Bestemmelsen kom inn i loven ved lovendringen i 2009, men samsvarer med tidligere forvaltningspraksis.

Bestemmelsen tar sikte på å hindre at bestemmelsene om avgiftsplikt ved uttak isolert sett skal medføre at et unntak kan bli nærmest illusorisk. Spørsmålsstillingen ble særlig aktualisert ved innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester ved merverdiavgiftsreformen 2001. Som eksempel kan nevnes der næringsdrivende i tillegg til å drive utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet, som er avgiftspliktig etter § 3-11 annet ledd bokstav c, også har utleie av parkeringstjenester i tilknytning til annen utleie av fast eiendom til bolig- eller forretningsformål, som er unntatt etter § 3-11 første ledd. Det er i praksis lagt til grunn at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift i et slikt tilfelle.

At uttak av varer som er unntatt avgiftsplikt ved omsetning ikke vil utløse avgiftsplikt, har det aldri vært noen tvil om. Kunstneren skal ikke beregne avgift av kunstverk vedkommende velger å beholde selv, jf. § 3-7 fjerde ledd første alternativ, og frimerke- og mynthandlere skal ikke beregne avgift ved uttak fra sine unntatte varebeholdninger, jf. § 3-18. Tilsvarende gjelder ved uttak av varer som har vært brukt privat eller til andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift, jf. § 3-19.

Til sammenligning vil det heller ikke utløse avgiftsplikt når fritatte varer og tjenester er gjenstand for uttak, jf. § 6-17.