Lovhenvisninger: tolloven § 16-10, skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd, skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-6, skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd, mval. § 13-3 annet ledd

Saken gjelder

Saken gjelder vedtak om å ilegge 5 % tilleggsavgift til merverdiavgift ved innførsel, kr 80 707, som følge av ulovlig disponering av varer før de var fortollet, jf. tolloven § 16-10.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A AS org.nr. [...] er registrert i Enhets- og Merverdiavgiftsregisteret med kode 46.510 Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare. Virksomhetens formål er utvikling, salg og markedsføring av data- og teknologisk utstyr, service og konsulenttjenester innen data- og teknologibransjen, handels- og investeringsvirksomhet, samt hva som herved står i forbindelse.

I foreliggende sak ankom varene Norge den 23.05.16 og ble godsregistrert på godsnumre [...] og [...]. Ved ankomst til Norge ble varene direktekjørt til varemottaker på 10-dagers lager, men ble ikke fortollet innen 10-dagers fristen. Tollregionen har i kontrollrapporten lagt til grunn etter kommunikasjon med deklaranten at varene var tatt i bruk før varene var deklarert.

Først den 14.06.16 ble varene deklarert for Tolletaten via TVINN, med andre ord 22 dager etter godsregistrering.

Deklarasjonene ble akseptert i TVINN den 21.06.16 som dagsoppgjør under ekspedisjons- og løpenumre: [...] og [...].

Manglende fortolling innebærer at statskassen er unndratt avgifter på disponeringstidspunktet. Det objektive vilkår for tilleggsavgift er således til stede.

Videre fant Tollregionen at A AS som en profesjonell aktør i markedet må forventes har tilfredsstillende kontrollrutiner som sikrer at varer som innføres til Norge fortolles i henhold til gjeldende regelverk. Tollregionen påpekte at A AS bærer risikoen for at egne kontrollrutiner svikter. Tollregionen fant på denne bakgrunn at A AS hadde opptrådt uaktsomt, da de ikke sjekket at varene var fortollet før de ble tatt i bruk.

På denne bakgrunn fant Tollregionen at det subjektive vilkåret for tilleggsavgift var oppfylt.

Tollregionen kunne ikke se at det fremkom skjerpende eller formildende forhold, herunder ingen opplysninger som gav grunnlag for å la tilleggsavgiften falle helt bort.

I tråd med sitt varsel ila Tollregionen tilleggsavgift med kr 80 707, hvilket utgjør 5 % av beregnet merverdiavgift ved innførselen.

Virksomheten har klaget på den ilagte tilleggsavgiften på kr 80 707. Klagefristen er oversittet med noen dager, klagen er tatt til behandling da fristoversittelsen er liten."

Sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda er sendt skattepliktige for merknader. Sekretariatet har ikke mottatt merknader fra skattepliktige.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"A AS vedgår i sin klage at de er ansvarlig for korrekt håndtering omkring fortolling av varer, men anfører at de håper at tilleggsavgiften kan frafalles i sin helhet på bakgrunn av det som fremkommer av redegjørelsen fra deres speditør B (heretter omtalt B).

Det fremgår av redegjørelsen fra B at de har hatt oppdraget med å fortolle import for A AS siste år, herunder opplyser B:

"Disse er daglige sendinger mellom mandag og fredag. Dette passer godt med at vi i samme tidsrom har opprettet ett døgnåpent grensekontor ved [sted] tollstasjon. Her kan vi yte hjelp til sjåførene og levere tollpapir direkte. Kontoret ligger under samme avdeling som [by] kontoret så vi hjelper til med fortollinger etc. Det har fungert ganske smertefritt å få på plass nye rutiner som fungerer for hele avdelingen, men her glapp det dessverre."

"Saken gjelder to biler med As gods som ankom grensen lørdag 14 mai, disse ble da tatt på lossetillatelse, slik at bilene fikk kjøre videre til C og avlevere godset der. Der ble de stående over nasjonaldagen og helligdagene i mai, og etter rutinene skulle da [sted] kontoret lage importene før godset ble kjørt til kunde. "

B opplyser at stor arbeidsmengde og dårlig bemanning p.g.a. to Iangtidssykemeldte ved [sted] kontoret, førte til at bilene ble overført til [by] sitt godsregister; ([...] og [...]), den 23 mai, slik at de kunne hjelpe til med fortollingen av disse.

B opplyser videre at det her oppsto kommunikasjonssvikt mellom kontorene om hvem som ordnet import, slik at den ble liggende til den ble purret opp mellom kontorene 9. juni. Etter e-post kommunikasjon kom man fram til at disse ikke var fortollet, og import fortollingene ble sendt tollvesenet 14 juni. Da 10 dagers fristen var overskredet ble importene tatt på dagsoppgjør, og påskrevet dette i TXT felt på fortollingen til opplysning for Tollvesenet, men da 21 dager etter godsregistreringen.

B beskriver videre at A AS står som kjøper/eier av varene og er ansvarlig for at alle avgifter blir betalt, men A AS er etter B sin mening helt uforskyldt i denne saken, da det på ingen måte var meningen å holde tilbake disse avgifter eller forlenge innbetalingsfristen.

B uttaler videre at A AS og D har ett meget god logistikk og god tariffering av varene, slik at varene blir behandlet og fortollet inn med riktige avgifter med videre.

Avslutningsvis i sin redegjørelse uttrykker B at de har hatt en lang gjennomgang av feilen som oppsto, slik at de med sikkerhet kan si at denne type misforståelser ikke kan oppstå igjen. Videre opplyser de at de nå også har hatt en grundig gjennomgang av rutinene med alle ansatte, slik at alle er kjent med disse.

Videre opplyser B at de også har ansatt 2 nye personer ved [sted] kontoret for å avhjelpe arbeidsmengden, samt at de venter et nytt og mer effektiv fortollingsprogram slik at man får mindre feil og raskere fortollinger.

B påpeker at de mener det er formildende at de selv oppdaget feilen, og informerte Tollvesenet om dette i de to gjeldende fortollinger."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Tilleggsavgift

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1.1.2017 og har i §§ 14-3 til 14-6 regler om ileggelse av tilleggsskatt ved overtredelse av regelverket.

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 skal tilleggsskatt ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Tilleggsskatt skal også i visse andre tilfeller unnlates, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4. Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.

Etter skatteforvaltningsloven § 14-6 skal det ilegges skjerpet tilleggsskatt dersom den skattepliktige har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Skjerpet tilleggsskatt ilegges i tillegg til alminnelig tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 med sats på 20 eller 40 % av den skatten som har eller kunne vært unndratt.

Skatteforvaltningsloven har imidlertid overgangsregler for saker som ble tatt opp før 1.1.2017, jf. skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd. For slike saker gjelder de tidligere reglene om administrativt tillegg. Det samme gjelder for saker der opplysningssvikten ble begått før 1.1.2017, dersom samlet tilleggsskatt vil bli høyere etter reglene i skatteforvaltningsloven.

I denne saken ble varene innført til Norge før 1.1.2017 og vurderingen gjøres etter reglene som var gjeldende på innførselstidspunktet, da dette gir det gunstigste resultatet for skattepliktig, jf. tolloven 16-10 og mval. § 13-3 annet ledd. Reglene var gjeldende frem tom. 31.12.2016.

Det følger av tolloven § 16-10 første ledd at "den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 % av toll fastsatt etter denne lov og Stortingets vedtak om toll, dersom statskassen er eller kunne ha vært unndratt toll."

Tillegg kan ilegges når de objektive og subjektive vilkår er oppfylt.

De objektive vilkårene

Det følger av tolloven § 16-10 at lovens bestemmelser er må være overtrådt og at statskassen er eller kunne vært unndratt avgift for å kunne ilegge tilleggstoll.

Den som vil disponere over en vare som ikke er fortollet, må innhente tollmyndighetenes tillatelse på forhånd. Utgangspunktet er at slik tillatelse gis ved varen fortolles, jf. tolloven §§ 4-10 og 4-20.

Det følger av tolloven § 4-1 at varer som innføres til tollområdet tolldeklareres med en gang eller blant annet legges inn på tollager.

I henhold til tollforskriften § 4-30-11 kan tillatelse til alminnelig tollager også omfatte tillatelse til kjøre varer direkte til varernottaker og lagre varene der.

Ufortollede godsregistrerte varer kan lagres hos firmaet i inntil 10 dager før de blir tollekspedert. Varemottakeren kan imidlertid ikke disponere over varene før de er tollekspedert, jf. tollforskriften § 4-30-11 første ledd.

I foreliggende sak ankom varene Norge den 23.05.16 og ble godsregistrert på godsnumre [...] og [...]. Ved ankomst til Norge ble varene direktekjørt til varemottaker på 10-dagers lager, men ble ikke fortollet innen 10-dagers fristen.

Først den 14.06.16 ble varene deklarert for Tolletaten via TVINN, med andre ord 22 dager etter godsregistrering. Deklarasjonene ble akseptert i TVINN den 21.06.16 som dagsoppgjør under ekspedisjons- og løpenumre: [...] og [...].

Tollregionen har i sin kontrollrapport 21.06.2016 lagt til grunn etter kommunikasjon med deklaranten at varene ble tatt i bruk før varene var deklarert.

Det ble således disponert over varene før de var fortollet, i strid med tollovens regler.

Skattekontoret legger videre til grunn at statskassen er unndratt avgifter på disponeringstidspunktet all den tid varene ikke var fortollet inn på disponeringstidspunktet, herunder var ikke innførselsmerverdiavgift innbetalt som påkrevd.

Skattekontoret legger til grunn at de objektive vilkår for tilleggsavgift er til stede.

De subjektive vilkårene

Det fremgår av tolloven § 16-10 at overtredelsen må ha vært uaktsom eller forsettlig.

Det følger av tidligere mval § 11-2 om innførsel av varer at "ved innførsel av varer skal den som etter tolloven er ansvarlig for toll, beregne og betale merverdiavgift."

Det fremgår av tolloven § 2-1 tredje ledd bokstav b, at tollskyld oppstår for ufortollet vare når lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen disponering av varen ikke overholdes. Enhver som har tollskyld ved fortollet eller ufortollet vare er tollskyldner, jf. tolloven § 1-1 bokstav j.

Ved manglende overholdelse av lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen disponering av varer, er den som er ansvarlig for å overholde forpliktelsene, tollskyldner etter tolloven § 2-3.

Skattekontoret legger til grunn etter opplysningene i klagen at A AS er ansvarlig for korrekt håndtering omkring fortolling av varene, herunder at A AS står som mottaker og er kjøper/eier av varene A AS er dermed ansvarlig for at alle avgifter blir betalt til rett tid.

Det fremgår av redegjørelsen fra B at de har hatt oppdraget med å fortolle importerte varer for A AS siste år.

Lovovertredelsen i foreliggende sak blir i klagen opplyst å ha oppstått på grunn av nye rutiner hos B, dårlig bemanning hos B grunnet sykdom og kommunikasjonssvikt internt hos B.

Ved vurderingen av administrative tillegg ble skyldgraden satt til uaktsomt av Tolleregionen, i deres vedtak av 30.06.2016.

Skattekontoret legger til grunn at A AS har drevet engroshandel med datamaskiner siden 11.01.2003, og at virksomheten således har lang fartstid som næringsdrivende i denne bransjen.

Det fremgår av klagen at B uttaler at A AS og D har ett meget god logistikk og god tariffering av varene, slik at varene blir behandlet og fortollet inn med riktige avgifter med videre.

Skattekontoret legger til grunn det ikke fritar for ansvar, at denne typen feil ikke har skjedd tidligere/ikke blitt oppdaget tidligere. Skattekontoret finner i likhet med Tollregionen å vektlegge at A AS som veletablert næringsdrivende over mange år må kunne forventes å ha tilfredsstillende kontrollrutiner som sikrer at varer som innføres til Norge fortolles i henhold til gjeldende regelverk.

Det fremgår videre av klagen at B uttrykker at A AS er helt uforskyldt i denne saken.

Tolloven § 2-3 annet ledd angir at "ved manglende overholdelse av lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen disponering av varer, er den som er ansvarlig for å overholde forpliktelsene, tollskyldner."

Videre fremgår det av tredje ledd i samme bestemmelse at "den som har medvirket til manglende overholdelse av forpliktelsen eller vilkårene er også tollskyldner, dersom medvirkeren visste eller burde visst at forpliktelsene eller vilkårene ikke var overholdt." Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det ikke fritar A AS for ansvar som tollskyldner, selv om B er den som har medvirket til manglende overholdelse av tollovens regler.

Skattekontoret legger til grunn at tilleggsavgift kan ilegges uavhengig av om det er virksomheten selv eller den som har overtatt den praktiske håndteringen som tollskyldner, her B, som har brutt tollovens regler om fortolling og urettmessig bruk av vare før fortolling har funnet sted.

Skattekontoret finner i likhet med Tollregionen at A AS burde ha sjekket at varene var fortollet før de ble tatt i bruk. Skattekontoret anser det som uaktsomt av A AS å ikke ha oppdaget denne feilen før varene ble tatt i bruk.

B påpeker at de mener det er formildende at de selv oppdaget feilen, og informerte Tollvesenet om dette i de to gjeldende fortollinger. Skattekontoret finner ikke at dette alene taler mot å ilegge tilleggsavgift i saken.

Skattekontoret viser i denne sammenheng til bestemmelsen § 2-4 første ledd i tolloven, som stadfester at dersom flere tollskyldnere har samme tollskyld, hefter de solidarisk overfor tollmyndighetene.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at også de subjektive vilkåret om skyld er oppfylt i saken.

Videre ser ikke skattekontoret at det foreligger nye forhold i klagen som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Når det gjelder hvilken sats som skal brukes, legger skattekontoret til grunn at 5 % er normalsatsen i henhold til Tollregionens praksis. På denne bakgrunn finner skattekontoret at denne satsen er riktig å benytte i foreliggende sak.

På dette grunnlaget slutter Skattekontoret seg til Tollregionens vedtak av 30.06.2016 om å ilegge 5 % tilleggsavgift på kr 80 707.

A AS ble i brev datert 03.08.2016 informert om sin mulighet for å utsette innbetalingen av de administrative tilleggene til klagen er ferdig behandlet. Skattekontoret har ikke fått opplysninger om A AS har benyttet seg av dette.

Oppsummering:

Skattekontoret har ved behandling av klage på Tollregion y sitt vedtak av 30.06. 2016 ikke funnet grunnlag for omgjøring. Klagen sendes derved videre for behandling til sekretariatet for Klagenemnda."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og særavgifter ble overført fra Tolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2017, og det ble i den forbindelse bestemt at Skatteetaten behandler klagesaker på vedtak om fastsetting av merverdiavgift, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5 tredje ledd.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at klagen skal tas til behandling da fristoversittelsen er liten.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

I henhold til skatteforvaltningsloven § 16-2 får bestemmelsene om tilleggsskatt virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse.

Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene. Skattekontoret må derfor vurdere hvilket regelsett som gir det mest gunstige resultatet for skattepliktige.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i saken etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er heller ikke noen av tilfellene i § 14-4 som gjør seg gjeldende i saken. I henhold til skatteforvaltningsloven § 14-3 skal det derfor ilegges 20 % tilleggsskatt   jf. § 14-5.

Etter det eldre regelverket og praksis i Tolletaten fører overtredelsene bare til 5 % tilleggsskatt, hvilket tilsier at det eldre regelverket gir det mest gunstige resultatet for den skattepliktige.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter tolloven § 16-10 første ledd er oppfylt. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt ovenfor. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at tilleggsavgift kan ilegges uavhengig av om det er virksomheten selv, eller den som har overtatt den praktiske håndteringen som tollskyldner, som har brutt tollovens regler om fortolling og urettmessig bruk av vare før fortolling har funnet sted, jf. skattekontorets redegjørelse ovenfor.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 10. desember 2018 fattet slikt

                                                             v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.