Soner

Virksomhetens plassering er avgjørende for hvilken sone arbeidsgiver tilhører. Se soneinndeling.

Den registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret er avgjørende for juridiske enheter, og eventuelle underenheters soneplassering.

Det er likevel gjort unntak fra denne regelen der arbeidstaker utfører hoveddelen av arbeidet i en annen sone med høyere sats enn der virksomheten er registrert, og det ikke er plikt til å registrere en underenhet i denne andre sonen (ambulerende virksomhet). Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av en kalendermåned. Hver kalendermåned skal altså vurderes for seg. 

Opplysningene i Enhetsregisteret kan ikke alltid legges til grunn. Det kan være feilaktige opplysninger i registeret om virksomhetens plassering. Grunnen kan for eksempel være at en virksomhet har flyttet, uten at endringsmelding er sendt eller at sendt melding ikke er registrert. I disse tilfellene skal arbeidsgiver likevel benytte satsen for den sonen der foretaket skulle vært registrert. 
For private arbeidsgivere er soneplasseringen knyttet opp mot folkeregistrert adresse. 

For mer om soneplassering, se SKD-melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2024.

Beregningskoder

Beregningskoden avhenger av hvilken næring virksomheten driver. For å avgjøre hvilken næring en arbeidsgiver driver med, er det avgjørende hvilken virksomhet arbeidsgiver faktisk driver og ikke nødvendigvis hvilken næringskode arbeidsgiver er registrert under i Enhetsregisteret.

Dersom virksomheten hører hjemme på Svalbard eller har ansatte som skattlegges etter svalbardskatteloven, skal beregningskoden Svalbard brukes uavhengig av hvilken næring som drives.

Det skal som hovedregel brukes samme beregningskode for hele året. Det gjelder likevel et unntak for arbeidsgivere med blandet virksomhet, hvor det må leveres ett sett med opplysninger for hver aktuelle beregningskode.

Det er også gjort unntak for foretak som kommer i økonomiske vanskeligheter i løpet av året, hvor foretaket må gå over til å benytte beregningskode "Økonomiske vanskeligheter" fra det tidspunkt de kommer i økonomiske vanskeligheter.

Det er ni forskjellige beregningskoder:

• Generelle næringer
• Helseforetak og deler av statsforvaltningen
• Sektorunntatt aktivitet
• Godstransport på vei (kan benyttes for 2024)
• Jord- og skogbruk og fiskeri
• Kun innberetning av forskuddstrekk
• Lønnstrekk for Svalbard
• Ekstra arbeidsgiveravgift 
• Økonomiske vanskeligheter

Generelle næringer

Skal brukes av arbeidsgivere som ikke tilhører noen av unntakene spesifisert i de andre beregningskodene.

Fra 2024 har ikke lenger aktiviteter knyttet til godstransport på vei eget særskilt fribeløp. Denne gruppen kan derfor velge å benytte beregningskode «generelle næringer» for innrapporteringer som gjelder 2024.

Arbeidsgivere innenfor de generelle næringene skal benytte følgende satser ved beregning av arbeidsgiveravgift:

Sone	Sats
I	14,1 %
Ia	10,6 % (fribeløp kr 850 000)*
II	10,6 %
III	6,4 %
IV	5,1 %
IVa	7,9 %
V	0 %
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner	5 %

*I sone Ia benyttes en sats på 14,1 % etter at fribeløpet er brukt opp.

At arbeidsgiver har et fribeløp i sone Ia innebærer at disse arbeidsgiverne kan benytte lav sats (10.6 %) i sone Ia inntil differansen mellom avgift beregnet etter en sats på 10,6 % og avgift beregnet etter den høye satsen på 14,1 % utgjør kr 850 000. Deretter skal høy sats benyttes for resten av året.

Arbeidsgiver kan beregne hvor høye lønnskostnadene kan være før satsen på 14,1 % skal benyttes, på følgende måte: 

Totale lønnskostnader for å benytte differensiert sats = 850 000*100/(14,1-10,6).

Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Dersom den juridiske enheten er del av et konsern, må likevel hele konsernet ses under ett i denne sammenheng.

Helseforetak og deler av statsforvaltningen

Skal brukes av foretak som omfattes av helseforetaksloven, og for de delene av statsforvaltningen som ikke er omfattet av ordningen med sentralt oppgjør. 

Arbeidsgiver som omfattes av denne beregningskoden skal benytte følgende satser ved beregning av arbeidsgiveravgift:

Sone	Sats
I	14,1 %
Ia	14,1 %
II	10,6 %
III	6,4 %
IV	5,1 %
IVa	7,9 %
V	0 %
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner	5 %

Sektorunntatt aktivitet

Skal brukes av arbeidsgivere som driver med sektorunntatte aktiviteter, og foretak som kommer i økonomiske vanskeligheter. 

Arbeidsgivere som omfattes av denne beregningskode skal benytte følgende satser ved beregning av arbeidsgiveravgift:

Sone	Sats
I	14,1 %
Ia	10,6 % (fribeløp kr 850 000)
II	10,6 % (fribeløp kr 850 000)
III	6,4 % (fribeløp kr 850 000)
IV	5,1 % (fribeløp kr 850 000)
IVa	7,9 % (fribeløp kr 850 000)
V	0 % (fribeløp kr 850 000)
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner	5 %

Omfattes arbeidsgiver av denne beregningskoden skal arbeidsgiveravgift i utgangspunktet beregnes etter høyeste sats (14,1 %) uavhengig av registreringssonen. Det gjelder likevel en fribeløpsordning som innebærer at det innenfor fribeløpet kan benyttes differensierte satser. Fribeløpet er på kr 850 000. Dette innebærer at arbeidsgiver for denne virksomheten kan benytte differensierte satser inntil differansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats og avgift beregnet etter differensiert sats utgjør kr 850 000 i inntektsåret.

Arbeidsgiver kan beregne hvor høye lønnskostnadene kan være før satsen på 14,1 % skal benyttes, på følgende måte:

Totale lønnskostnader for å benytte differensiert sats = 850 000*100/(14,1-differensiert sats) 

Når fribeløpet er brukt opp må arbeidsgiver benytte satsen 14,1 % for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Dersom den juridiske enheten er del av et konsern, må likevel hele konsernet ses under ett i denne sammenheng.

Arbeidsgivere med aktiviteter innenfor følgende næringssektorer anses å drive med sektorunntatt aktivitet og skal anvende denne beregningskoden:

Stålsektoren	Aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex IV til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027
Kullsektoren	Aktiviteter innenfor kullsektoren, slik denne er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027
Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv
64	Finansieringsvirksomhet
65	Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
66	Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet
Hovedkontortjenester og visse rådgivningstjenester i konsern
70.10	Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern
70.22	Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

 

Fra 2022 gjelder sektorunntaket for finansierings- og forsikringsvirksomhet og hovedkontortjenester mv. kun for arbeidsgivere som har disse aktivitetene som hovedvirksomhet.

Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter etter ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter, skal også benytte beregningskode Sektorunntatt aktivitet fra og med det tidspunkt foretaket anses å være i økonomiske vanskeligheter. Det samme gjelder foretak med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig støtte.

Godstransport på vei

Særregelen om eget fribeløp i sone 1a for godstransport på vei er opphørt fra 2024. Arbeidsgivere i sone 1a som bruker «godstransport på vei» benytter samme fribeløp som arbeidsgivere i sone 1a som rapporterer på «generelle næringer». Fra 2024 kan arbeidsgivere i næringskode godstransport på vei, herunder utleie av lastebiler med fører, velge om de fortsetter å innrapportere på beregningskode «godstransport på vei» eller om de endrer til beregningskode «generelle næringer».

Arbeidsgivere som omfattes av denne beregningskode skal benytte følgende satser ved beregning av arbeidsgiveravgift:

Sone	Sats
I	14,1 %
Ia	10,6 % (fribeløp kr 850 000)*
II	10,6 %
III	6,4 %
IV	5,1 %
IVa	7,9 %
V	0 %
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner	5 %

* I sone Ia benyttes en sats på 14,1 % etter at fribeløpet på 850 000 kr er brukt opp.

At arbeidsgiver har et fribeløp i sone Ia innebærer at disse arbeidsgiverne kan benytte lav sats (10,6 %) i sone Ia inntil differansen mellom avgift beregnet etter en sats på 10,6 % og avgift beregnet etter den høye satsen på 14,1 % utgjør kr 850 000. Deretter skal høy sats benyttes for resten av året.

Arbeidsgiver kan beregne hvor høye lønnskostnadene kan være før satsen på 14,1 % skal benyttes, på følgende måte: 

Totale lønnskostnader for å benytte differensiert sats = 850 000*100/(14,1-10,6).

Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Dersom den juridiske enheten er del av et konsern, må likevel hele konsernet ses under ett i denne sammenheng.

Jord- og skogbruk og fiskeri

Skal brukes av arbeidsgivere hvis virksomhet er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen. 

Arbeidsgivere som omfattes av denne beregningskoden skal benytte følgende satser ved beregning av arbeidsgiveravgift:

Sone	Sats
I	14,1 %
Ia	10,6 %
II	10,6 %
III	6,4 %
IV	5,1 %
IVa	5,1 %
V	0 %
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner	5 %

Dette gjelder dersom arbeidsgiver driver virksomhet innen følgende næringskoder:

01.1-01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
01.4	Husdyrhold
01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.6	Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter  innhøsting
01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.1- 02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter og annet enn tre og del av  16.10 (produksjon av pæler)
02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
03.11-03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
03.21- 03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
10.11-10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
10.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
10.85	Produksjon av ferdigmat
10.9	Produksjon av fôrvarer
46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer

Kun innberetning av forskuddstrekk

Dette gjelder foretak som ikke er pliktige til å betale arbeidsgiveravgift, eller som har sentralt oppgjør av arbeidsgiveravgift (statsforvaltningen), og som kun skal gi opplysninger forskuddstrekk. Skal det gis opplysninger om pensjon må det gjøres under beregningskode for generelle næringer.

Lønnstrekk for Svalbard

Skal brukes dersom arbeidsgiver skal innrapportere lønnstrekk etter svalbardskatteloven som skal innrapporteres under forskuddstrekk/lønnstrekk. 

Grunnlag for arbeidsgiveravgift kan registreres, men gir ingen avgift siden satsen for Svalbard er 0 prosent.

Ekstra arbeidsgiveravgift 

Det skal betales ekstra arbeidsgiveravgift når samlede avgiftspliktige lønnsytelser fra en juridisk hovedenhet til en enkelt inntektsmottaker overstiger 850 000 kroner. 

Økonomiske vanskeligheter 

Foretak som er i økonomiske vanskeligheter etter ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter, må benytte høyeste sats i alle soner. Fra 2023 er det opprettet en egen beregningskode som skal benyttes av foretak som er i økonomiske vanskeligheter.