Identifiser den kontrollerte transaksjonen og velg år
Dere må identifisere alle de kontrollerte transaksjonene dere er part i. I tillegg må dere bestemme hvilke år sammenlignbarhetsanalysen skal omfatte.
I de fleste tilfeller er det enkelt å identifisere de kontrollerte transaksjonene. Det kan likevel være tilfeller hvor noe bli overført mellom konsernselskaper, uten at dette har blitt identifisert som en transaksjon. Dette kan for eksempel være overføringer i forbindelse med omorganisering, eller ved at immaterielle eiendeler (engelsk intellectual property/IP) eid av et konsernselskap brukes av et annet selskap, uten at det betales for dette. Se eksempler på dette i avsnittet "Eksempler på situasjoner hvor identifisering av transaksjoner er utfordrende". I tillegg kan det oppstå fordeler i et konsern (synergier) som dere i noen tilfeller må behandle som transaksjoner.
Slik identifiserer dere kontrollerte transaksjoner
For å identifisere deres kontrollerte transaksjoner, kan følgende spørsmål være til hjelp:
- Hvilke varer og eller tjenester selger/kjøper dere?
- Hvem er deres kunder og leverandører?
- Hvilke parter (enheter) og land er involvert i transaksjonene?
- Skal det skje en restrukturering/omorganisering i konsernet som innebærer endringer? I så fall hvilke endringer?
- Skal dere begynne med kjøp/salg av nye varer til/fra andre deler av konsernet?
Eksempler på transaksjonstyper
Transaksjoner kan oppstå i alle deler av en virksomhet, og kan føres i regnskapet under en rekke ulike poster.
Det finnes mange typer kontrollerte transaksjoner. Vi klassifiserer de i følgende hovedkategorier:
- Operasjonelle transaksjoner
- Finansielle transaksjoner
- Ekstraordinære transaksjoner
Det er også vanlig å skille mellom kontrollerte transaksjoner som gjennomføres én gang (engangstransaksjoner) og kontrollerte transaksjoner som gjentas flere ganger over en periode (løpende transaksjoner).
Nedenfor er en oversikt over de vanligste transaksjonstypene. Oversikten er ikke uttømmende.
Operasjonelle transaksjoner kan være
- overføring av varer (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer)
- levering eller mottak av tjenester (markedsføring, regnskap, IT, HR)
- levering eller mottak av tjenester som forskning og utvikling av nye produkter
- avtaler om bruk av andre parters fysiske driftsmidler
- avtaler om bruk av andre parters immaterielle eiendeler (know-how/programvare/patenter)
Finansielle tjenester kan være
- leasing av driftsmidler
- forsikring av eiendeler (captives)
- lån og rentebelastning
- garantier
- konsernkonto (cash pool) ordninger
Ekstraordinære transaksjoner kan være restruktureringer
- omorganisering av funksjoner
- overføring av driftsmidler – fysiske og immaterielle eiendeler
- omfordeling av risiko
Særlig om identifisering av immaterielle eiendeler
Dere må identifisere om dere bruker nærstående selskaper sine immaterielle eiendeler, eller om nærstående selskap bruker deres immaterielle eiendeler.
Følgende spørsmål kan være til hjelp for å vurdere om immaterielle eiendeler blir brukt i transaksjonen.
- Bruker dere et varemerke/brand som nærstående selskap eier, i markedsføring av egen virksomhet?
- Bruker nærstående selskap et varemerke/brand som dere eier, i markedsføring av sin virksomhet?
- Benytter dere et patent som nærstående selskap eier, i forbindelse med produksjon av varer?
- Benytter nærstående selskap et patent som dere eier, i forbindelse med produksjon av varer?
Eksempler på situasjoner hvor identifisering av transaksjoner er utfordrende
Dere har som regel oversikt over kontrollerte transaksjoner dere deltar i. I noen tilfeller er det likevel ikke klart at det har skjedd en transaksjon. Konsekvenser av den opprinnelige transaksjonen kan være uklar, og det kan ha oppstått nye transaksjoner dere må identifisere og prise. Det kan oppstå tilfeller der parter i transaksjonen ikke mottar betaling for bidrag til transaksjonen, selv om dette skulle vært betalt for.
Situasjoner hvor det kan være utfordrende å identifisere transaksjoner:
I en omorganisering i konsern kan funksjoner, eiendeler og/eller hvem som bærer risiko i forbindelse med virksomheten bli endret. Mange av disse endringene skjer etter en bestemt plan og er lette å identifisere. Det kan likevel være utfordrende å oppdage alle virkningene av endringer som er gjennomført, og i denne situasjonen kan det oppstå transaksjoner dere må identifiseres nærmere.
Eksempel:
Før transaksjonen:
Selskap A i et konsern har utviklet immaterielle eiendeler gjennom forskning, for egen regning og risiko.
Transaksjonen:
Selskap A inngår en avtale med selskap B, som overtar retten til å drive videre forskning på det aktuelle området. Selskap A skal utføre forskningen på vegne av selskap B. I dette eksemplet blir selskap A oppdragsforsker for fremtiden. Her kan det være nødvendig å identifisere flere transaksjoner.
Alternative transaksjoner:
En alternativ transaksjon, er at den eksisterende immaterielle eiendelen blir overført til selskap B på tidspunktet selskap B overtar retten til å forske videre på dette området (overdragelse av immateriell eiendel).
Et annet alternativ, er at selskap A beholder eierskapet til den immaterielle eiendelen som de selv har utviklet. Da må dere identifisere transaksjonen hvor selskap B, som skal videreutvikle eiendelen, får rett til å bruke den opprinnelige immaterielle eiendelen i videre forskning.
Når et selskap blir kjøpt opp, kan det skje en integrering hvor partene bruker hverandres eiendeler. Transaksjoner hvor immaterielle eiendeler er i bruk, kan være vanskelig å identifisere. I slike tilfeller kan eiendeler bli delt og brukt uten betaling av rettmessig vederlag.
Eksempel:
Det oppkjøpte selskap A har en immateriell eiendel (for eksempel programvare) som er lett å ta i bruk i hele konsernet. Det kan være vanskelig å identifisere hvem som benytter seg av eiendelen og hvor omfattende bruken er. Eiendelen kan rent praktisk bli tilgjengelig for hele konsernet gjennom en felles digital plattform, uten at transaksjonen blir identifisert, eller at verdien av det som overføres blir kvantifisert.
Fordelen med å være en del av et stort konsern, er at dere innad i konsernet har tilgang på en rekke produkter og tjenester internt.
Eksempel:
Selskap A leverer produkter til selskap B. Sammen med produktet er det behov for visse støtte tjenester. Levering av slike støtte tjenester kan være en del av produkttransaksjonen, men det kan også være en særskilt transaksjon som må identifiseres og beskrives nærmere.
Særlig om synergier i konserninterne forhold
Konsernselskaper som samarbeider kan oppnå fordeler eller ulemper (synergier) som enkeltstående selskaper ikke oppnår. De fordelene eller ulempene som oppstår skal fordeles forholdsmessig til de konsernselskapene som bidrar til å skape synergien. Synergiene kan oppstå fordi konsernet opptrer samlet, eller for eksempel foretar organisatoriske valg som innebærer kostnadsbesparelser eller økt fortjeneste. Synergier kan også oppstå som følge av at enkelte deltakere i konsernet opptrer på vegne av fellesskapet, og gjennom dette oppnår synergier for fellesskapet
Det er viktig å identifisere synergier i en sammenlignbarhetsanalyse. I noen tilfeller skal synergiene behandles som transaksjoner som skal prises. Dette er avhengig av karakteren av synergiene og hvordan de oppstår.
Synergiene som oppstår når konsernselskap utfører bevisste og konkrete aktiviteter, kan være transaksjoner dere skal identifisere og prise.