1-3.4 § 1-3 første ledd bokstav c – Tjenestebegrepet
§ 1-3 første ledd bokstav c definerer hva som skal anses som tjeneste. Definisjonen er utformet svært generell, gjennom en negativ avgrensning mot varebegrepet. Fordi det ikke følger av en alminnelig språkforståelse, er det presisert i annet punktum at også begrensede rettigheter til varer, samt utnyttelse av immaterielle verdier skal anses som tjeneste. Omsetning av vei- eller beiterett, hel eller delvis utnyttelse av for eksempel opphavsrett til kunstverk, anses derfor som omsetning av tjeneste.
Definisjonen av tjeneste innebærer at også produkter som omsettes digitalt, for eksempel omsetning av programvare (standard programvare og spesialtilpasset programvare), nyhetstjenester, musikk mv. over Internett, anses som omsetning av tjeneste.
Rabattkort Salg av rabattkort som gir kjøperen rett til rabatt på et utvalg varer eller tjenester fra ulike leverandører, må anses som en egen tjeneste (avgiftspliktig rabattrettighet), og ikke en forhåndsbetaling av de underliggende varene/tjenestene. Dette har bl.a. som konsekvens at vederlaget for kortet skal avgiftsberegnes med alminnelig sats etter mval. § 5-1, uten hensyn til om det gir rett til rabatt på ytelser som skal avgiftsberegnes med redusert sats etter §§ 5-2 til 5-11.
Enkeltsaker
Konsesjonskraftrettigheter I brev av 21. juli 2003 til et advokatfirma vedrørende Landssammenslutninga for vasskraftskommunar uttaler Skattedirektoratet at kommuners konsesjonskraftrettigheter omfattes av merverdiavgiftslovens tjenestebegrep, og at omsetning av slike rettigheter er avgiftspliktig.
Avståelse fra bruk av rettighet Skattedirektoratet har i brev av 16. februar 2005 til et fylkesskattekontor uttalt at avståelse fra bruk av en rettighet må anses som en tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand. I den aktuelle saken dreide det seg om en fiskerettighet. Direktoratet antok at omsetningen var unntatt fra avgiftsplikt etter tidligere lov § 5 a første ledd, jf. § 3-11 første ledd i ny lov, se M-3-11.
Melkekvoter En melkekvote er en tillatelse til å produsere en viss mengde melk. Melkekvoter kan omsettes, enten separat eller sammen med landbrukseiendom. Skattedirektoratet har uttalt at en melkekvote må anses som en tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand og at separat omsetning av melkekvoter skal avgiftsberegnes, se F 15. desember 2004. Se også Skattedirektoratets vedtak av 20. desember 2019, hvor spørsmålet var om salg av melkekvoter kunne ses som primærnæring. Her forutsettes at slike kvoter er tjenester. I dette tilfelle bragte melkekvotesalget gårdbrukeren over beløpsgrensen for registrering. Antatt at salget var utøvelse av primærnæring med årsoppgaveplikt, ikke tomånedlige terminer etter hovedregelen. Direktoratet antar at hensynet til likebehandling av likeartede produkter tilsier utleie av melkekvoter må ses på samme måte. Omsetning av melkekvoter sammen med landbrukseiendom anses imidlertid omfattet av unntaket for omsetning av fast eiendom, jf. § 3-11 første ledd i ny lov, se M-3-11.