Unntaket omfatter omsetning og formidling av pengespilltjenester. (Tidligere ble begrepet «lotteritjenester» brukt for å definere unntaket og var knyttet til den tidligere lotteriloven, se nærmere nedenfor. Dette ble endret ved innføring av pengespilloven som trådte i kraft 1. januar 2023, se merknad i Prop.220 L (2020-2021) kap. 20 til § 39 om endring i andre lover. Ved innføring av pengespilloven, ble det innført en felles lov for det som tidligere var regulert av henholdsvis Lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator (totalisatorloven), Lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) og Lov av 24 februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven).

Formidling var ikke med i lovteksten i tidligere lov, men det ble klart forutsatt i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 at også formidling var omfattet.

Det er forutsatt i forarbeidene til merverdiavgiftsreformen at avgrensningen av avgiftsunntaket for det som tidligere ble definert som lotteritjenester tilsvarer avgrensningen av lotterier etter den tidligere lotteriloven. Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier definerer i § 1 første ledd bokstav a) lotteri som: «virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall».

Ny pengespillov definerer pengespill som spill «der deltakerne mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig, se lovens § 2. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen at selv om ordlyden i pengespilldefinisjonen er noe endret fra lotterilovens definisjon, er innholdet ment å være uforandret, se Prop. 220 L (2020-2021) kap. 20. Det legges dermed til grunn at det samme gjelder i forhold til avgrensningen av unntaket for merverdiavgift. I Prop. 220 L (2020-2021) kap. 5.6 er det nærmere omtalt hva som skal anses som omfattet av begrepet pengespill. Blant annet er forholdet til lootbokser og andre elementer i dataspill som kan ha likhetstrekk med pengespill. «Departementet ser at noen av konseptene som utgjør pengespillignende elementer i dataspill kan falle inn under pengespillovens virkeområde, men at skillet mellom de rene pengespillene og ulike pengespillignende elementer i dataspill er utydelig. Konsekvensen av at elementer i dataspill vurderes å falle inn under pengespillovens omfang vil være at disse elementene må forbys, da enerettsmodellen ikke åpner for å gi pengespilltillatelse til dataspillutviklere. Et forbud vil bare kunne håndheves nasjonalt av Lotteritilsynet.

….

På denne bakgrunn holder departementet fast på forslaget fra høringen om å anlegge en høy terskel for når pengespilloven skal omfatte pengespillignende elementer i dataspill. Pengespillreguleringen skal omfatte pengespill og ikke andre typer spill. Pengespillignende elementer i andre spill bør derfor bare anses for å falle inn under loven i den grad de oppfyller pengespilldefinisjonens krav om innsats, tilfeldighet og premie av økonomisk verdi, slik disse vilkårene er tolket over.»

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til å tilby henholdsvis pengespill og totalisatorspill. I tillegg kan ikke-fortjenestebaserte organisasjoner (foreninger og lag) få tillatelse til å tilby pengespill på nærmere vilkår, jf. pengespilloven § 18. Det er lotteritilsynet som gir tillatelse. Skatteetaten har derfor ikke myndighet til å avgjøre om en tjeneste anses som "pengespill" etter pengespilloven.

Eksempel på pengespill er gevinstautomater (varegevinst- eller utbetalingsautomat). Det skal altså ikke legges merverdiavgift på pengeinnsatsen til slike spill. Andre eksempler er omsetning av lodd (f.eks. Flax-lodd) og innsats i pengespill (f.eks. Lotto).

Såkalte underholdningsautomater (f.eks. «Flipper-spill») faller utenfor unntaket. For bruk av slike automater skal det altså beregnes merverdiavgift på innsatsbeløpet, og agenter/formidlere skal i utgangspunktet beregne merverdiavgift på provisjon de mottar. Kioskeiere eller butikkeiere som har underholdningsautomater stående i sin kiosk/butikk, anses å drive utleie av fast eiendom unntatt etter § 3-11 og skal følgelig ikke beregne avgift av vederlag/provisjon for denne utleien.

Også bruk av «jukebokser» o.l. faller utenfor unntaket.