Kompensasjonsloven har ikke noen objektiv regel om tilbakeføring tilsvarende merverdiavgiftsloven § 9-7 (salg mv. av fast eiendom før fullføring). Selv om en kommune ikke har rett til kompensasjon for bygg under oppføring for salg, jf. § 4 annet ledd nr. 3, kan det derfor, under synsvinkelen at kommunene har generell rett til kompensasjon, hevdes at det ikke foreligger hjemmel til å avskjære retten til kompensasjon for kostnader som pådras før en beslutning om salg foreligger. Skattedirektoratet legger til grunn at det prinsipielt sett kan tenkes at kompensert inngående merverdiavgift ikke nødvendigvis må tilbakeføres selv om kommunen selger bygget før fullføringen. M.a.o. at kun justeringsreglene kommer til anvendelse. Imidlertid må det fra begynnelsen foreligge et konkret kompensasjonsberettiget formål for bruken av bygget. Man kan ikke bare ta utgangspunkt i at retten til kompensasjon er generell for kommunene, dvs. at kommunen har rett til kompensasjon inntil et formelt vedtak eller faktisk gjennomføring av salg skjer. Dersom det ikke lar seg gjøre å bringe klarhet i formålet, så vil det faktum at bygget er solgt allerede under oppføring tale for at det ikke foreligger rett til kompensasjon. Resultatet kan imidlertid bli motsatt, dvs. tilbakeføring selv om det opprinnelig forelå rett til kompensasjon på det grunnlag at formålet var kompensasjonsberettiget da oppføringen av bygget begynte. Det legger vi til grunn at vil være tilfellet dersom en tenker seg at formålet endrer seg til fradragsberettiget bruk senere under oppføringen, men før fullføringen av bygget, og at det på det grunnlag gis rett til tilbakegående avgiftsoppgjør etter merverdiavgiftsloven § 8-6. Når det gjøres krav på tilbakegående avgiftsoppgjør, mener vi at det følger av en rimelig tolkning av sammenhengen mellom merverdiavgiftsloven § 8-6 og kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 1, at det pliktes å redusere tilsvarende kompensert merverdiavgift på det samme tidspunkt som det kreves tilbakegående avgiftsoppgjør.