Bestemmelsen setter som vilkår for fradragsrett at inngående merverdiavgift er dokumentert med bilag. Dersom avgiftssubjektet ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke inngående avgift fradragsføres.

Bokføringsforskriften  Bestemmelser til utfylling av merverdiavgiftsloven § 15-10 er gitt i eller i medhold av bokføringsloven, jf. FMVA § 15-10. Etter bokføringsloven § 2 annet ledd har enhver som har plikt til å levere mva-melding etter skatteforvaltningsloven § 8-3, bokføringsplikt. Det følger videre av bokføringsloven § 10 første ledd at bokførte opplysninger skal være dokumentert. I  bokføringsforskriften kapittel 5 er det gitt nærmere regler om dokumentasjon av bokførte opplysninger.

Originalbilag  Bokføringsloven har ikke krav om at papirbilag skal oppbevares i original. Dette betyr at papirbilag kan skannes for elektronisk oppbevaring. Dersom dette gjøres skal papirdokumentasjon oppbevares til det er tatt sikkerhetskopi av det elektroniske regnskapsmaterialet, jf. bokføringsforskriften § 7-2 tredje ledd. Bestemmelsen inneholder også utfyllende regler om sikkerhetskopiering.

Strenge formelle krav  De strenge formelle kravene til dokumentasjon må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Dersom inngående avgift overstiger utgående avgift, foreligger rett til tilbakebetaling etter § 11-5.

Bokføringspliktige virksomheter er forpliktet til å utstede salgsdokument etter bokføringsforskriften delkapittel 5-1 og § 5-3-12 ved omsetning av varer og tjenester. Det følger av bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd at dokumentasjon av kjøp er salgsdokumentet som selgeren har utstedt. Av bestemmelsen følger det også at salgsdokumentet skal inneholde de opplysningene som fremgår av delkapittel 5-1 og § 5-3-12.

Det følger videre av forskriftens § 5-5-1 sjette ledd at kjøper må kreve nytt salgsdokument dersom mottatt salgsdokument er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i delkapittel 5-1 og § 5-3-12. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøper. I  NOU 2002:20 pkt. 9.8.1 er det gitt følgende eksempel på en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å få ny salgsdokumentasjon: «Ved kjøp av varer fra utlandet kan det i utgangspunktet være vanskelig for en norsk bokføringspliktig å få innholdet i salgsdokumentasjonen i samsvar med utvalgets forslag til dokumentasjonsbestemmelse for kjøp. Det vil ofte, men ikke alltid, finnes supplerende dokumentasjon i fraktdokumenter og lignende, som gjør det mulig å oppfylle kravene ved bruk av flere dokumenter fra forskjellige kilder. Dette er imidlertid ikke mulig i alle tilfeller, noe som bør reflekteres i forskriftsbestemmelsen». Andre eksempler på hvor § 5-5-1 siste ledd kan være anvendelig er hvor selger nekter å utstede kreditnota og ny faktura eller hvor selgers virksomhet har opphørt.

I tilfeller der dokumentasjonskravene i delkapittel 5-1 og § 5-3-12 ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. I denne vurderingen skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn, og resultatet av skjønnet skal gjenspeile et mest mulig riktig resultat. Ved vurderingen av om dokumentasjonen kan gi grunnlag for fradragsrett, må det vurderes i hvilken grad mangelen er egnet til å reise tvil om avgiftssubjektet sin fradragsrett.

Det kan legges til grunn at et salgsdokument som tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav vil være tilfredsstillende dokumentasjon for inngående avgift etter § 15-10 første ledd ved innenlandske kjøp. Begrensninger i fradragsretten følger imidlertid av § 8-8 som stiller krav om betaling via bank som et materielt vilkår for fradragsrett for inngående avgift ved kjøp av varer og tjenester som samlet utgjør kr 10 000 inklusive merverdiavgift eller mer. Se M-8-8.

Kjøpers aktsomhet  Videre forutsettes det at kjøper utviser en viss grad av aktsomhet når inngående merverdiavgift fradragsføres. Dersom kjøper vet, eller i stor grad burde visst, at selger ikke var berettiget til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentet, kan avgiftsmyndighetene tilbakeføre fradragsført avgift hos kjøper etter skatteforvaltningsloven § 12-1. Det kan i denne forbindelse vises til Ot.prp. nr. 28 (1992–93) om heving av aktsomhetsnivået ved fradragsføring av inngående avgift, hvor gjeldende rett er beskrevet på s. 6–7. Se nærmere omtale om kjøpers undersøkelsesplikt i M-15-10.2.2.

Kjøper vet at selger ikke vil innbetale  Dersom kjøper på tidspunktet for fradragsføringen vet at selger ikke har til hensikt å innberette og innbetale den utgående avgiften, kan det være tilfeller hvor kjøper likevel ikke kan benytte salgsdokumentet som dokumentasjon for fradragsføring av inngående avgift, selv om selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette vil særlig være aktuelt i identifikasjonstilfeller mellom selger og kjøper, eksempelvis hvor selger og kjøper har samme ledelse og eierinteresser.

I Agder lagmannsretts dom av 14. mars 2008 (Risør Restaurantdrift AS) kom retten til at kjøper ikke vil ha fradragsrett dersom han har positiv kunnskap om at selger ikke akter å innberette eller innbetale beregnet avgift. Retten la avgjørende vekt på at kjøpesummen åpenbart ble fastsatt med henblikk på at avgiften ikke skulle betales til staten, men benyttes til å dekke pantegjeld til banken. I slike tilfeller er det ingen rimelige hensyn som tilsier at kjøper skal kunne fradragsføre avgiften. Se også Høyesteretts avgjørelse av 16. februar 2011 (Invex AS). Det vises til M-8-1.5.2 for nærmere omtale.

Overdragelse av virksomhet  Ved overdragelse av virksomhet skal det ikke beregnes merverdiavgift, jf. § 6-14. I tilfeller hvor kjøper ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet med hensyn til selgers rett til å fakturere og oppkreve avgift, har ikke salgsdokumentet den nødvendige legitimasjonsvirkning, jf. § 15-10 første ledd. Se nærmere omtale i M-8-1.5.3.

Fiktiv faktura  Kjøper vil ikke ha fradragsrett dersom fakturaen er fiktiv, se nærmere omtale i M-8-1.4.8.

Bokføringsforskriften  I bokføringsforskriften delkapittel 5-1 og § 5-3-12 er det gitt regler om dokumentasjon av salg av varer og tjenester.

I forskriftens § 5-1-1 første ledd er det angitt krav til salgsdokumentets innhold. Av bestemmelsen følger det at dokumentasjon av salg av varer og tjenester minst skal inneholde:

1. nummer og dokumentasjonsdato
2. angivelse av partene,
3. ytelsens art og omfang,
4. tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
5. vederlag og betalingsforfall, og
6. eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Av bestemmelsen pkt. 7 følger det at dersom kjøper skal beregne og betale merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet og tredje ledd, skal salgsdokumentet merkes: «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet».

Under dette delkapittelet behandles kravene til angivelse av partene i forskriftens § 5-1-1 første ledd nr. 2. De øvrige kravene til salgsdokumentets innhold og andre krav etter bokføringsforskriften behandles i M-15-10.6.3.

Angivelse av kjøper  I forskriftens § 5-1-2 første ledd er det bestemt at angivelse av kjøper minst skal inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til enhetsregisterloven § 23. Ved salg som nevnt i § 5-1-1 første ledd nr. 7 skal kjøpers organisasjonsnummer alltid angis. Dersom kjøper er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal også bokstavene MVA etterfølge organisasjonsnummeret, jf. forskriftens § 5-1-2 første ledd.

Skattedirektoratet har i uttalelse av 2. mars 2010 besvart et spørsmål om kjøper må angis med foretaksnavn eller om det er tilstrekkelig at et eventuelt «bedriftsnavn» som er registrert sammen med foretaksnavnet angis. Skattedirektoratet la i uttalelsen til grunn at det er det registrerte foretaksnavnet som skal stå i salgsdokumentet. Uttalelsen innebærer at kjøpsdokumentasjon som inneholder alle opplysninger som kreves etter bokføringsforskriften § 5-1 (nå delkapittel 5-1 og § 5-3-12), jf. § 5-5 (nå delkapittel 5-5), herunder en klar angivelse av kjøpers adresse eller organisasjonsnummer, men hvor foretaksnavnet er erstattet med et registrert bedriftsnavn, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon i forhold til fradragsrett for merverdiavgift.

I uttalelse av 19. januar 2015 besvarte Skattedirektoratet spørsmålet om en større kjede kunne benytte GLN-nummer i stedet for organisasjonsnummer i sin dokumentasjon av kjøp. Salgsdokumentene ble stilet til de enkelte foretak i kjeden, men med adressen til kjedens sentrale fakturamottak. Organisasjonsnummeret kunne spores via den offentlige tilgjengelige GLN-basen. Etter en helhetsvurdering kom Skattedirektoratet til at kjøperens registrerte foretaksnavn, sammen med fakturamottaksadresse og GLN-nummer kunne benyttes som angivelse av kjøper etter bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd. Det ble lagt vekt på at fakturaadresse i dette tilfellet var knyttet til en større gruppe foretak innen kjeden.

I uttalelse av 23. mai 2023 besvarte Skattedirektoratet spørsmålet om hvilke tilfeller et advokatkontor kan utstede salgsdokument til arbeidsgiver, når tjeneste er ytt til arbeidstaker. Skattedirektoratet la til grunn at salgsdokumentet skal utstedes til den fysiske eller juridiske personen den bokføringspliktige (selger) har inngått avtale med om å levere varer eller tjenester til, og som gjennom avtalen har forpliktet seg til å betale for varene eller tjenestene (oppdragsgiveren). Om varene eller tjenestene rent faktisk «forbrukes» eller betales av en annen person, har normalt ingen betydning. Hvem som er oppdragsgiver (kontraktspart) kan endre seg underveis i oppdragsperioden, ved at det inngås en ny avtale som gjelder fremtidige leveranser. Dersom dette er tilfelle, skal salgsdokumentet utstedes til den nye kontraktsparten fra dette tidspunktet.

Faktura utstedt til andre enn kjøper  Det er langvarig praksis for at salgsdokument utstedt til andre enn kjøper ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på kjøpers hånd. I slike tilfeller må kjøper anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig adressat. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbel fradragsføring. Det er ikke mulig å rette opp i fakturering til feil adressat ved at fakturamottaker viderefakturerer til riktig adressat.

I uttalelse av 23. mai 2023 omtalte Skattedirektoratet bl.a. de særskilte dokumentasjonsreglene i bokføringsforskriften § 5-5-1 fjerde ledd for kjøp som er lagt ut av en ansatt og som skal dekkes av arbeidsgiver. Omtalen gjelder tilfeller hvor det ikke er krav om at kjøper (arbeidsgiver) skal fremgå av kjøpsdokumentasjonen. Det kan f.eks. gjelde utgifter pådratt i forbindelse med en arbeidsreise, hvor salgsdokument (faktura) fra flyselskap, hotell mv. er utstedt i navnet til den ansatte, men hvor kostnaden skal bokføres og betales (refunderes) av arbeidsgiveren. Skattedirektoratet presiserte at i slike utleggstilfeller foreligger fradragsrett for merverdiavgift på tross av at kjøpers navn ikke er angitt, forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt.

Fusjon Skattedirektoratet har uttalt at det kan foreligge fradragsrett i en overgangsfase etter fusjon hvor det mottas fakturaer i det innfusjonerte selskapets navn. Det anbefales at aktuelle leverandører blir informert om fusjonen så snart den er registrert i Foretaksregisteret. Dersom det likevel i en overgangsfase etter fusjonstidspunktet mottas salgsdokument som er utstedt i navnet til det innfusjonerte selskapet, kan det dokumenteres at anskaffelsen er foretatt av det eksisterende selskapet ved å fremlegge dokumentasjon som viser tidspunktet for fusjonen.

I  Skattedirektoratets uttalelse av 2. desember 2019 uttaler direktoratet at kommunesammenslåing har likhetstrekk med fusjon. Direktoratet skisserer videre hvordan ulike typetilfeller skal håndteres der faktura er utstedt til tidligere kommune, men hvor tidspunktet det kan kreves kompensasjon faller i tid etter kommunesammenslåingen.

Fellesanskaffelser  I Skattedirektoratets uttalelse 16. mars 2015 er det gjort rede for krav til dokumentasjon og bokføring ved fellesanskaffelser og utlegg. Når flere bokføringspliktige går sammen om å anskaffe et driftsmiddel for bruk i sameie eller gjør felles innkjøp av ulike driftsrekvisita, renholdstjenester, annonse- og reklametjenester mv., kan selger angi en av de bokføringspliktige som kjøper på salgsdokumentet. Det presiseres at dette gjelder situasjoner hvor det kun er snakk om ren kostnadsdeling, og ingen avgiftspliktig omsetning på «innkjøpers» hånd. Utenfor ordningen faller det forhold at flere avgiftspliktige virksomheter går sammen om innkjøp for å oppnå rabatt hos leverandør, for eksempel innkjøp av to varebiler, felles vareinnkjøp eller at to snekkere gjør felles innkjøp hos en byggvareforhandler. Den praktiske gjennomføringen av fakturering og dokumentasjon av fradragsrett er som skissert i R 40 av 29. september 1975 pkt. 3 og 6. Selger av en vare eller tjeneste utsteder salgsdokument til den i fellesskapet som forestår innkjøpet, og innkjøperen spesifiserer deretter fordelingen på den enkelte. Selgers faktura blir en del av den enkelte kjøpers kjøpsdokumentasjon, og et eksemplar av fakturaen må derfor oversendes fra innkjøper sammen med fordelingsspesifikasjonen. Det må videre være en henvisning fra spesifikasjonen til fakturaen. En forutsetning for denne ordningen er at den som forestår kjøpet ikke har avgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer eller tjenester. I uttalelsen er det også tatt med hvordan bokføringen skal skje og hvordan utlegg skal behandles. Fellesanskaffelser er også omtalt i M-8-1.7 og M-15-10.2.3.

I Skattedirektoratets brev av 1. september 2015 til Norges Bondelag er det vist til Rundskriv nr. 40 og direktoratets uttalelse av 16. mars 2015 som skisserer opp hvilke vilkår som må oppfylles for å sikre fradragsrett for alle de avgiftspliktige kjøperne ved fellesanskaffelser. Videre er det redegjort nærmere for når felles innkjøp og viderefakturering kan medføre avgiftsplikt, se nærmere om dette i M-1-3.2.14.

I BFU av 7. november 2017 avgitt av Skatt øst er det uttalt at et fellesregistrert selskap, som skal administrere et utbyggingsprosjekt, kan samle inn anleggsbidrag knyttet til utbygging av offentlig infrastruktur fra øvrige byggherreselskaper i fellesregistreringen som deretter overføres til kommunen/fylkeskommunen, uten at bidraget blir tillagt merverdiavgift i noe ledd. Forutsetningen er at det er kommunen/fylkeskommunen som er byggherre for prosjektet, og at avtaler er signert før igangsetting. Videre er det uttalt at metoden i R 40 kan benyttes ved fordeling av kostnadene til privat infrastruktur. En forutsetning er at de ulike byggherreselskapene må være etablert, avtale om fordeling av kostnader, herunder fordelingsnøkler, må være inngått, før det pådras kostnader til infrastrukturen. Når det gjelder adgangen til å fradragsføre fellesregistreringens andel av inngående merverdiavgift, er dette betinget av at vilkårene for fradragsrett foreligger for det enkelte selskapet i fellesregistreringen. Dette forutsetter at det enkelte byggherreselskap i fellesregistreringen har inngått leiekontrakter som gir grunnlag for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Kontantsalg fra detaljist  Etter bokføringsforskriften § 5-3-12 tredje ledd kan selger ved kontantsalg fra detaljist fravike kravet om angivelse av kjøper, jf. § 5-1-1 nr. 2. Se M-15-10.6.3 for nærmere omtale av kontantsalg. Dette gjelder likevel ikke når kjøper er bokføringspliktig, herunder når en ansatt kjøper på vegne av sin arbeidsgiver, og varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, og vederlaget er over kr 1 000 inklusive merverdiavgift eller hvor kjøpet gjelder drivstoff til bruk i person- eller varetransport. Selger kan heller ikke fravike kravet om angivelse av kjøper dersom vederlaget er på kr 40 000 eller mer inklusive merverdiavgift og det betales med kontanter. I dette tilfellet vil kjøper uansett ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf. § 8-8 om betaling via bank som vilkår for fradrag ved anskaffelser på kr 10 000 eller mer inklusive merverdiavgift. Selger plikter i alle tilfelle å angi kjøper på dennes dokumentasjon dersom kjøper ber om dette, jf. § 5-3-12 tredje ledd fjerde punktum. I slike tilfeller skal selger stemple og signere kvitteringen, jf. femte punktum.

Bokføringsforskriften § 5-3-12 må ses i sammenheng med § 5-5-1 om kjøpsdokumentets innhold. Utgangspunktet er at kjøperen skal ha sitt navn mv. på sin kjøpsdokumentasjon uavhengig av om det er kontantkjøp fra detaljist, jf. § 5-5-1 første ledd. Det kan derfor være slik at selgeren må påføre kjøpers navn mv. på kjøpers gjenpart av dokumentasjonen, selv om selgeren ikke har plikt til å ha tilsvarende opplysninger på sin dokumentasjon. Av bokføringsforskriften § 5-5-1 annet ledd første punktum følger det at ved kontantkjøp fra detaljist skal kjøpsdokumentasjonen, i tillegg til opplysningene nevnt i første ledd, inneholde angivelse av kjøper når vederlaget overstiger kr 1 000 inklusive merverdiavgift.

Bruk av betalingskort  Kravet til angivelse av kjøper etter § 5-5-1 annet ledd første punktum gjelder ikke når det er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort, jf. § 5-5-1 annet ledd annet punktum. Dette da kjøper i disse tilfellene identifiseres gjennom bruk av betalingskort. Med betalingskort menes debetkort, kredittkort og faktureringskort, jf. § 5-3-1 første ledd bokstav b. Når kjøper ikke er angitt eller kan identifiseres gjennom bruk av betalingskort etter bokføringsforskriften § 5-5-1 første og annet ledd, skal formålet med eller bruksområdet for varene og tjenestene klart fremgå av dokumentasjonen, og dokumentasjonen skal dateres og signeres, jf. § 5-5-1 tredje ledd.

Utlegg fra ansatte  Dokumentasjon av kjøp som er lagt ut av en ansatt skal inneholde angivelse av kjøper (arbeidsgiver) når kjøpet gjelder varer eller tjenester som er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i vare- eller tjenesteproduksjon og vederlaget overstiger kr 1 000 inklusive merverdiavgift, jf. § 5-5-1 fjerde ledd. Ved andre typer kjøp skal den ansatte utarbeide og signere en datert oppstilling som viser hvilke kjøp som er foretatt. Formålet med eller bruksområdet for varene og tjenestene skal fremgå av dokumentasjonen. Utleggsdokumentasjonen skal så vidt mulig utstedes innenfor den merverdiavgiftsterminen utleggene er foretatt. Utlegg kan for eksempel gjelde kostnader som en ansatt har hatt på reiser.

Angivelse av selger  Etter forskriftens § 5-1-2 annet ledd skal angivelse av selger minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til enhetsregisterloven § 23. Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA. Skattedirektoratet har den 25. september 2006 uttalt at bokstavene MVA ikke kan erstattes av bokstavene VAT, men at organisasjonsnummeret eventuelt kan etterfølges av bokstavene "MVA (VAT)".

Faktura uten organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA   Skattedirektoratet har i brev av 8. april 2008 til et skattekontor besvart spørsmål om fradragsretten i tilfeller hvor fakturaene ikke tilfredsstiller kravene til angivelse av organisasjonsnummer og bokstavene MVA. Det ble reist spørsmål om fradragsretten etter tidligere lov § 21, jf. § 25 (nå § 8-1, jf. § 15-10 første ledd), er i behold hvor selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA mangler på faktura. Direktoratet la til grunn at det er kjøpers aktsomhet med hensyn til om selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og derved berettiget til å oppkreve avgift, som er vurderingstemaet ved kjøpers fradragsrett i forhold til formreglene i bokføringsforskriften § 5-1-2 tredje ledd (nå §  5-1-2 annet ledd).

Hvis selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, vil de formål reglene i bokføringsforskriften § 5-1-2 tredje ledd (nå § 5-1-2 annet ledd) skal ivareta rent faktisk være oppfylt, og kjøper vil da ha fradragsrett for inngående avgift selv om ikke selgers organisasjonsnummer og/eller MVA er angitt i salgsdokumentet. I de tilfeller hvor selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og kjøper har gjort fradrag for merverdiavgift, vil det måtte foretas en nærmere vurdering av om kjøper har vært i god tro. Hvis faktura inneholder organisasjonsnummer og bokstavene MVA vil fradragsretten i utgangspunktet være i behold, da det har formodningen for seg at selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom faktura mangler organisasjonsnummer og/eller MVA, og det er på det rene at kjøper har undersøkt i offentlige registre og feilaktig fått opplyst at selger var registrert, vil fradragsretten i utgangspunktet være i behold. Da har kjøper gjort det som med rimelighet kan kreves for å undersøke selgers registreringsforhold. Forutsetningen i begge tilfeller er imidlertid at det ikke er andre forhold som burde ha påkalt kjøpers aktsomhet ytterligere. Om selgers innbetaling uttaler direktoratet at det ikke kan utledes noe generelt vilkår for fradragsrett at selger har innberettet og innbetalt avgiften, men at manglende betaling kan gi grunnlag for å nekte fradrag.

Skjerpet aktsomhetskrav  I Borgarting lagmannsretts dom av 26. april 2006 bemerket retten at reglene om legitimasjonsvirkning av salgsdokumenter må tolkes strengt hvor selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og faktura mangler organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA. Videre uttalte retten at det må foretas en innskrenkende fortolkning av reglene om forskriftsmessig legitimasjon som grunnlag for kjøpers fradragsrett i de tilfellene der selger faktisk er registrert, men har unnlatt å påføre fakturaen sitt organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA. Etter rettens oppfatning vil det i disse tilfellene være avgjørende at kjøpers fradrag faktisk korresponderer med selgers innkreving av avgift og innbetaling av denne til staten.

Selger er registrert ved representant Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved representant etter merverdiavgiftsloven § 2-1 sjette ledd, skal også representantens navn og adresse fremgå av salgsdokumentet, jf. §  5-1-2 annet ledd tredje punktum.

Ytterligere krav til selger I bokføringsforskriften § 5-1-2 annet ledd fjerde til sjette punktum følger ytterligere krav til angivelse av selger, jf. foretaksregisterloven § 10-2. Dersom selger er aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk selskap skal også ordet «Foretaksregisteret» fremgå av salgsdokumentet. Videre skal hovedkontorets adresse fremgå av salgsdokumentet til slik selger. Dersom slik selger er under avvikling, skal dette fremgå av salgsdokumentet. Skattedirektoratet har lagt til grunn at «Foretaksregisteret» må skrives fullt ut, og at det må skrives på norsk.

Utsteder av salgsdokument  Av forskriftens § 5-2-1 første ledd første punktum følger at salgsdokumentet skal utstedes av selger, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. I bestemmelsens andre punktum følger det at bokføringspliktig som kjøper varer eller tjenester fra ikke-bokføringspliktig selger, kan utstede salgsdokumentet på vegne av selger. Det er videre gitt enkelte unntak fra kravet om at selgeren skal utstede salgsdokumentet i forskriftens § 5-2-1 annet og tredje ledd. For unntaket i bokføringsforskriften § 5-2-1 tredje ledd vises det til M-15-11.5. Etter annet ledd kan en næringsdrivende ved innbytte av varer i forbindelse med salg (anses avgiftsmessig som to salg) utstede et felles salgsdokument hvor merverdiavgiften anføres særskilt for hver parts salgssum i byttehandelen. Videre fremgår det av bokføringsforskriften § 8-15-1 at leverandører av nettjenester og elektrisk energi kan utstede felles salgsdokument.

Utbetaling av bonus via mellomledd I Skattedirektoratets uttalelse av 19. februar 2020, vurderte direktoratet den avgiftsmessige behandling av bonus for varekjøp utbetalt via et mellomledd og hvordan bonus kan dokumenteres for at kjøper og selger skal kunne bokføre bonus med virkning for avgiftsoppgjøret. Problemstillingen gjelder i tilfeller der et mellomledd (f.eks. kjedeforening eller medlemsforening) fremforhandler innkjøpsavtaler med tilhørende bonus på vegne av medlemmene. Avtaler om kjøp og salg inngås direkte mellom kjøper (medlem) og leverandør. Leverandør utsteder faktura for kjøpet til kjøper. Bonus, basert på omsetning mellom kjøper og leverandør, utbetales fra leverandør til mellomleddet som så fordeler bonus til medlemsbedriftene eventuelt med fradrag av et administrasjonsbeløp.

Direktoratet legger til grunn at administrasjonsbeløpet som mellomleddet betinger seg, vil være mellomleddet sin avgiftspliktige omsetning. For øvrig vil utbetalt bonus medføre en salgsreduksjon for leverandør som må redusere sitt bokførte salg og utgående merverdiavgift. Tilsvarende må kjøper redusere sitt bokførte kjøp og inngående merverdiavgift.

I uttalelsen understreker direktoratet viktigheten av at fakturering og bokføring reflekterer realitetene i saken. Direktoratet konkluderer med at reglene i bokføringsforskriften § 5-2-1a jf. § 3-1 tredje ledd kan anvendes ved fakturering av bonus og at salgsdokumentene (kreditnotaene) mellom partene må tilpasses dette. Kreditnotaene som mellomleddet utsteder på vegne av leverandøren, må inneholde informasjon om hvilken leverandør bonusen utbetales på vegne av, med angivelse av navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA, jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 annet ledd. Det forutsettes videre at mellomleddet oppbevarer dokumentasjon som viser hvordan mottatt bonus fra den enkelte leverandør er fordelt på medlemmene som sin del av dokumentasjon for bokføringen av den fordelte bonusen. Mellomleddet skal ikke resultatføre bonusen, men føre denne over balansen.

Utstedelse av salgsdokument ved skadeoppgjør  For at en registrert skadevolder skal oppnå fradragsrett ved skader som er forvoldt ved avgiftspliktig virksomhet, må faktura for reparasjonsutgiftene stiles til ham. Denne framgangsmåten ble akseptert i samråd med forsikringsbransjen, jf. F 18. juni 1970 og F 15. juni 2001. Dersom reparasjonskostnadene faktureres til forsikringsselskapet, foreligger ikke fradragsrett for skadevolder. I skylddelingssaker kan avgiftssubjektet bare fradragsføre inngående avgift for den forholdsmessige del av skaden som han har ansvaret for (Av 16/89 av 12. juli 1989 nr. 2). Se nærmere omtale i M-8-1.4.8 vedrørende skadeoppgjør av næringsbiler. Tilsvarende er lagt til grunn i KMVA 2969.

I brev av 17. september 1996 til Finansdepartementet har Skattedirektoratet uttalt at dersom skadelidte har fått utført nødvendige utbedringer før ansvarsspørsmålet er avklart og blitt fakturert for dette arbeidet, kan ikke skadevolder gjøre fradrag for inngående avgift, selv om skadelidte får dekket sine omkostninger gjennom skadevolders forsikringsselskap. For at skadevolder i et slikt tilfelle skal ha mulighet til å få fradrag for inngående avgift, må kreditnota sendes fra den som har stått for utbedringsarbeidene til skadelidte, og ny faktura må sendes skadevolder. Fakturering og bokføring må reflektere realitetene i saken, jf. Skattedirektoratets uttalelse av 19. februar 2020 nevnt ovenfor. Se også LB-2019-88007 under enkeltsaker nedenfor.

Målenota  Skattedirektoratet har godkjent målenota som foreløpig legitimasjon for fradragsføring av inngående avgift på tømmerkjøpers hånd. Vilkåret er at målenotaen inneholder opplysninger om selgers og kjøpers navn og adresser, tømmerkvantum, pris og spesifisert merverdiavgiftsbeløp. Det er videre en forutsetning at endelig og fullstendig legitimasjon legges ved regnskapet så snart virkesoppgjøret er mottatt. (Av 5/78 av 27. februar 1978).

Borgarting lagmannsretts dom av 30. juni 2020 - LB-2019-88007

Saken gjaldt erstatningskrav og spørsmål om det ligger innenfor tapsbegrensningsplikten å tilrettelegge for at skadevolder kan få fradrag for inngående merverdiavgift når skadelidte, uten slik fradragsrett, har utbedret tingsskaden. Veidekke Entreprenør ASA (Veidekke) utbedret skade som var påført av skadevoldende tredjepart, etter driftsavtale med Statens vegvesen. Statens vegvesen betalte fakturaen og fremmet regresskrav overfor Gjensidige. Gjensidige erkjente ansvaret og ba om at faktura ble stilet til skadevolder som var merverdiavgiftspliktig. Ønsket ble ikke etterkommet og forsikringsselskapet gjorde foreløpig opp uten å dekke merverdiavgiften. Tvisten gjaldt om det beløpet Statens vegvesen hadde betalt i merverdiavgift for utbedring av skaden, skulle erstattes fullt ut av Gjensidige som skadevolders forsikringsselskap, eller om det ligger innenfor Statens vegvesens tapsbegrensningsplikt å legge til rette for at skadevolder får fradrag for den inngående merverdiavgiften, slik at den endelige utbetalingen fra forsikringsselskapet blir tilsvarende redusert. Lagmannsretten kom til at stiling av faktura til skadevolder uten en underliggende avtale mellom skadevolder og utbedrer, er i strid med bokføringsloven med forskrift og merverdiavgiftsreglene. I den konkrete saken forelå det ikke en slik underliggende avtale, og utstedelse av kreditnota til Statens vegvesen og ny faktura til skadevolder ville da være i strid med nevnte regelverk.

Det følger av bokføringsforskriften § 5-5-2 at merverdiavgift ved innførsel av varer skal dokumenteres med innførselsdeklarasjonen og tilknyttede grunnlagsdokumenter, jf.  § 7-5-1  første ledd i forskrift 27. oktober 2022 nr. 1901 om inn- og utførsel av varer. Tidligere viste forskriften til den nå opphevede tollforskriften. Det ble foreslått enkelte endringer i bokføringsforskriften § 5-5-2 i 2016, herunder at også grunnlaget for innførsel av varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av, skal dokumenteres. Endringsforslagene er innarbeidet i uttalelse om god bokføringsskikk (GBS 9).

Fra 1. januar 2017 må virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret beregne innførselsmerverdiavgiften selv på grunnlag av innførselsdeklarasjonen. Det er fortsatt datoen på innførselsdeklarasjonen som danner grunnlag for periodisering av merverdiavgift.

For innførsler fra og med 2017 tilbyr Tolletaten en månedlig deklarasjonsoversikt i Altinn, som viser hvilke innførsler av varer en virksomhet har hatt den siste måneden. Deklarasjonsoversikten kan være til hjelp for merverdiavgiftsregistrerte virksomheter ved utfylling av mva-meldingen. Det er ikke datoen på samleoversikten som danner grunnlaget for periodiseringstidspunktet, men datoen på den enkelte innførselsdeklarasjon. I uttalelse om god bokføringsskikk GBS 2006:9 fra Norsk RegnskapsStiftelse er bl.a. dokumentasjons- og oppbevaringskrav ved innførsel av varer beskrevet nærmere. Denne er oppdatert med virkning fra 1. januar 2017. Her er det bl.a. omtale av hvordan grunnlag for beregning av merverdiavgift og selve avgiften skal dokumenteres, herunder mulig bruk av deklarasjonsoversikten i denne sammenhengen.

Feil i deklarasjonen  Dersom det er feil i deklarasjonen, for eksempel angitt feil antall, uriktig beløp eller feil navn, skal importøren som skal bruke varene i sin virksomhet beregne innførselsmerverdiavgift ut fra korrekte opplysninger i den terminen deklarasjonen er utstedt. Beregning av innførselsmerverdiavgift skal ikke avventes til riktig dokumentasjon er mottatt. Videre skal importøren anmode toll om korrigering av den uriktige deklarasjonen. Når riktig dokumentasjon mottas legges denne i regnskapet. Er det beregnet og innberettet feil innførselsmerverdiavgift på grunnlag av feil i deklarasjonen, må det sendes endringsmelding i Altinn for den terminen det gjelder.

Det er i praksis godtatt at et selskap som uriktig har stått som mottaker på deklarasjonen kan transportere deklarasjonen til riktig vareeier som også er den som skal bruke varen i sin avgiftspliktige virksomhet. Det er riktig vareeier som skal beregne innførselsmerverdiavgiften. Forutsetningen er at det ikke er mulig å få endret deklarasjonen. Se Skatteklagenemndas avgjørelse av 28. mai 2018, Alminnelig avdeling 01-SKNA-2018-72 hvor praksisen er omtalt samt omtale av saken i M-4-2.3.

Varemottaker er ikke reell vareeier  Skattedirektoratets uttalelse av 20. mars 2018 omhandler bl.a. tilfeller hvor varemottaker ikke er reell vareeier. Det følger av tidligere tollov § 2-2 første ledd at for vare som fortolles er det den deklarerte mottakeren av varen som er tollskyldner (nå tollavgiftsloven § 2-3 tollavgiftspliktig). I de fleste tilfeller vil deklarert mottaker også være reell vareeier. Det er imidlertid adgang til å la seg representere ved fortollingen, det vil si at en annen enn vareeier føres som deklarert mottaker og denne vil da være tollskyldner. Også den som blir representert er tollskyldner, jf. tolloven § 2-2 annet ledd (nå tollavgiftsloven § 2-4 tredje ledd medansvar for tollavgift). I et slikt tilfelle skal den oppførte mottakeren av varen (varemottaker) medta innførselen i sin mva-melding, og beregne og betale innførselsmerverdiavgift, jf. § 11-1 og skatteforvaltningsloven § 8-3. For at avgiftssubjektet skal kunne ta med innførselen i sin mva-melding er det imidlertid en forutsetning at det er avgiftssubjektet som forestår innførselen.

Eksempler på tilfeller som kan oppstå i praksis er et mva-registrert konsernselskap som innfører en vare for et annet (ikke mva-registrert) selskap i konsernet, en underenhet i et selskap som har en egen mva-registrering, en representant som forestår innførselen for reell vareeier (deklaranter har imidlertid en egen rubrikk i deklarasjonen) eller en norsk leietaker eller norsk varereparatør som innfører en utenlandsk eid vare. Det presiseres at avgiftssubjektet i slike tilfeller normalt ikke vil ha fradragsrett for innførselsmerverdiavgiften etter § 8-1, ettersom anskaffelsen ikke er til bruk i dennes registrerte virksomhet.

Vareinnførsel – flere kjøpere  Skattedirektoratet har i forbindelse med overføringen av forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift til Skatteetaten uttalt at dersom flere næringsdrivende innfører et driftsmiddel, vil tollregionen kun forholde seg til en kjøper. Dette innebærer at en vareinnførsel ikke kan splittes på flere deklarasjoner. Med hensyn til fradragsretten kan dette løses ved at kjøper A står som varemottaker på deklarasjonen, innberetter full innførselsmerverdiavgift og fradragsfører sin andel av merverdiavgiften. Kjøper B innberetter kr 0 i innførselsmerverdiavgift og fradragsfører sin andel. Dette legitimeres med faktura, deklarasjon og fordelingsliste.

For utenlandsk næringsdrivende som selger varer fritt levert norsk kjøper må deklarasjonen angi den utenlandske næringsdrivende som varemottaker/-eier (Av 14/97 av 10. desember 1997).

Borgarting lagmannsretts dom av 4. november 2016