Kronikk av Hans Christian Holte, skattedirektør (16. august 2016)

Dette kommer frem i nye undersøkelser gjort for Skatteetaten og viser at borgerne, næringsdrivende og Skatteetaten alle har samme interesse i kampen mot svart arbeid. Allikevel kan det være vanskelig for deg som forbruker å vite om du kjøper svarte eller hvite tjenester. 

En av de store utfordringene samfunnet sliter med, er at milliarder av kroner som skulle vært med på å finansiere sykehjemsplasser, barnehager, skoler og annen infrastruktur, går rett i lomma på kyniske bakmenn og delvis brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Regjeringen har rettet forsterket innsats mot denne type økonomisk kriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for et økt samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll- og Skatteetaten.

Strenge taushetsbestemmelser

Når Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lansere en forbrukerportal til neste år, hvor forbrukere skal kunne sjekke håndverkeres seriøsitet, kan de per i dag ikke fortelle videre det Skatteetaten vet om skatte- og avgiftsforhold. Vi er nemlig underlagt en streng taushetsplikt i forhold til det vi vet om økonomien til skattytere, enten de er private eller foretak. Dette reguleres av ligningsloven og merverdiavgiftsloven hvor det i § 3-13 og § 13-2 heter «Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til Ligningsforvaltningen/avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»

Finansdepartementet har bedt oss om å se nærmere på om det bør gjøres lovendringer som gir oss lov til å utveksle taushetsbelagte opplysninger om for eksempel oppgaveinnlevering og skatte- og avgiftsinnbetalinger til private aktører. Vi skal også vurdere hvordan åpne næringslivsdata kan gjøres tilgjengelig, for eksempel på nettportalen handlehvitt.no.

Risikerer å handle med konkurstruede bedrifter

Det ville være en stor fordel om forbrukere som er i markedet for å kjøpe håndverkertjenester kunne få mest mulig oppdatert informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til firmaene de vurderer å engasjere. Det ville være en sikkerhet mot å handle med bedrifter som er på randen av konkurs på grunn av uoppgjorte skatte- og avgiftskrav. På den måten vil forbrukeren også kunne unngå utilsiktet å bidra til den svarte økonomien.

Vår ferskeste undersøkelse av folks holdninger til svart arbeid viser at de aller fleste (78 prosent) oppgir at de ikke har kjøpt, eller har vurdert, å kjøpe svart arbeid. Men hvordan kan man egentlig vite om det arbeidet som utføres i hjemmet er svart eller hvitt? For den vanlige forbruker er dette svært vanskelig. Det forbrukeren kan gjøre er å sjekke at firmaet han eller hun handler hos står i MVA-registret, man kan tegne kontrakt og er pliktig til å betale oppdrag som koster mer enn 10.000 kroner via bank. Man må selvsagt også be om kvittering og påse at den kommer fra korrekt firma og viser hvor mye MVA som er trukket. En bør også sjekke at de ansatte kan identifisere seg med HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet dersom det er snakk om bygg og anlegg eller rengjøringsfirma.

Men her stopper privatpersoners muligheter til å kontrollere at det går rett for seg. De kan ikke bli varslet av oss eller andre offentlige myndigheter om at firmaet de handler med har millionkrav mot seg i skatte- og avgiftsrestanser.

Bedriftene er stort sett positive

Vi har også i en undersøkelse spurt daglige ledere i norske bedrifter hva de synes om åpne næringslivsdata. Hele 62 prosent er positive til at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent av de daglige lederne er imot dette. Bransjer som frisering, servering, primærnæringer og byggefagene er de som er minst positive.

Men, selv om vi i Skatteetaten ønsker mer åpenhet, er det avgjørende for oss som myndighetsutøver å jobbe kontinuerlig med å opprettholde tilliten til skattyterne fordi vi er avhengig av deres tillit. Hensynet til denne må avveies mot mer åpenhet om skattemessige forhold. Gjennom selvangivelser og næringsoppgaver får vi stor innsikt i folks og foretaks økonomiske forhold. Det norske skattesystemet er basert på gjensidig tillit, som vi ikke skal rokke ved. Derfor bruker vi nå tid på å vurdere hvilke lovendringer vi eventuelt skal foreslå og hvordan vi gi forbrukerne informasjonen de trenger slik at de kan handle hvitt og å gjøre rett.