1. Kort om 

Opplysningsplikten gjelder banker, forsikringsselskaper, hypotek- og kredittforeninger, samvirkelag, spareforeninger, fonds- og aksjemeglere, advokater, finansieringsforetak og andre som har penger til forvaltning, eller som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring. 

Opplysningspliktig skal rapportere midler som er til forvaltning. Opplysningspliktig plikter også å rapportere innskudds- og gjeldskonti, depositum, formidling og andre mellomværende. Oppgaven skal inneholde skattepliktiges navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer.  

Det presiseres at opplysningsplikten omfatter alle rettighetshavere og/eller disponenter til en konto. 

Banker skal ikke rapportere sine internkonti via denne rapporteringsordningen. 

2. Hvem skal levere opplysninger 

Enhver som har penger til forvaltning, driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring har plikt til å levere tredjepartsopplysninger.  

 Når det er tvil om det foreligger opplysningsplikt for midler som er til forvaltning, skal det legges vekt på om hovedstol og renter blir betalt gjennom den som forvalter pengene. 

Begrenset utlån av egne midler som ikke har karakter av næring, medfører ikke opplysningsplikt. 

Betalingsutsettelse fra butikker anses normalt ikke som utlån.  

Ved brudd på opplysningsplikten kan Skatteetaten sanksjonere mot opplysningspliktig.  

2.1 Opplysningspliktens omfang for enkelte grupper 

2.1.1 Banker 

Banker har plikt til å rapportere innskudd, utlån og renter til Skatteetaten. 

Se kapitlet "Hvilken informasjon skal leveres" for en detaljert oversikt over hvilken informasjon vi krever. 

Bankenes internkonti skal ikke rapporteres til Skatteetaten. 

2.1.2 Finansieringsforetak 

Med finansieringsforetak menes i denne forbindelse finansinstitusjon som ikke er sparebank, forretningsbank, forsikringsselskap eller låneformidlingsforetak. 

2.1.3 Foretak som driver låneformidling 

Med foretak som driver låneformidling menes foretak som mottar penger for videreformidling til personer eller virksomheter som låner pengene. Låneformidlerne har plikt til å rapportere de midler som foretaket har fått i oppdrag å formidle, dessuten skal det leveres oppgave over hvem som har mottatt/lånt pengene. Hvis foretaket har mottatt garantiprovisjon eller lignende, skal dette oppgis, jf. ”Garantiselskap/kredittforsikringsselskap”. 

Det er plikt til å rapportere begge sider av de foretatte transaksjonene. Oppgaven skal gis på samme måte som for vanlige innskuddskonti og utlånskonti. 

Det foreligger opplysningsplikt selv om foretaket verken er låntaker eller långiver. 

2.1.4 Forvaltningsinnskudd og forvaltningslån 

En rekke banker mv. har særskilte forvaltningsavdelinger som administrerer utlån for andre (forvaltningskunder).  

Dersom slik forvaltningsvirksomhet innebærer at bankene foretar renteberegning og har den løpende oppfølging av låneforholdet, herunder krav av betaling hos debitor, er virksomheten opplysningspliktig. Dette gjelder uansett om forvaltningskunden (kreditor) er opplysningspliktig på selvstendig grunnlag eller ikke. 

Banker med forvaltningsvirksomhet må rapportere slike oppgaver på et eget organisasjonsnummer på forvaltningsvirksomheten eller som egen leveranse på bankens organisasjonsnummer dersom eget organisasjonsnummer for forvaltningsvirksomheten ikke er opprettet. 

Forvaltningskunder som er opplysningspliktige på selvstendig grunnlag skal ikke rapportere de midlene som er til slik forvaltning. Forvaltningskundene er imidlertid ikke fritatt fra opplysningsplikten på andre midler. 

Den opplysningspliktige skal rapportere oppgaver både over debitors og kreditors forhold. Oppgaven om kreditor skal inneholde opplysninger om den samlede plassering i opplysningspliktiges forvaltningsavdeling. 

Eventuelle gebyr betalt av partene til bankens forvaltningsavdeling eller andre tredjemenn, skal tas med på oppgaven til den som har plikt til å betale gebyret. 

Opplysningspliktige skal sende kopi til skattepliktig med de opplysningene som sendes Skatteetaten. Kreditors navn må fremgå av kopien. 

2.1.5 Garantiselskap/kredittforsikringsselskap 

Provisjon eller premie til andre enn långiver for å stille garanti for lån, er fradragsberettiget og skal rapporteres. Forutsetningen for at slike kostnader er fradragsberettigede er imidlertid at provisjon/premie er beregnet av lånebeløpet over lånets løpetid, og at kostnadene i prinsippet tilsvarer den høyere renten som ville påløpt om långiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet. 

Provisjon skal rapporteres av den som mottar godtgjørelsen, og ikke långiver, selv om betalingen skjer gjennom långiver.  

2.1.6 Kommuner 

For kommuner omfatter opplysningsplikten i tillegg til det som allerede er nevnt ovenfor, også videreformidling av utlån fra husbankmidler og andre kommunale utlånsordninger. Det er ikke nødvendig å rapportere oppgaver over kommunale sosiallån.  

Hvis kommunen overlater til en bank mv. å forvalte kommunale utlån (f.eks. videre utlån av husbankmidler), er banken opplysningspliktig for de midler den forvalter. 

2.1.7 Vergemålsmyndigheten hos fylkesmannen 

Vergemålsmyndigheten har opplysningsplikt på lik linje med andre som har penger til forvaltning. Vergemålsmyndigheten skal ikke rapportere innskudd, utlån og renter når midlene er plassert på separat bankkonto slik at eierforholdet fremgår av bankens oppgave. 

Hvis den umyndiges midler lånes ut til familien, skal overformynderiet rapportere oppgave både på långiver og låntaker. 

Hvis den umyndige betaler forvaltningsavgift er den fradragsberettiget og skal trekkes fra i renteinntektene på hans/hennes oppgave. 

2.1.8 Pensjonskasser og pensjonsfond 

Pensjonskasser og pensjonsfond som driver utlån av midler som kassen eller fondet har til forvaltning er opplysningspliktig. Det skal gis oppgave over utlån og utlånsrenter. 

Hvis pensjonskassen/-fondet overlater til en bank mv. å forvalte kassens/fondets midler, er banken opplysningspliktig for de midler den forvalter. Forvaltningsforhold er nærmere beskrevet over. 

Hvis kassen/fondet har midler som ikke forvaltes av bank mv., må kassen/fondet rapportere oppgaver over slike forhold. 

2.1.9 Interessekontorer 

Interessekontorer som har penger til forvaltning, har opplysningsplikt for de midler de har hånd om. Det skal gis oppgave over innskudd og renter på disse, samt oppgave over eventuelle utlån og utlånsrenter. 

2.1.10 Sparekasser 

Dersom en bedrift har en sparekasse hvor ansatte kan foreta innskudd, er det rapporteringsplikt på innskuddene. Det skal gis oppgave over renteavkastning og innskuddenes størrelse per 1. januar året etter skattleggingsperioden (inntektsåret). 

Hvis sparekassen driver utlån av egne midler, skal det gis oppgave over utlån og utlånsrenter. 

Utlån av bedriftens egne midler er ikke opplysningspliktig, men kan rapporteres hvis ønskelig se ”Arbeidsgivere som yter lån i arbeidsforhold”. 

2.1.11 Advokater 

Advokater har ikke opplysningsplikt for innestående midler på klientkonti som er et integrert ledd i vanlig advokatvirksomhet (forskudd på salær, utlegg, formidling av oppgjør m.m.). 

Advokater som forvalter kapital, driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring har opplysningsplikt for disse midlene.  

2.1.12 Arbeidsgivere som yter lån i arbeidsforhold 

Rimelige lån i arbeidsforhold er opplysningspliktig hvis lånet er ytet av midler långiver har til forvaltning eller dersom långiveren driver utlånsvirksomhet som næring, se ”Fastsettelse av rimelige lån i arbeidsforhold”. 

2.1.13 Inkassovirksomhet 

Opplysningsplikt foreligger for opplysningspliktig kreditor, selv om fordringen blir søkt inndrevet gjennom et utenforstående inkassoselskap.  Inkassoselskaper har ikke opplysningsplikt for fordringer de har overtatt. 

2.1.14 Flere långivere 

Hvis flere långivere har gått sammen om å yte et lån skal hver kreditor rapportere oppgave for sin del av låneforholdet. 

2.1.15 Samvirkeorganisasjoner 

Samvirkeforetak som drives i samsvar med anerkjente samvirkeprinsipper har opplysningsplikt for andelshavernes frivillige og tvungne låneinnskudd. Det gis oppgaver over både innskudd og innskuddsrenter.  

2.1.16 Konsernkontosystemer 

Når det benyttes konsernkontosystem hvor de underliggende avdelinger/divisjoner er underkontohavere, skal det ikke leveres separate oppgaver over underkonti tilhørende disse enheter. 

2.1.17 Banker som driver grensekryssende virksomhet fra Norge 

Banker som driver grensekryssende virksomhet fra Norge er omfattet av skatteforvaltningslovens vanlige regler om tredjeparters opplysningsplikt. Dette gjelder både virksomheten som er rettet mot Norge, og den delen av virksomheten som drives grensekryssende. Opplysninger knyttet til den norske delen av virksomheten må på vanlig måte sendes inn på formatet for "innskudd, utlån og renter", slik at de kan forhåndsutfylles på skattemeldingen.  

Opplysninger knyttet til grensekryssende virksomhet fra Norge må sendes inn på formatet for " Internasjonal Rapportering CRS/FATCA " slik at de kan sendes til utenlandske skattemyndigheter. Dette kan sendes inn via RF-1301. 

For kontohavere/reelle rettighetshavere som er identifisert som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge, skal det gis opplysninger på vanlig måte i formatet for "innskudd, utlån og renter" slik at opplysningene kan forhåndsutfylles på skattemeldingen. 

2.1.18 Banker mv. som har kunder med valutalån 

Alle banker mv. som har kunder med valutalån skal rapportere realisert kursgevinst/kurstap til Skatteetaten. Om realisert kursgevinst/kurstap, se nedenfor "Realisasjon av valutalån". 

Formatet som skal benyttes for rapportering av valutalån er "innskudd, utlån og rente-formatet". 

Kontotype og valutakode skal rapporteres. 

Med valutalån menes også kurvvalutalån, valutapoollån, etc. 

Det skal rapporteres på låntakere som er registrert med fødselsnummer /D-nummer, inkl. enkeltpersonforetak. 

Det er realisert kursgevinst (agio) / kurstap (disagio) som skal rapporteres. 

Realisasjon av valutalån: 

Innfrielse, hel eller delvis:  

Hel eller delvis innfrielse av lån i utenlandsk valuta anses som realisasjon. Dette gjelder også der lån i utenlandsk valuta nedbetales med samme valutasort som lånet, f.eks. dersom et valutalån i euro nedbetales med euro fra innskuddskonto. Ved hel eller delvis innfrielse av gjeld i utenlandsk valuta beregnes realisert valutagevinst/tap ved at det innfridde beløp multipliseres med differansen mellom valutakurs på opptrekkstidspunktet (tidspunktet for opptakelsen av lånet) og innfrielsestidspunktet. 

Opplåning:  

Gevinst/tap beregnes her etter FIFU - prinsippet (Først Inn Først Ut). Kurs på det opprinnelige lånebeløpet benyttes frem til summen av betalte avdrag er lik det opprinnelige lånebeløp. For avdrag utover dette, benyttes kurs ved utbetalingstidspunkt for forhøyelsen. 

Refinansiering:  

Hvorvidt refinansiering skal likestilles med realisasjon må avgjøres etter en konkret vurdering. Avgjørende er normalt hvem som har tatt initiativet til refinansieringen. Er det låntaker selv (debitor) som tar initiativ og lånet overføres til ny kreditor vil refinansieringen medføre realisasjonsbeskatning. Blir derimot et lån overført til ny kreditor uten at debitor medvirker, vil dette være et viktig moment i favør av ikke å anse refinansieringen som realisasjon for debitor. 

Bytte av valuta:  

Når fordring eller gjeld konverteres til annen valuta anses dette som realisasjon.  

Lån betales ikke ved forfall:  

Hvis lånet ikke innfris ved forfall og dette skyldes at partene har avtalt utsatt forfallstid, anses låneforholdet ikke realisert før fordringen faktisk innfris. Det samme gjelder selv om det bare er en av partene (debitor, eventuelt kreditor) som er skyld i forsinkelsen. 

Ettergivelse av gjeld:  

Bortfall av fordring eller ettergivelse av gjeld på grunn av debitors manglende betalingsevne, anses ikke som realisasjon og det skal ikke beregnes valutagevinst/tap. 

Krav om innløsning:  

Dersom et lån kreves innbetalt før forfall, enten av låntaker eller långiver, er det det nye forfallstidspunktet som er utgangspunkt for beregningen av valutagevinst/tap. 

Regneeksempler: 

Vanlig lån: 

Lån i USD 100.000 år 1  

Vekslingskurs på opptrekkstidspunktet = 7,5 

Nedbetaling USD 20.000 i år 1 (1 avdrag)  

Vekslingskurs på nedbetalingstidspunktet = 8,- 

Valutatap år 1 USD 20.000 * (7,5- 8) = NOK 10.000  

År 2: 

Nedbetaling USD 20.000 på kurs 8,-   

Nedbetaling USD 30.000 på kurs 8,5   

Valutatap USD 20.000 (7,5 – 8)  = NOK 10.000 

Valutatap USD 30.000 (7,5 – 8,5) = NOK 30.000 

Totalt valutatap = NOK 40.000 

År 3: 

Kunden ønsker å øke USD lånet med USD 120.000 slik at totalt lån er USD 150.000 

Økningen foretas på kurs 9,-   

Ingen nedbetaling   

Valutagevinst/tap er = NOK 0,- 

Med FIFU 

År 4: 

Nedbetaling USD 50.000 på kurs 8,5 (her benyttes FIFU regelverket) 

Valutatap USD 30.000 (7,5 – 8,5) = NOK 30.000  

Valutagevinst USD 20.000 (9 – 8,5) = NOK 10.000 

Totalt valutatap = NOK 20.000 

Nedbetaling av valutalån med valuta: 

Lån i USD 100.000 år 1  

Midtkurs på opptrekkstidspunktet =7,5 

Nedbetaling USD 20.000 i år 1 (1 avdrag)  

Midtkurs på nedbetalingstidspunktet =8,- 

Valutatap år 1 USD 20.000 * (7,5 - 8) = NOK 10.000 

Vi får samme resultat om kunden veksler fysisk eller nedbetaler med samme valuta som lånet er i.              

2.1.20 Individuelle pensjonsordninger 

Innskudd som omfattes av reglene om individuelle pensjonsordninger skal ikke rapporteres som innskudd, utlån og renteoppgaver, men skal i stedet rapporteres i “Individuelle pensjonsordninger”, se ”Rettledning for utfylling og rapportering av tredjepartsopplysninger for individuelle pensjonsordninger”.

2.1.21 Fusjoner 

Hvis opplysningspliktig har fusjonert i løpet av året skal innskudd, utlån og renter rapporteres separat for tiden før og etter fusjonstidspunktet. Det innebærer at den fusjonerende banken mv. skal rapportere påløpte/opptjente renter på kunden i tidsrommet 1/1 og frem til fusjonen, samt saldo (kr 0) 31/12. Den fusjonerte banken skal rapportere påløpte/opptjente renter på kunden i tidsrommet fra fusjonen og frem til 31/12, samt saldo 31/12. Oppgavene skal ikke merkes som avsluttet på grunn av fusjonen. Det samme gjelder ved overføring av kundeporteføljer. 

3. Hvilken informasjon skal oppgis 

Det skal sendes tredjepartsopplysninger over innskudd, innskuddsrenter, utlån og utlånsrenter.  

Det skal alltid sendes oppgave dersom det er saldo på innskuddskonti og/eller påløpt innskuddsrenter, selv om det dreier seg om ubetydelige beløp. Innskuddet skal også omfatte påløpte innskuddsrenter i inntektsåret. 

Likeledes skal det alltid sendes oppgave dersom det er saldo på utlånskonto og/eller påløpt utlånsrenter i inntektsåret, selv om det dreier seg om ubetydelige beløp. 

Det skal ikke sendes oppgave over konti hvor saldo og renter er mindre enn kr 1. 

Banker mv. som har kunder med valutalån skal rapportere realisert kursgevinst/kurstap til Skatteetaten. 

Innskudd og utlån i fremmed valuta omregnes til norske kroner etter gjeldende kurs per 31.12 i inntektsåret. Det skal også gis oppgave over forhold som er avsluttet i løpet av året, herunder oppgjorte konti. 

Renteinntekt som er mottatt i utenlandsk valuta før utløpet av året, omregnes til norske kroner etter betalingsdagens kurs. Renteinntekter som er påløpt, men ikke mottatt i løpet av året omregnes til kroner etter valutakursen ved inntektsårets utløp. Utlånsrenter av gjeld i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter kursen på betalingstidspunktet. 

3.1 Oppgavene skal inneholde følgende informasjon: 

3.1.1 Opplysningspliktiges organisasjonsnummer 

Alle opplysningspliktige som rapporterer innskudd, utlån og renter mv. til Skatteetaten skal bruke organisasjonsnummer tildelt fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Bruk alltid organisasjonsnummer når du leverer oppgaver og når du tar kontakt med Skatteetaten. 

3.1.2 Inntektsår 

Inntektsår må oppgis i leveransen.   

3.1.3 Kontonummer 

Alle oppgaver må ha et kontonummer eller et annet nummer som gir en entydig identifikasjon av vedkommende kontoeiers avtale/konto og dennes saldo og renter. Opplysningspliktige som ikke opererer med kontonummer, eller annet avtalenummer, må opprette dette.  

Oppgaver som har tomt innhold eller mangler element for kontonummer vil bli avvist og oppgaven må rapporteres på nytt. Opplysningspliktige kan konstruere nummer etter eget ønske. Det er ikke begrensninger i antall tegn eller lengde, men bankkontonummer som er merket med egenskap for tilbakebetaling av skatt (konto til konto-ordningen) må være elleve siffer.  

Ved rapportering må hver enkelt konto rapporteres for seg. Samme kontonummer kan ikke rapporteres for flere kontoeiere. 

3.1.4 Skattekontoegnethet (gjelder kun banker) 

Skattepliktige som har penger til gode etter skatteoppgjøret vil få disse overført til en bankkonto. For at pengene skal sendes til en gyldig konto, må opplysningspliktig merke konti som egnet. Dette gjøres ved å markere aktuelle bankkonto med kode lik 1, 2 eller 3 i element for skattekontoegnethet. 

Følgende kriterier skal gjelde for utplukk av konti: 

• Totalt sperrende konti skal ikke vurderes for utplukk.  
• Kontohaver må disponerer kontoen.  
• Ordningen skal kun gjelde for personlige skattepliktige (identifisert ved fødselsnummer eller D-nummer) som er 16 år eller eldre i inntektsåret.  
• Utplukk skal foretas i følgende prioriterte rekkefølge:  
  1. Konti hvor det er overført lønn og/eller pensjon og/eller trygd i løpet av de to siste måneder regnet fra utplukksdato.  
  2. Konti tilknyttet debiteringskort/minibankkort.  
  3. Personkonti/brukskonti. 

Lønnskonto bør markeres med kode 1 dersom kontoen kan disponeres med minibankkort. 

Konti som ikke er aktuelle for overføring av penger til gode etter skatteavregning kan merkes med 0, eller ikke rapporteres med skattekontoegnethet i det hele tatt. 

Denne prioriteringskoden skal følges, men alle aktuelle konti skal merkes. Plukk av konti til bruk ved overføring av tilgodebeløp kan gjøres per 31.12 eller i nær tilknytning til årsskiftet. 

3.1.5 Sektorkoder 

Sektorkoder brukes kun av banker og andre finansinstitusjoner ved rapportering til Skatteetaten. Ved rapportering kan opplysningspliktige som merker konti med sektorkode velge om det skal brukes en firesifret eller femsifret sektorkode.  

3.1.6 Kontoeier  

Oppgaveeier identifiseres ved fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer. 

Dersom kontoeier ikke har fødselsnummer eller organisasjonsnummer så skal opplysningspliktige angi en unik verdi for kontoeier i feltet for Alternativ identifikator. Verdien brukes som del av unik nøkkel på oppgaven og er grunnlag for endring/sletting av innsendte opplysninger. 

3.1.7 Internasjonal rapportering 

Se veiledning til tredjepartsordningen Internasjonal rapportering CRS/FATCA for spesifikk informasjon om indentifisering og merking av oppgaver som skal utveksles.  

3.1.8 Reelle rettighetshavere 

Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge, utlandet og/eller som er amerikanske statsborgere. En reell rettighetshaver kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde overfor hvert av de aktuelle landene.  

3.1.9 Kontoeiers navn og adresse 

For personlig skattepliktig, skal det oppgis fullstendig navn og bostedsadresse. Navnet oppgis på formen: fornavn, (mellomnavn) og etternavn i tilhørende elementer i formatet. Dersom navn ikke er splittet opp kan fornavn, (mellomnavn) og etternavn oppgis i element/felt for etternavn. 

Det er folkeregistrert adresse som skal oppgis. Når folkeregistrert adresse ikke er kjent kan faktisk bosteds-/forretningsadresse registrert i opplysningspliktiges register oppgis.      

For personer bosatt i utlandet skal i tillegg til fullstendig navn og adresse, også bostedsland oppgis. Bostedslandets landkode skal også fylles ut. 

For upersonlig skattepliktig skal det oppgis fullstendig navn og adresse. 

3.1.10 Disponenter 

Eventuell disponent(er) sitt fødselsnummer/D-nummer/organisasjonsnummer skal oppgis. Er det flere disponenter på en konto skal alle disponenter rapporteres.

Hvis f.eks. et idrettslag er eier av kontoen, men denne disponeres av lagets kasserer, skal idrettslaget stå som kontoeier, og kassereren som den som disponerer kontoen. Idrettslagets organisasjonsnummer skal oppgis hvis dette finnes. Hvis slikt nummer ikke finnes oppgis ni nuller i element for virksomhetskontoeier i formatet, se” Identifikasjonsnummer for bosatt/hjemmehørende i Norge”.

3.1.11 Rapportering av medlånetaker 

Medlånetaker som er solidarisk ansvarlig for et lån skal rapporteres til Skatteetaten. Hvilken rolle medlånetaker har i sett opp mot låntaker er ikke relevant (være seg ektefelle, samboer, familie, venn eller annet). 

Kausjonister som ikke er medlånetaker skal ikke rapporteres. 

3.1.12 Spesielle presentasjonsnavn for opplysningspliktige på skattemeldingen 

Skatteetaten bruker navnet til organisasjonsnummeret til presentasjon av oppgaver over innskudd, utlån og renter på den forhåndsutfylte skattemeldingen. Opplysningspliktige som har behov for egendefinerte navn ut over organisasjonsnavnet som finnes i Enhetsregisteret, må avtale dette med Skatteetaten. 

Når en opplysningspliktig har avtalt bruk av presentasjonsnavn, rapporteres dette i elementet for presentasjonsnavn. Det kan avtales flere forskjellige navn for et enkelt organisasjonsnummer. Det er viktig at navnet er helt nøyaktig oppgitt i forhold til det som er avtalt med Skatteetaten. Avvik i forhold til avtalt navn eller rapportering av presentasjonsnavn uten avtale vil avvise bruken av presentasjonsnavn i leveransen og organisasjonsnavnet fra Enhetsregisteret vil bli benyttet. Dersom det er avtalt bruk av flere presentasjonsnavn for et organisasjonsnummer, må oppgaver deles opp og leveres på flere leveranser; det kan kun føres opp ett presentasjonsnavn per leveranse og presentasjonsnavnet vil gjelde for alle konti/oppgaver i leveransen. 

3.1.13 Rapportering av flerkontosystem og konti med flere eiere 

Enkelte opplysningspliktige tilbyr ”flerkontosystem” som innebærer at flere rettssubjekter oppretter en eller flere konti i et sameie. Kravet om at fødselsnummer eller organisasjonsnummer skal oppgis, er ikke til hinder for at de som har penger til forvaltning kan ta imot innskudd fra ulike sameiekonstellasjoner. Disse innskuddene skal rapporteres på sameiet. Ved rapporteringen på sameiet skal det oppgis opplysninger om navn på disponent. Alternativt kan sameiekontoen rapporteres på fødselsnummer eller organisasjonsnummeret til en av deltakerne i sameiet. 

Dersom et innskudd ikke er å betrakte som et sameie, f.eks. fordi en faktisk holder de enkelte innskudd atskilt på ulike underkonti eller hvis disposisjonsretten til den enkelte deltaker i sameiet er begrenset til et visst beløp eller en viss andel av innskuddet, skal innskuddet rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker. Hvis den som forvalter pengene foretar renteberegning på de enkelte underkonti eller den enkelte sameierdeltakers andel av innskuddet, skal også innskuddsrenter rapporteres på den enkelte innskyter/deltaker. 

3.1.14 Konto som gave 

Dersom en gavegiver oppretter konto for å gi denne i gave skal kontoen lyde på mottakers navn og fødselsnummer fra tidspunktet hvor gavedisposisjonen er endelig. Før denne tid anses innskuddet å tilhøre gavegiver, og innskudd/opptjente renter skal derfor rapporteres på gavegiver i dette tidsrommet. 

3.1.15 Fastsettelse av saldobeløpet 

Ved fastsettelsen av saldo på innskuddet/utlånet, oppgis beløpet i hele kroner til det endelige krav kreditor kan rette mot debitor per 1. januar året etter inntektsåret. Beløp skal avrundes til nærmeste hele krone etter vanlige avrundingsregler; Dersom en beløpspost er under 50 øre, oppgis kr 0. Beløpsposter kan ikke ha en negativ verdi.

Fastrenteinnskudd kan ha bindingstid over ett eller flere år. rentene skal først tillegges bankkontoens saldo det året de kommer til kapitalisering av bankkontoen.

3.1.16 Fastsettelse av rentebeløpet 

Følgende renteinntekter skal rapporteres inn: 

• Renter som er opptjent i løpet av året 

Følgende gjeldsrenter skal rapporteres inn: 

• Renter som har påløpt i løpet av året 
• Renter som har påløpt, forfalt og betalt i løpet av året 
• Renter som tilbakeføres, men som betales i løpet av året 

Følgende renter av gjeld skal ikke rapporteres inn: 

• Renter som er betalt, men ikke påløpt eller forfalt 

Ved den tidsmessige plassering av innskuddsrenter og gjeldsrenter benyttes samme tidfestingsprinsipp for personlige skattepliktige. Av praktiske grunner gjelder dette også når kunden er regnskapspliktig.  

Renteinntekter inntektsføres i det år skattepliktig får en ubetinget rett til ytelsen (realisasjonsprinsippet). Dette fører bl.a. til at renteinntekter opptjent før årsskiftet skal rapporteres selv om skattepliktig først har rett til å få rentene utbetalt etter årsskiftet. 

Dersom en innskuddsavtale gir skattepliktig rett til høyere renter (bonusrenter) hvis det ikke foretas uttak innen en angitt tidsfrist skal den høyere renten først rapporteres for det inntektsåret bindingstiden utløper. Hvis innskyter har krav på en lavere rente skal denne rapporteres på vanlig måte. Ved rapportering av bonusrenten må evt. tidligere rapporterte renter på innskuddet trekkes fra. 

Renteutgifter skal etter realisasjonsprinsippet rapporteres i det år det oppstår et ubetinget krav mot skattepliktig. Dette innebærer at gjeldsrenter er fradragsberettiget i det år de påløper, uavhengig av om de blir betalt i tidligere eller senere år. Renter av gjeld i Statens lånekasse for utdanning følger kontantprinsippet, og skal rapporteres det år de betales. 

3.1.17 Forskuddsbetalte renter på lån 

Låntaker kan ikke kreve fradrag for forskuddsbetalte lånerenter før rentene er påløpt. Slike rentebetalinger skal derfor rapporteres for det året de påløper. 

3.1.18 Andre kostnader som likestilles med renter 

Renter og fradragsberettigede kostnader som likestilles med renter rapporteres samlet. Opplysningspliktig må imidlertid ved forespørsel kunne spesifisere hvilke kostnader som er rapportert på hver enkelt låntaker. 

Omkostninger som långiver beregner seg regnes i utgangspunktet også som renter. Omkostninger som anses som godtgjørelse til andre enn långiver anses likevel normalt ikke som renter, selv om de betales til långiver. 

Eksempler på kostnader som skal rapporteres: 

• Formidlingsprovisjon  
• Fornyelsesprovisjon  
• Etableringsgebyr  
• Uttaksprovisjon, som overstiger påløpte renter i inntektsåret  
• Behandlingsgebyr  
• Innfrielsesgebyr  
• Portoomkostninger  
• Termingebyr  
• Gebyr ved fravikelse av prioritet  
• Kostnader ved konvertering av lån når de anses som godtgjørelse til ny långiver for dennes egen innsats  
• Garantiprovisjon som betales til andre enn långiver. Det er en forutsetning at provisjonen er beregnet av lånebeløpet over lånets løpetid, og at den i prinsippet tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt dersom långiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet. Av hensyn til en enhetlig rapporteringsordning skal provisjonen rapporteres av den godtgjørelsen tilfaller, dvs. garantisten og ikke av långiver, selv om betaling skjer gjennom sistnevnte. 
• Overkurs ved innfrielse av lån vil kunne likestilles med renter, forutsatt at det dreier seg om lån med ordinære forretningsmessige betingelser. Overkurs anses å påløpe i det år debitor forplikter seg til å dekke overkursen. Hvis overkursen er betinget av debitors oppsigelse skal overkursen periodiseres i det år debitor sier opp lånet.  
• Underkurs ved låneopptak innebærer at lånet utbetales med et mindre beløp enn lånebeløpets pålydende. Differansen anses som gjeldsrenter påløpt i det år lånet utbetales. 

Eksempler på kostnader som ikke skal rapporteres: 

• Gebyr til offentlige myndigheter, f.eks. tinglysingsgebyr  
• Honorar til rådgivere, advokater mv.  
• Meglerprovisjon, dvs. provisjon til andre enn långiver  
• Honorar mv. til eksterne takstmenn for taksering av fast eiendom  
• Purregebyr  

• Inkassogebyr og andre kostnader til inkasso  
• Gebyrer som påløper i forbindelse med pengetransaksjoner, bruk av betalingskort, uttak av kontanter mv. 
• Fakturagebyr 

3.1.19 Ingen opplysningsplikt for "negative renter" 

Opplysningspliktig er fritatt for rapportering av negative renter. 

Skattepliktige må selv føre eventuelt skattepliktig og/eller fradragsberettiget beløp inn i næringsoppgaven/skattemeldingen. 

3.1.20 Fastsettelse av rimelige lån i arbeidsforhold 

Rimelig lån i arbeidsforhold er opplysningspliktig når lånet er ytet av midler arbeidsgiver (långiver) har til forvaltning eller dersom utlån inngår i arbeidsgivers virksomhet. I disse tilfellene skal både gjeld og påløpte renter oppgis. 

Rentefordelen, det vil si den fordel låntakeren har ved at han betaler en lavere rente enn den fastsatte normalrentesats, skal ikke rapporteres på denne oppgaven. Arbeidsgiveren skal i stedet rapportere rentefordelen via A-meldingen.  

4. Misligholdte lån 

Et lån anses misligholdt i de tilfeller hvor låntaker ikke betaler rettidig. Ved vurderingen av om det foreligger mislighold legges avtalen mellom partene til grunn. Dersom tidligere avtalt forfall etter ny avtale flyttes fremover i tid, må det nye forfallstidspunktet legges til grunn ved vurdering av om det foreligger mislighold av påløpte og forfalte renter. Når långiver gir ytterligere lånetilsagn ved at hovedstolen utvides anses ikke lånet misligholdt. For at en utvidelse av hovedstolen skal likestilles med betaling må det foreligge en ny låneavtale hvor det beregnes renter av det utvidede beløp. Lånevilkårene må vurderes konkret for å avgjøre om det foreligger ny låneavtale. Det forhold at debitor har misligholdt sin forpliktelse er ikke i seg selv tilstrekkelig til at ny låneavtale er inngått. I denne vurderingen er det blant annet relevant om det er stillet ytterligere sikkerhet for lånet eller om det er avtalt en ny nedbetalingsordning.  

Det må skilles mellom låneforhold der rentene påløper og forfaller i ett og samme år og låneforhold der renter påløper i et inntektsår og forfaller til betaling i senere inntektsår. 

Påløpte rentebeløp som er forfalt, men ikke betalt innen utløpet av inntektsåret, skal ikke rapporteres som fradragsberettiget. Se eksempel 1 nedenfor. 

Av hensyn til at skattepliktig skal gis fradrag i det senere år betaling skjer, må opplysningspliktig ved sin regnskapsførsel innrette seg slik at det blir mulig å rapportere korrekt beløp dersom de tidligere misligholdte rentene senere betales. 

Dersom renter først forfaller til betaling etter utløpet av realisasjonsåret, vil det ha blitt rapportert et fradragsberettiget rentebeløp for skattepliktig i det år rentene påløp. Renter som forfaller etter utløpet av realisasjonsåret, og som ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret, tilbakeføres som et inntektstillegg i forfallsåret. Se eksempel 2 nedenfor. 

Dersom slike tidligere misligholdte, tilbakeførte renter senere betales, skal det gis oppgave over disse rentene i betalingsåret. 

Eksempel 1: 
A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Dersom de påløpte rentene forfaller til betaling i inntektsåret og disse ikke blir betalt i løpet av året, har A ikke rett til å kreve fradrag for rentene. Rentene som er påløpte, men ikke betalte, skal ikke rapporteres inn. 

Først i det inntektsår de misligholdte rentene blir betalt, kan A kreve fradrag. Slike renter skal rapporteres som ”Betalte misligholdte renter”. 

Eksempel 2: 
A har tatt opp et lån der det påløper renter i løpet av inntektsåret (realisasjonsåret). Rentene forfaller imidlertid til betaling først i året etter (forfallsåret). Siden rentene har påløpt, men ikke forfalt, skal A få fradrag, og det skal gis oppgave over de påløpte rentene for inntektsåret.  

Dersom rentene ikke blir betalt i løpet av forfallsåret, skal de misligholdte rentene inntektsføres i forfallsåret, i den utstrekning det er gitt oppgave over disse for inntektsåret. For forfallsåret skal det rapporteres et særskilt rentetillegg benevnt ”Tilbakeførte misligholdte renter” svarende til den manglende betaling i forfallsåret.  

Først i det året kunden betaler rentene skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal rapporteres som ”Betalte misligholdte renter”. 

Eksempel 3: 

Eksempler på behandling av misligholdte renter hvor rentene er påløpt dels i realisasjonsåret og dels i forfallsåret: 

Dersom A har tatt opp et lån der det påløper renter i perioden 1.8.2019 og frem til forfallsdatoen 1.4.2020, får A inntektsåret 2019 fradrag for de rentene som påløper frem til 1.1.2020. Dersom de påløpte rentene ikke blir betalt innen utløpet av forfallsåret 2020, skjer følgende: 

Det rentebeløp A har fått fradrag for i inntektsåret 2019 tilbakeføres som et inntektstillegg. Det rentebeløp som er påløpt i 2020, men ikke betalt, skal ikke rapporteres. Først det året rentene blir betalt, skal det gis fradrag for disse. Slike renter skal rapporteres som ”Betalte misligholdte renter”. 

I relasjon til ovennevnte bestemmelse antar Skatteetaten at forsinkelsesrenter må anses å forfalle samtidig med at de påløper. Dette innebærer at forsinkelsesrenter er fradragsberettiget i det år de betales. 

Det forutsetter at fradragsberettiget beløp fremgår av opplysningspliktiges årsoppgave (kopi) til skattepliktig, se ”Årsoppgave" 

Som lånesaldo på det misligholdte lånet skal det beløp skattepliktige er ansvarlig for per 1. januar i året etter inntektsåret rapporteres. 

Lånesaldo som skal rapporteres utgjør totalt utestående beløp inklusiv forfalte, men ikke betalte renteterminer. Dette innebærer at lånesaldo skal økes med misligholdte renteterminer, uansett om disse skal rapporteres som renter eller ikke.

4.1 Utbetaling av garanti eller kredittforsikringsytelse  

Dersom opplysningspliktig (inkludert garanti- eller kredittforsikringsselskap) som følge av debitors mislighold har måttet foreta utbetaling til opprinnelig opplysningspliktig/kreditor, foretas rapportering etter følgende retningslinjer: 

• Opprinnelig opplysningspliktiges/kreditors rapportering: Renter innbetalt av garanti- eller kredittforsikringsselskap er ikke fradragsberettiget for skattepliktig og skal derfor ikke rapporteres som betalt. I den utstrekning innbetalingen fører til reduksjon i det kravet opprinnelig kreditor kan rette mot debitor, skal dette medføre at lånesaldo per 1. januar reduseres tilsvarende. 
• Garanti- eller kredittforsikringsselskapets rapportering: For disse selskapene vil det oppstå regressrett mot debitor for de utbetalinger som selskapene foretar til kreditor. Garanti- og kredittforsikringsselskapene skal derfor rapportere som saldo det totale krav de kan rette mot debitor per 1. januar i året etter inntektsåret. I de tilfellene der debitor foretar en delnedbetaling på utestående til selskapet, må selskapet konkret vurdere om innbetalingen er avdrag eller rentebetaling. Anses beløpet helt eller delvis å dekke gjeldsrenter, skal selskapet gi oppgave som viser dette.

Dersom en garantist trer inn i forholdet og betaler debitors termin, må garantisten oppgi dette på sin oppgave. Derimot skal megler unnlate å rapportere forholdet i de tilfeller hvor garantisten har dekket debitors termin. 

Hvis både opprinnelig kreditor og garanti- eller kredittforsikringsselskapet samtidig har krav mot debitor, skal saldo i deres tredjepartsopplysninger til sammen utgjøre det totale krav debitor skylder i låneforholdet. 

4.2 Kausjonsforhold eller krav på medskylder

Opplysningspliktig skal ikke rapportere for både hoveddebitor og kausjonist/medskylder for de samme beløp. 

4.3 Betaling til kreditor

Skyldneren vil i utgangspunktet ha valgrett med hensyn til om nedbetalingen skal være betaling av renter eller betaling av gjeld (hovedstol), ved delinnbetaling på lån. Valgretten må nyttes i forbindelse med betalingen til kreditor. Dersom skyldneren ikke angir hva betalingen skal dekke, går denne valgretten over til kreditor. Kreditor må i en viss grad ta hensyn til debitors interesser ved utøvelsen av denne valgretten. De beløp som kreditor får inn ved tvangssalg av skyldnerens eiendeler anses som betaling. 

4.4 Andelsinnskudd i samvirkelag

Andelsinnskudd i samvirkelag skal ikke oppgis som formue. I de tilfellene hvor andelsinnskuddet er plassert på samme konto som skattepliktigs øvrige midler i samvirkelaget, må dette beløpet reduseres med andelsinnskuddet før innskuddet blir rapportert til Skatteetaten. 

Både tvungne og frivillige låneinnskudd er imidlertid å anse som formue for andelshaveren og skal rapporteres. 

5. Når skal du rapportere

Tredjepartsopplysningene skal sendes elektronisk via Altinn til Skatteetaten innen 20. januar året etter inntektsåret. 

Dersom opplysningspliktig får problemer med å overholde innleveringsfristen, skal Skatteetaten kontaktes via e-postadresse [email protected]  

6. Hvordan skal du rapportere

Tredjepartsopplysninger leveres som XML-filvedlegg via Altinn-skjema "RF-1301 Tredjepartsopplysninger eller via tasteskjema RF-1183. 

1. RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter

Når du velger ”RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter”, må du først velge leveransetype. (Se” Leveransetype”). Deretter må du velge et av to sporvalg: 

• Selskap med innskudd/utlån til ansatte * 
• Finansielle institusjoner og andre 

Det ligger en begrensning i Altinn som gjør at det kun kan sendes inn opptil 50 oppgaver om gangen. 

2. RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg

Når du velger ”RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg”, må oppgavetype: ”innskudd, utlån og renter mv” velges som type tredjepartsopplysning i hovedskjema. Fyll ut kontaktinformasjon. Under fanen ”Oversikt – skjema og vedlegg” kan du laste opp en eller flere XML-filer med tredjepartsopplysninger og sende inn (se Beskrivelse av filformatet"). 

* Sporvalget: ”Selskap med innskudd/utlån til ansatte” er en forenklet måte å rapportere inn oppgaver på for opplysningspliktige som ikke skal rapportere inn sektorkoder eller disponentforhold på oppgavene eller har mislighold å rapportere for lån. Dette valget er derfor aktuelt for samvirkelag, advokater og arbeidsgivere som har lån til ansatte og andre opplysningspliktige.   

Sporvalget” Finansielle institusjoner og andre” brukes av banker og andre som har konti der det i visse tilfeller skal rapporteres oppgaver med disponenter og eventuelt sektorkoder eller skattekontoegnethet. 

6.1 Beskrivelse av filformatet 

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for rapportering av tredjepartsopplysninger over innskudd, utlån og renter skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken: 

Formater og tekniske spesifikasjoner – Innskudd, utlån og renter mv.

Formatbeskrivelsen skal benyttes av opplysningspliktige/innsendere som skal rapportere tredjepartsopplysninger via Altinn-skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg. 

6.2 Unike identifikatorer 

En innsending til Skatteetaten består av en eller flere oppgaver. Oppgaver skilles fra hverandre ved hjelp av feltene "inntektsår", "opplysningspliktig", "oppgaveeier" og "kontonummer". Disse identifikatorene utgjør til sammen oppgavens unike identifikator. 

Opplysningspliktig   

• Opplysningspliktige identifiseres ved organisasjonsnummer 

Oppgaveeier (Den som står som eier kontoen)  

• Oppgaveeier identifiseres ved fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer  
• Dersom oppgaveeier ikke har fødselsnummer eller organisasjonsnummer så skal opplysningspliktige angi en unik verdi for kontoeier i feltet for Alternativ identifikator. Verdien brukes som del av unik nøkkel på oppgaven og er grunnlag for endring/sletting av innsendte opplysninger. 

Kontonummer 

• Nummer som identifiserer konto 

6.3 Rette feil 

Du kan sende en erstatningsoppgave ved å fylle inn de samme unike identifikatorene og fylle inn de korrekte beløpene i beløpsfeltene. Erstatningsoppgaven vil da overskrive den tidligere innsendte informasjonen vi har fått på denne oppgaven. Se Formater og tekniske spesifikasjoner. 

6.4 Innsending avvist 

Om en leveranse er avvist fremgår dette på tilbakemeldingen fra Skatteetaten. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte oppgaver eller at oppgitte leveransetyper på leveransen er feil eller mangler. Det er derfor viktig at opplysningspliktige setter seg inn i hvordan korreksjoner rapporteres i ny løsning. Ved usikkerhet bør opplysningspliktige raskt ta kontakt med Skatteetaten for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil. Kontakt oss på [email protected]  

6.5 Ingen oppgaver å levere 

Opplysningspliktige som ikke har oppgaver å levere for året det rapporteres for, kan rapportere elektronisk at de ikke har noen oppgaver å levere. Dette gjøres i Altinn-skjemaet for manuell registrering RF-1183 Tredjepartsopplysninger - innskudd, utlån og renter.
 
"Ingen oppgaver å levere" kan også rapporteres via fil (egen leveransetype ”ingen oppgaver”).  

Internasjonal rapportering

Skatteetaten har besluttet å avvikle muligheten for å merke opplysninger for internasjonal utveksling via nasjonal ordning fra og med inntektsåret 2023. 

Spesifikk rettledning vedrørende internasjonal rapportering via CRS og FATCA er gjengitt i rettledningen til tredjepartsordningen "Internasjonal Rapportering CRS/FATCA". 

7. Temahenvisning til skattemeldingen 

Tredjepartsopplysningene benyttes til forhåndsutfylling av skattemeldingen.   

Skattemeldinger temabasert og ikke postbasert. Temaene er organisert med temaer og undertema. Et tema heter «Bank og forsikring» og som undertema finner man «Bank- og kontoopplysninger».

I tabellen nedenfor er det henvisninger til hvor man finner opplysninger fra tredjepartsordningen i skattemelding.  

	Tema	Undertema
Renteinntekter i innenlands bank	Bank, lån og forsikring	Bank- og kontoopplysninger
Tilbakeførte renter	Bank, lån og forsikring	Bank- og kontoopplysninger
Renter av gjeld	Bank, lån og forsikring	Bank- og kontoopplysninger
Innskudd i innenlandsk bank	Bank, lån og forsikring	Bank- og kontoopplysninger
Gjeld	Bank, lån og forsikring	Bank- og kontoopplysninger
Gevinst andre finansprodukter (valutagevinst)	Finans	Andre finansprodukter og virtuell valuta/kryptovaluta
Tap andre finansprodukter (valutatap)	Finans	Andre finansprodukter og virtuell valuta/kryptovaluta

8. Aktuelt regelverk 

Skatteforvaltningsloven § 7-3 med tilhørende forskrift

Skatteforvaltningsloven § 7-12  

Skatteforvaltningsloven kapittel 14 

Skatteloven § 4-2 (1) bokstav d, § 4-3 (1) bokstav d, 

Skatteloven § 14-20 (1), (2) og (3) 

Finansforetaksloven § 1-3