Refusjonsordningen ble etablert ut fra internasjonale hensyn og på bakgrunn av praksis i mange land. Ordningen er tredelt og omfatter:

1. Varer og tjenester til statseide eiendommer.
2. Varer og tjenester til offisielt bruk (med unntak av boliger).
3. Varer og tjenester til personlig bruk.

Særordningen er nærmere omtalt i Av 19/02 av 4. november 2002, Av 7/01 av 25. april 2001, Av 20/93 av 13. desember 1993, se også F 15. desember 1975, Av 5/80 av 14. april 1980 og Av 15/90 av 4. september 1990.

Det nærmere omfanget av refusjonsordningen fremgår av FMVA §§ 10-2-1 til 10-2-4.

Ambassadebygg mv.  FMVA § 10-2-1 angir hvilke varer og tjenester som gir rett til refusjon av inngående merverdiavgift når det gjelder statseide eiendommer. Det gis refusjon for vann- og avløpstjenester, renovasjons- og feiertjenester samt tjenester som gjelder reparasjon og vedlikehold av den faste eiendommen. Refusjon gis også for varer som anskaffes ifm. reparasjonen og vedlikeholdet. Tjenester som gjelder rengjøring og snørydding, samt megling ved kjøp av fast eiendom gir også rett til refusjon.

FMVA § 10-2-2 regulerer hvilke varer og tjenester til offisielt bruk ved ambassadene og konsulatene som er omfattet av refusjonsordningen. Bestemmelsen lister opp en lang rekke varer som gir rett til refusjon, blant annet møbler, tepper, servise, hvitevarer, kontormaskiner, radioer, TV-apparater, gressklippere og snøfresere. Enkelte tjenester som eksempelvis vakttjenester, leie av parkeringsplasser og meglertjenester ved leie av fast eiendom er også omfattet av refusjonsordningen.

Nærmere bestemte varer og tjenester til personlig bruk for diplomatisk personell og konsulære tjenestemenn gir rett til refusjon, jf. FMVA § 10-2-3. Ordningen omfatter blant annet møbler, tepper, servise, hvitevarer, orgler, pianoer, støvsugere, radioer og TV-apparater, bildekk og bilfelger.

FMVA §§ 10-2-1 til 10-2-3 gir en oppregning av hvilke bestemte varer og tjenester som omfattes av refusjonsordningen. Inngående merverdiavgift på varer og tjenester som ikke er nevnt her, vil ikke bli refundert. En ambassade fikk ikke refusjon av merverdiavgift på konsulentutgifter i forbindelse med søk etter nye lokaler. Direktoratet var enig med skattekontoret i at meglerprovisjon som angitt i FMVA 10-2-1 bokstav c bare omfatter selve kjøpet av eiendommen. Under henvisning til FMVA § 10-2-3 er det også nektet refusjon av merverdiavgift på mobiltelefon, internettabonnement og bestikk. Etter FMVA § 10-2-2 første ledd bokstav f, jf. annet ledd, gis det refusjon av merverdiavgift påløpt ved vedlikehold av brannvernutstyr. Skattedirektoratet har lagt til grunn at spesialbatterier til brannvernanlegg, montert av installatør, omfattes av refusjonsordningen. Skattedirektoratet har videre i brev 28. juni 2012 gitt en ambassade medhold i at en kjøkkenventilator er omfattet av FMVA § 10-2-3 bokstav d som elektrisk kjøkkenutstyr.

De begrensninger som følger av §§ 10-2-1 til 10-2-3 gjelder ikke for varer og tjenester til USAs ambassade, dets personell og familie, jf. FMVA § 10-2-4.

I § 10-2-5 gis regler om fremgangsmåten samt krav til søknaden. Søknad sendes etter utløpet av det enkelte kvartal til Skatteetaten via Utenriksdepartementet. Søknaden skal være vedlagt en liste med oversikt over salgsdokumentene.

Fremmede lands diplomatiske tjenestemenn har også rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved kjøp av bensin og autodiesel til sine kjøretøy. Denne ordningen administreres av Skatteetaten.

Det vises også til M-6-12 som omtaler avgiftsfritaket som gjelder ved oppføring av ambassadebygg.

Enkelte organisasjoner mv. er gjennom bilaterale avtaler/vertslandsavtaler innrømmet privilegier og immunitet av ulikt omfang, ofte i samsvar med Wien-konvensjonen av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem. Disse organisasjonene står oppført på Utenriksdepartementets liste over fremmede lands diplomatiske stasjoner akkreditert til Norge. Organisasjonene får etter søknad til Skatteetaten refundert merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som nevnt i FMVA §§ 10-2-1 og 10-2-2, jf. § 10-3-1 annet ledd og M-10-3.3 nedenfor.

International Barents Secretariat, International Organization for Migration, North Atlantic Marine Mammal Commission, United Nations Development Programme, The Palestine Liberation Organization, The Arctic Council Secretariat og EU-delegasjonen mottar per i dag refusjon etter disse bestemmelsene.