Important information
This page is not available in English.
Slik skriver vi
Skatteetaten eller skattekontor
Når vi omtaler oss selv, skriver vi «oss» eller «Skatteetaten». Vi skal ikke skrive «skattekontoret».
Slik gjør vi det
Kontakt oss
Kontakt Skatteetaten
Bestill time hos Skatteetaten
Slik gjør vi det ikke
Kontakt skattekontoret
Bestill time hos skattekontoret
I brukertester og annen brukerinnsikt ser vi at bruk av begrepet «skattekontor» skaper unødvendige hindringer for brukerne. En av årsakene til dette er at skattekontor gjerne assosieres med fysiske kontorer.
Vi er én etat, ikke mange enheter og avdelinger
Når vi snakker om oss selv, snakker vi om Skatteetaten. Vi ber ikke brukerne ta kontakt med spesifikke avdelinger, men med oss eller Skatteetaten.
Slik gjør vi det
Kontakt oss
Kontakt Skatteetaten
Send dokumentasjon til Skatteetaten
Slik gjør vi det ikke
Ring brukerkontakt i Skatteetaten
Send en henvendelse til Skatteetaten - fastsetting
Kontakt regnskapsseksjonen i Skatteetaten
Send dokumentasjon til skattekontoret i Kristiansund
Vi signerer alltid brevet med Skatteetaten
Selv om en del av Skatteetaten er gitt myndighet på et bestemt område, skal vi likevel alltid signere brevet med «Med hilsen Skatteetaten».
Vi skal ikke bruke signaturen til å forklare hvem som har fattet vedtaket. Hvis det for eksempel er skattekontoret som er gitt myndighet til å fatte et vedtak, så holder det ikke å bare signere et brev med skattekontoret og forvente at mottaker dermed forstår forskjellen. Forskjellen mellom de ulike myndighetene i Skatteetaten forklarer vi i bestemte avsnitt slik at brukeren er trygg på at saken blir håndtert på riktig måte.
Men det heter jo «skattekontoret» i loven...
En vanlig innvending er at det fremgår av lovverket, blant annet skatteforvaltningsloven, at skattekontoret er en skattemyndighet, og at vi derfor må omtale oss som det.
Å omtale oss som skattekontoret, innkrevingsmyndigheten eller folkeregistermyndigheten bidrar ikke til at folk forstår forvaltningsnivåene og de ulike myndighetsnivåene. Hvis vi har behov for å forklare forvaltningsnivåene og myndighetsrollene, må vi gjøre nettopp det: forklare forvaltningsnivåene og myndighetsrollene. Vi skal ikke kalle oss «skattekontor» og forvente at folk skjønner hva vi implisitt mener med det.
Dette er vurdert og avklart av juridisk avdeling og kommunikasjonsavdelingen i Skattedirektoratet.
Slik forklarer vi de ulike myndighetene i Skatteetaten
Noen ganger har vi behov for å forklare hvilken del av Skatteetaten som har besluttet noe. Det bruker vi ikke signaturen i brevet til. Vi gjør det heller ikke ved å strø rundt oss med interne begreper i teksten. I stedet samler vi det og forklarer der det er relevant.
Slik gjør vi det:
I noen tilfeller er det nødvendig å gjøre det tydelig for brukerne at det er skattekontoret som har vedtaksmyndighet i første instans, altså når vi behandler saken første gang. Dette er viktig fordi det er ulike deler av Skatteetaten som behandler vedtak og klagesaker.
For brukerne er det ikke lett å forstå hvordan Skatteetaten er organisert. Skattekontoret blir ofte oppfattet som et fysisk kontor. Vi skal derfor omtale skattekontoret som «vi» eller «Skatteetaten» i brevet, med unntak av klageavsnittet. I klageavsnittet forklarer vi forskjellen mellom skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemda. Dette gjør vi for at brukeren skal vite at egen rettssikkerhet er ivaretatt i klageprosessen.
Slik skriver vi starten på klageavsnittet:
Du kan klage på vedtaket vårt
Hvis du mener vedtaket er feil, kan du klage. Det er skattekontoret som har fattet vedtaket i første instans. Hvis skattekontoret ikke gir deg medhold i klagen, er det Skattedirektoratet eller Skatteklagenemnda som skal behandle den videre.
Når det gjelder folkeregisterloven, så er det også skattekontoret som er registermyndighet i første instans. Det betyr at avsnittet over også kan brukes når Skatteetaten vedtar noe etter folkeregisterloven, etter at «eller Skatteklagenemda» er fjernet:
Du kan klage på vedtaket vårt
Hvis du mener vedtaket er feil, kan du klage. Det er skattekontoret som har fattet vedtaket i første instans. Hvis skattekontoret ikke gir deg medhold i klagen, er det Skattedirektoratet som skal behandle den videre.
Husk at når vi referer til Folkeregisteret i brev, så er dette en referanse til selve registeret og ikke til den myndigheten skattekontoret har.
Skatteetaten har ansvar for å ivareta rollen som innkrevingsmyndighet. I brev der Skatteetaten utøver denne myndigheten, skal dette komme fram tidlig brevet og forklares i et eget avsnitt.
De fleste brev skal starte med: «Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten har sendt deg dette brevet/varselet/vedtaket …» I resten av brevet skriver vi «vi» eller «Skatteetaten». Vi signerer brevet med «Med hilsen Skatteetaten».
Før avsnittet «Har du spørsmål?» skal det være et eget avsnitt som forklarer rollen Skatteetaten har som innkrevingsmyndighet, og hvor brukeren kan lese mer om denne rollen. Avsnittet skal stå slik:
Innkrevingsmyndigheten – en del av Skatteetaten
Skatteetaten har ansvaret for å ivareta rollen som Innkrevingsmyndighet. Dette følger av lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Du kan lese mer om Skatteetatens roller når vi utøver innkrevingsmyndighet på våre nettsider.
Åpenhet og habilitet
Når vi skriver et vedtak, skal det være åpenhet om hvor i organisasjonen beslutningen er fattet. Det betyr at du som hovedregel skal signere vedtaket med ditt navn, i tillegg til «Skatteetaten». Dette er viktig for at brukeren skal ha mulighet til å vurdere habiliteten til de som har truffet vedtaket. Habilitet betyr at du som saksbehandler ikke kan forberede, behandle eller avgjøre en sak dersom du er inhabil etter reglene om habilitet i Skatteetaten.
Det er gjort visse unntak fra kravet om å signere med eget navn av hensyn til saksbehandler og ved helautomatisert saksbehandling. Dette kan du som saksbehandler lese om på Skatteetatens intranett om habilitet (kun tilgjengelig for etatens ansatte).