Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Skatt på telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver

Dekker arbeidsgiveren din utgifter til telefon og bredbånd du bruker utenom arbeidstid, må du betale skatt.

Det er arbeidsgiveren din som rapporterer inn din skattemessige fordel, så du må sjekke at opplysningene i skattemeldingen din stemmer. Dersom opplysningene ikke stemmer, må du ta kontakt med arbeidsgiveren din.

Du skattlegges for inntil 4 392 kroner selv om verdien av det arbeidsgiveren din dekker er høyere. Det betyr ikke noe om arbeidsgiver dekker én eller flere tjenester (telefon, bredbånd, etc). 

Eksempel 
Dersom arbeidsgiveren din dekker 10 000 kroner for både fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd, så økes inntekten din med 4 392 kroner i skattemeldingen.

Er du næringsdrivende og driver enkeltpersonforetak kan du ha krav på fradrag for kostnader til mobiltelefon, bredbånd m.m som du bruker i næring.

Privat bruk skattelegges

Om du har med deg arbeidsgivers mobiltelefon hjem etter normal arbeidstid, går vi ut fra at du kan bruke telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon. Da beregnes en skattepliktig fordel.

Om du i hovedsak ikke tar med deg telefonen hjem etter jobb, men bruker telefonen til private formål

  • mer enn 14 dager i løpet av en 30-dagers periode
  • mer enn totalt 30 dager i løpet av et år

så beregnes det også en skattepliktig fordel.

Om du derimot legger telefonen igjen på arbeidsstedet hver dag beregnes det ikke en skattepliktig fordel.

Beregning av din skattepliktige fordel

Hvordan din skattepliktig fordel beregnes avhenger om:

  1. Arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)
    Du får et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år uavhengig av om du betaler noe selv for tjenesten(e).
    Dersom arbeidsgiver kun dekker utgiftene for deler av året, vil din skattepliktigefordel bli beregnet til 366 kroner for hele og påbegynte måneder.
  2. Du står som abonnent (utgiftsgodtgjørelse)
    Din skattepliktige fordel beregnes til det du faktisk får dekket av utgifter. Maksimalt skattlegges du for 4 392 kroner per år.
    Det har ikke noe å si om regningen allerede er betalt av deg eller om den sendes direkte til arbeidsgiver for betaling. Beløpet blir rapportert inn av arbeidsgiver den måneden arbeidsgiver dekker regningen.

I noen tilfeller vil både du og arbeidsgiveren din stå som abonnent, for eksempel dersom du får dekket både telefon og bredbånd. I slike tilfeller er den skattepliktige fordelen fortsatt begrenset oppad til 4 392 kroner per år.

Fribeløp for fellesfakturerte varer og tjenester

Arbeidsgiveren din kan dekke såkalte fellesfakturerte varer og tjenester med en samlet verdi på inntil 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel for deg. Fellesfakturerte varer og tjenester er for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Enkelte tjenester kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester), herunder fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet på 1000 kroner fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk. Om de fellesfakturerte varer og tjenester overstiger 1000 kroner, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløpet som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler.

Det er arbeidsgiveren din som rapporterer beløpet som er dekket, så du må sjekke at opplysningene i skattemeldingen din stemmer. Dersom opplysningene ikke stemmer, må du ta kontakt med arbeidsgiveren din.