Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Eiendomsskatt i boligselskap

Her finner du informasjon om hvordan grunnlaget for utskrevet eiendomsskatt i boligselskap kan endres.

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi for boligeiendommer eller sin egen takseringsmetode, som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Er du i tvil om hvordan eiendomsskatten er beregnet, se eiendomsskatteseddelen du fikk fra din kommune.

Beregnet markedsverdi vil utgjøre enten en verdi basert på statistikk fra SSB (boligverdi) eller en verdi basert på dokumentert markedsverdi (i de tilfeller der eier av eiendommen har krevd formuesverdien nedsatt).

Boligselskap brukes som en fellesbetegnelse på borettslag og boligaksjeselskap. 

Boligselskapet er ansvarlig

Boligselskapet er, som eier av eiendommen, ansvarlig for eiendomsskatten og vil motta en samlet regning for hele selskapet.

Hvordan kostnaden fordeles på de enkelte andelseierne avhenger av vedtekter og bestemmelser i borettslaget/boligaksjeselskapet. Normalt fordeles kostnadene etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdiene på boenhetene.

Slik kan grunnlaget for eigedomsskatt endrast

Du må klage til kommunen der eigedommen ligg for å få endra grunnlaget for eigedomsskatt.

Om du har spørsmål knytte til nedsetting og/eller ettergiving av eigedomsskatt, må du ta kontakt med kommunen.

Endring av grunnlaget må skje gjennom Skatteetaten. Dette kan gjerast på to måtar:

  1. Den enkelte andelseigaren kan sjølv endre opplysningar om bustaden i skattemeldinga si. For å endre grunnlaget for eigedomsskatt skriven ut i 2023 må du endre skattemeldinga for 2021. 

  2. Bustadselskapet kan sende klage til Skatteetaten.
    Bustadselskapet har rett til å klage på skattefastsettinga til den enkelte andelseigaren som har betydning for eigedomsskatten.

    På nettsidene til Brønnøysundregistera står det kven som kan signere klagen eller gi fullmakt til å klage på vegner av bustadselskapet. Det er vanlegvis styret, forretningsførar eller advokat som klagar på vegner av burettslaget/bustadaksjeselskapet, men ein andelseigar kan også ved fullmakt klage på vegner av styret. 
    Bustadselskapet må sende ein skriftleg klage til Skatteetaten. Han kan sendast elektronisk, men det finst ikkje eit eige skjema for denne typen klagar.

To grunner til at Skatteetatens boligverdi kan være for høy

Beregnet markedsverdi for bolig basert på statistikk fra SSB (boligverdi), kan være for høy dersom:

Eigedomsskatt som blir skriven ut i 2023, er basert på opplysningane i skattemeldinga til andelseigarane for inntektsåret 2021.

Dersom opplysningane i skattemeldingane til andelseigarane (p-rom, byggjeår eller bustadtype) er feil, kan det gi utslag i grunnlaget for eigedomsskatten.

Det er fastsett visse grenser for kor høg formuesverdien kan vere samanlikna med den reelle marknadsverdien. Ei eventuell nedjustering av formuesverdien vil få betydning for den berekna marknadsverdien til bueininga, og med det også for utskriving av eigedomsskatten.

For å finne ut om du har rett til å setje ned marknadsverdien må du samanlikne dokumentert marknadsverdi med berekna marknadsverdi for bustaden for det inntektsåret grunnlaget er henta frå.

For eigedomsskatt skriven ut i 2023 er det grensene som gjaldt for inntektsåret 2021 som er aktuelle:

Primærbustad

For bustaden som andelshavaren eig og budde i ved utgangen av det aktuelle inntektsåret (primærbustad), skal formuesverdien ikkje utgjere meir enn 25 prosent av den dokumenterte marknadsverdien.

Grunnlag for eigedomsskatt i 2023

Frå og med inntektsåret 2021 er det tilstrekkeleg å dokumentere ein lågare marknadsverdi enn den berekna marknadsverdien for å få formuesverdien sett ned.

For eigedomsskatt skriven ut i 2022 gjeld følgjande:

For bustaden som andelshavaren eig og budde i ved utgangen av 2020 (primærbustad), skal formuesverdien ikkje utgjere meir enn 30 prosent av den dokumenterte marknadsverdien.

Berekna marknadsverdi for bueininga for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdien er 1 000 000 kroner.

Bueininga blir seld for 3 000 000 kroner (2 500 000 kroner + fellesgjeld på  500 000 kroner) i 2021.

Med ein kjøpesum på 3 000 000 kroner blir 30 prosent av den dokumenterte marknadsverdien 900 000 kroner.

Sidan 900 000 kroner er lågare enn formuesverdien på 1 000 000 kroner, har du rett til å få eigedomsskattegrunnlaget sett ned til kjøpesummen på 3 000 000 kroner.   

Berekna marknadsverdi for bueininga for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdien er 1 000 000 kroner.

Bueininga blir seld for 3 500 000 kroner (3 000 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Med ein kjøpesum på 3 500 000 kroner blir 30 prosent av den dokumenterte marknadsverdien 1 050 000 kroner.

Sidan 1 050 000 kroner er høgare enn formuesverdien på 1 000 000 kroner, har du ikkje rett til å få eigedomsskattegrunnlaget sett ned.

Sekundærbustad

For ein bustad som andelshavaren eig, men ikkje budde i ved utgangen av inntektsåret (sekundærbustad), skal formuesverdien ikkje overstige 90 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien av eigedommen.

For ein bustad som andelshavaren eig, men ikkje budde i ved utgangen av inntektsåret (sekundærbustad), skal formuesverdien ikkje overstige den dokumenterte omsetningsverdien av eigedommen.

Berekna marknadsverdi for bueininga for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdien er 3 600 000 kroner.

Bueininga blir seld for 3 500 000 kroner (3 000 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Sidan kjøpesummen på 3 500 000 kroner er lågare enn formuesverdien på 3 600 000 kroner, har du rett til å få eigedomsskattegrunnlaget sett ned til kjøpesummen på 3 500 000 kroner.  

Berekna marknadsverdi for bueininga for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdien er 3 600 000 kroner.

Bueininga blir seld for 3 700 000 kroner (3 200 000 kroner + fellesgjeld på  500 000 kroner) i 2021.

Sidan kjøpesummen på 3 700 000 kroner er høgare enn formuesverdien på 3 600 000 kroner, har du ikkje rett til å få eigedomsskattegrunnlaget sett ned. 

Klage

En klage fra boligselskapet må begrunnes.

  • kva år (eitt eller fleire) klagen gjeld, og tidspunktet bustadselskapet fekk eigedomsskattesetelen
  • kva bueiningar som har for høgt grunnlag for eigedomsskatt
  • Dersom bustadselskapet meiner eigedomsskattegrunnlaget byggjer på feil bustadopplysningar (p-rom, byggjeår eller bustadtype), må bustadselskapet sannsynliggjere kva som er korrekte bustadopplysningar for dei enkelte bueiningane. 
  • Dersom bustadselskapet meiner at eigedomsskattegrunnlaget er for høgt samanlikna med reell marknadsverdi, må bustadselskapet dokumentere marknadsverdien for dei enkelte bueiningane.
    • Slik dokumentasjon kan vere takst/verdivurdering, salssum for den enkelte bueininga eller salssum for tilnærma lik bustad i same område.
      Salssum inkluderer bueininga sin del av fellesgjeld på salstidspunktet.
      Dersom bustadselskapet viser til salssum for ein tilnærma lik bustad i same område, må bustadselskapet sannsynleggjere at bustadene har tilsvarande p-rom, byggjeår og bustadtype, i tillegg til at standard og andre tilhøve som påverkar marknadsverdien bør vere like.

Dersom klagen frå bustadselskapet heilt eller delvis fører fram, vil Skatteetaten varsle dei andelseigarane som får endra skattefastsettinga si.