Etter annet ledd omfatter unntaket også andre tjenester og varer som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av sosiale tjenester dersom levering skjer fra den som yter den sosiale tjenesten, sml. tilsvarende bestemmelse i unntakene for helsetjenester og undervisningstjenester. Det betyr eksempelvis at institusjonens matservering/levering av mat og utlån av tøy til beboerne i institusjonen, kan skje uten beregning av merverdiavgift.

Det må likevel her trekkes en grense for hva som kan anses unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Såkalte «valgfrie» tjenester faller utenfor avgiftsunntaket. Eksempelvis er en kommune som driver hårpleievirksomhet i sine aldershjem, avgiftspliktig for sin omsetning av hårpleietjenester. Også ordinært varesalg fra kiosk og servering fra en kantine eller lignende i en institusjon med alminnelig tilgang for offentligheten, er avgiftspliktig.

Ombringing av mat til hjemmeværende eldre og sosialklienter, kan også være omfattet av unntaket. Ombringing av mat er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, når matombringingen er en definert del av kommunens eldreomsorg. Dersom ombringing av mat ikke inngår i noe samlet sosialt tjenestetilbud, men dreier seg om isolert levering av mat til hjemmet, av typen cateringtjenester, er tjenesten avgiftspliktig.

Det er av hensynet til konkurransenøytralitet uten betydning hvem som leverer maten. På samme måte som ved andre såkalte «alminnelige tjenester», som for eksempel rydde- og vasketjenester, foreligger det avgiftsplikt når tjenesten ikke inngår som et ledd i et tjenestetilbud som skal dekke spesielle omsorgsbehov.

Et annet eksempel på merverdiavgiftsplikt i denne sammenheng, er hvis en sosialinstitusjon anviser beboerne til annet bevertningssted e.l. i en periode fordi man ikke er i stand til å servere mat inne i selve institusjonslokalene. Da må bevertningsstedet beregne merverdiavgift ved salget, selv om den ordinære servering i institusjonen ville vært unntatt for merverdiavgiftsplikt som et ledd i omsorgen.