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som ligningsmyndighetene har lagt til grunn ved skjønnsligning. Det er uten betydning om retting eller utfyllingen skjer under ordinær ligningsbehandling for vedkommende år eller på et senere tidspunkt".

Etter skattekontorets oppfatning er fastsettelsen av tilleggsskatt i forbindelse med den opprinnelige ligningen kan anses som gyldig fastsatt fordi inntektens størrelse var klarlagt med de nødvendige kravene etter ligningsloven § 8-2 nr. 3 "inntekten kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning". Dette medfører at de utfyllende opplysninger selskapet sendt i ettertid, må ikke omfattes av reglene om frivillig retting, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c.

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Ilagt tilleggsskatt fastholdes."

Sekretariatets vurderinger

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge bortsett fra at tilleggsskatten reduseres til kr 47 584, da tilleggsskattesatsen er redusert til 20 %.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Materielle forhold

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

I denne saken er det ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 prosent. På bakgrunn av at tilleggsskattesatsen for ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 til 20 prosent, vil behandling etter skatteforvaltningsloven gi et gunstigere resultat. Det må på denne bakgrunn foretas en vurdering av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) at "[t]illeggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse. Det betyr at beviskravet er skjerpet i forhold til det materielle spørsmålet, hvor det kun kreves sannsynlighetsovervekt, og det kan derfor innebære at det ikke kan ilegges tilleggsskatt selv om det er grunnlag for endring av ligningen, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt. 2.9.3 side 57 og Høyesterett i UTV – 2017 - 1265.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

I dom fra Borgarting lagmannsrett inntatt i UTV – 2010 – 597 uttales følgende om beviskravet i ligningsloven § 10-2 første ledd i relasjon til inntektens størrelse:

"Selv om kravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke er like strengt som det generelle beviskrav i straffesaker, er det tale om et krav til bevisenes styrke som er betydelig skjerpet i forhold til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er ligningsmyndighetenes plikt å bevise skatteyterens skyld. Lagmannsretten understreker at kravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke utelukker bruk av skjønn. Ved vurderingen av bevisenes styrke skal det foretas en helhetsvurdering av alle relevante momenter, og det er på det rene at skjønnsmessige elementer kan inngå i en slik totalvurdering. Det bemerkes i den forbindelse at det ikke kan oppstille noe krav om klar sannsynlighetsovervekt "krone for krone" – i betydningen fra første krone, slik ankende part har anført. Etter lagmannsrettens oppfatning bærer overligningsnemndas bevisvurdering preg av å være nærmest rene skjønnsmessige betraktninger. Disse fremstår bare i varierende grad som forankret i de faktiske bevis."

Sekretariatet fastslår at skattepliktige er ansvarlig for egen og sine medhjelperes forsømmelse/forglemmelse av å sende inn ligningsoppgaver samt legeerklæring ved ev. sykdom, jf. rettspraksis.

Sekretariatet viser til at skattepliktige skulle gitt flere opplysninger og at unnlatelsen innebærer at skattepliktige har gitt ufullstendige opplysninger, jf. rettspraksis. Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt ufullstendige opplysninger med den følge at selskapets inntekt måtte fastsettes ved skjønn og at det var en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt, idet skjønnet inntekt var kr 1 100 000. De objektive vilkårene i skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) for å ilegge tilleggsskatt anses oppfylt.

Etter unntaksregelen i skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) fastsettes det imidlertid ikke tilleggsskatt når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Det kan derfor ikke ilegges tilleggsskatt med mindre skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt beviser at manglende innlevering ikke skyldes unnskyldningsgrunner som sykdom.

Skattepliktiges daglige leder/styreleder har opplyst om sykdom og fått utsettelse på dette grunnlag, men ikke overholdt utsettelsesfristen. For at unnskyldningsgrunnen sykdom skal komme til anvendelse, må det være årsakssammenheng mellom sykdommen og den unnlatte levering. Skattepliktiges daglige leder/styreleder har dokumentert sykdom/plager som dekker tidsrommet for når ligningsoppgavene skulle vært levert inn. Erklæringen fra behandlende fysioterapeut anses imidlertid ikke å dokumentere at hennes plager/smerter har vært så invalidiserende at de kan ha vært årsaken til manglende innlevering av ligningsoppgavene. Hennes øvrige påberopte sykdommer/plager kan ikke ses dokumentert. Det kan derfor ikke legges til grunn at det er årsakssammenheng mellom sykdommen og unnlatt levering.

Manglende innlevering kan derfor ikke anses å skyldes unnskyldningsgrunnen sykdom, og unntaksregelen i skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) kommer derfor ikke til anvendelse.

Bortfall av tilleggsskatt på grunn av frivillig retting etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d), kommer ikke til anvendelse da skattekontorets skjønn anses forsvarlig og da det ikke er automatikk i at tilleggsskatten bortfaller ved senere innlevering av ligningsoppgaver etter skjønnsligning.

Tilleggsskatten settes til kr 47 584 da tilleggsskattesatsen er redusert til 20 %, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge bortsett fra at tilleggsskatten reduseres til kr 47 584, da tilleggsskattesatsen er redusert til 20 %.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlemmer, Remme og Hauge sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Nemndas medlem Jansson har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Er uenig i at det foreligger hjemmel for tilleggsskatt ettersom skattegrunnlaget viste seg å være reelt sett lavere enn skjønnsberegningen viste. I denne forbindelse viser til Høyesteretts uttalelse i HR-2017-967A i avsnitt 47; «Dette innebærer at for at part Y skal kunne ilegges den ilagte tilleggsskatten og – avgiften, må det bevises med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet hadde en omsetning de aktuelle årene som minst tilsvarte den som ble fastsatt ved skjønn. Beviskravet oppfylles ikke ved å konstatere, slik skattekontoret gjorde i vedtaket at «det (er) foretatt en forsvarlig skjønnsmessig beregning» av omsetningen. Et forsvarlig skjønn gir ingen tilstrekkelig trygghet for at skjønnsvedtaket minst tilsvarer den virkelige omsetningen»

.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens.

Sekretariatets merknader til dissensen

Skattekontorets skjønnsfastsettelse i denne saken framgår av vedlegget "22.10.2014 Grunnlagsdata for skjønnsligning for inntekståret 2013". I merknadene framgår det at skattekontoret bygget opp skjønnet på følgende måte:

"Selskapet er ikke hos skifteretten mer pga manglende revisor iflg cics. Selskapet har [x] eiendommer som gir leieinntekter for 2011 og 2012 var leieinntekter henholdsvis på ca 1,5 mill og 1,6 mill. Mener vi kan legge til grunn leieinntekt på kr 1,7 mill for 2013. [D]riftskostnader før avskr./midlertidig forskjeller i 2012 er ca kr 350.000. Skjønner andre kostnader til 500.000. Ser ut som finansieringen til selskapet er utenfor banker da de hadde neg. formue for 2012. Vanskelig å si hvor mye gjeldsrenter vil være for 2013 skjønner dette til 100.000."

Den skattepliktiges selvangivelse som ble levert inn ble lagt til grunn ved ligningen for inntektsåret 2013.

Innlevert selvangivelse viste en lavere inntekt enn skjønnsmessig fastsatt inntekt. Skjønnsmessig fastsatt alminnelig inntekt basert på ovennevnte skjønn var kr 1 100 000. Alminnelig inntekt iht. innlevert selvangivelse var 849 731. At inntekt i innlevert selvangivelse ble lagt til grunn, innebar en reduksjon av alminnelig inntekt med over 20 % i forhold til skjønnsmessig fastsatt inntekt.

Skatteklagenemnda har behandlet flere saker i stor avdeling hvor skjønnsfastsatt inntekt avvek fra inntekt iht. senere innlevert selvangivelse. I flere saker, bl.a. i NS 139/2017, har nemnda lagt til grunn at inntekt iht. opprinnelig skjønn ikke var klarlagt med de nødvendige kravene til bevisenes styrke. Konsekvens av dette ble at de utfyllende opplysninger skattepliktige sendte i ettertid ble ansett som frivillig retting og at ilagt tilleggsskatt ikke kunne opprettholdes.

Etter en fornyet vurdering er sekretariatet enig i dissensen og at inntekt fastsatt iht. opprinnelig skjønn i denne saken ikke var klarlagt med de nødvendige kravene til bevisenes styrke. Sekretariatet gjør også oppmerksom på at klagen har ligget ubehandlet i sekretariatet i over ett år og at klagen også lå en stund ubehandlet hos skattekontoret slik at en eventuell opprettholdelse av tilleggsskatt også vil reise spørsmål i forhold til EMK

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

 

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 25.05.2018

Til stede:

 Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder

Benn Folkvord, nestleder

Kate Bjørnelykke, medlem

Harald Andris Hamre, medlem

Synnøve E. Nordnes, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                              v e d t a k:

Klagen tas til følge.