Unntaket omfatter adgang og formidling av adgang til teater- opera- og ballettforestillinger og konserter. Videre omfatter unntaket adgang til og formidling av adgang til dansetilstelninger og datatreff o.l. rettet mot barn og ungdom. Unntaket gjelder uavhengig av om det arrangeres innendørs, utendørs eller strømmes digitalt over internett. Kinoforestillinger, striptease og diskoteker omfattes ikke av unntaket.

I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) pkt. 7.2.6.5 heter det:

Forestillinger og konserter  «Departementet er enig med Storvikutvalget i vurderingen av at omsetning av tjenester innen kultur- og underholdningsområdet i utgangspunktet er egnet for merverdiavgiftsplikt. Det vises til at dette er tjenester som retter seg mot privat forbruk, og som i stor grad omsettes mot vederlag. Det er imidlertid i kapittel 7.1.3 redegjort for at hensynet til positivt proveny kan begrunne unntak for tjenesteområder med omfattende offentlige støtteordninger. … Departementet er, i likhet med en rekke av høringsinstansene, enig i at utvalgets forslag om utelukkende å unnta teater, opera, ballett og lignende sceneaktiviteter fra merverdiavgiftsloven vil føre til store avgrensningsproblemer. Konserter og artistopptredener har mange fellestrekk med teater og lignende. Et skille i avgiftsplikten mellom scenekunst på den ene side og konsert- og artistvirksomhet på den andre, vil innebære kompliserte avgrensningsspørsmål.»

Det presiseres at unntaket er knyttet til innholdet i forestillingene, ikke til etablissementene, arrangørene eller lokalene som sådanne. Dette betyr at billetter til eksempelvis en teaterforestilling kan omsettes uten beregning av avgift selv om forestillingen ikke blir vist i et teater.

Det antas at musikaler, revy-, kabaret- og stand-up-forestillinger faller inn under teaterunntaket.

Også andre former for danseforestillinger enn tradisjonell ballett omfattes av unntaket, som jazzballett, folkedans mv.

I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kap. 7.2.6.5 anføres det at inngangsbilletter til diskotek og lignende ikke vil være omfattet av unntaket for rett til å overvære konsertarrangement.

Dansetilstelning med levende musikk  Etter forslag fra Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen anmodet Stortingets flertall 8. juni 2005 regjeringen om å sørge for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar 2006. På denne bakgrunn fremmet regjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) kap. 25 forslag om at unntaket for dansetilstelninger med levende musikk inntas i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 5 første punktum. Dette innebar avgiftsmessig likebehandling av inngangspenger til konserter og til dansetilstelninger med levende musikk.

Departementet la til grunn at det i utgangspunktet ikke vil være problematisk å slå fast hva som er en dansetilstelning. Både store dansegallaer og dans i mindre lokaler vil være omfattet. Dersom dansing bare utgjør ett element i et arrangements samlede underholdningstilbud, må det avgjøres konkret om det foreligger en tilstelning som omfattes av unntaket. Unntaket er avgrenset til dansetilstelninger med levende musikk. Kravet til levende musikk innebærer at det fortsatt er avgiftsplikt for inngangspenger til diskotek. Det samme gjelder andre arrangementer der det danses til musikk fra radio, CD-plater eller andre musikklagringsenheter.

Datatreff  Etter presseoppslag sommeren 2008 om at merverdiavgiftskrav truet det årlige datatreffet «The Gathering» i Vikingskipet på Hamar, fattet Finansdepartementet vedtak om dispensasjon fra avgiftsplikt med hjemmel i tidligere lov § 70. Vedtaket ble fulgt opp med forslag om unntak for adgang til datatreff og lignende arrangementer rettet mot ungdom i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kap. 27. Begrepet datatreff er en samlebetegnelse på en rekke typer arrangementer med den fellesnevner at deltakerne deler interessen for data. I tillegg til dataspill vil for eksempel utforming av grafikk, musikk eller programmering være aktiviteter på slike treff. Et datatreff kjennetegnes dessuten ved at deltakerne betaler adgangsbilletten for selv å kunne delta aktivt i det som skjer. Dette i motsetning til for eksempel en datamesse/salgsmesse for datautstyr der adgangsbilletten primært er betaling for å overvære det som skjer.

Unntaket gjelder også lignende arrangementer. Som eksempel nevner departementet ulike spilltreff hvor deltakerne kommer sammen for å dyrke sin interesse for spill. Alt fra rollespill til brettspill, samlekortspill eller miniatyrspill vil være omfattet av unntaket. Forutsetningen er også her at deltakerne betaler for selv å delta aktivt i det som skjer. Et arrangement kjennetegnes i denne forbindelse ved at det har begrenset varighet. Faste og varige aktivitetstilbud med løpende drift vil dermed ikke omfattes av unntaket. Unntaket er videre begrenset til arrangementer rettet mot barn og ungdom. I vurderingen av hva som er et slikt arrangement skal det tas utgangspunkt i den eller de aktiviteter som utøves på arrangementet. Dersom aktivitetene etter sin art typisk utøves av barn eller ungdom, vil arrangementet i utgangspunktet være unntatt avgiftsplikt. Departementet poengterer at det i så fall ikke vil være avgjørende for unntakets anvendelse at det i det konkrete tilfelle kan være enkelte voksne deltakere til stede på arrangementet.

Omreisende tivolier  Ved utvidelsen av avgiftsplikten på kulturområdet da bl.a. adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre ble trukket inn under avgiftsplikten, ble imidlertid unntaket videreført for adgang til attraksjoner på omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger. Departementet viste til at disse aktørenes konkurranseflate primært ble antatt å være mot sirkus som fortsatt ble foreslått unntatt. Det vises til Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.3.3.1. Unntaket for omreisende tivolier omfatter foruten eventuell inngangsbillett, også særskilte vederlag som betales for de ulike underholdningsinnretningene.

Striptease  Etter første ledd annet punktum omfattes ikke striptease av unntaket. Bestemmelsen kom inn ved lov av 29. juni 2007 nr. 49. Bakgrunnen var at Borgarting lagmannsrett i en dom av 4. desember 2006 kom til at striptease var omfattet av det såkalte «kulturunntaket» i dagjeldende merverdiavgiftslov § 5 b første ledd nr. 5. Dette var departementet ikke enig i og i Ot.prp. nr. 61 (2006–2007) avsnitt 6.1 ble det foreslått at unntaket uttrykkelig ikke skulle gjelde for adgang og formidling av adgang til striptease. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2007.

Formidling  Av hensyn til nøytraliteten i regelverket gjelder unntaket også formidling av adgang til unntatte arrangementer. Det er liten grunn til at formidling av billetter som en arrangør selv kan omsette uten avgiftsplikt, skal utløse avgiftsplikt, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) kap. 9.2.2.

Unntaket omfatter bare billettformidling til aktiviteter som omfattes av bestemmelsen. Billettformidling til eksempelvis kinoer og diskoteker vil derfor være avgiftspliktig.

Programmer, suvenirer o.l.  Unntaket omfatter foruten adgang til og formidling av adgang til arrangementene også omsetning av programmer, suvenirer og lignende gjenstander av bagatellmessig verdi som omsettes i forbindelse med slike tjenester. Bagatellmessig verdi  Unntaket er begrenset til kun å gjelde gjenstander av bagatellmessig verdi. Etter tidligere lov opererte regelverket både med betegnelsen «bagatellmessig verdi» og «ubetydelig verdi». Med «bagatellmessig verdi» mentes alminnelig omsetningsverdi under 50 kroner og med «ubetydelig verdi» mentes salgsverdi som ikke overstiger 100 kroner. Det vises til merknadene til merverdiavgiftsloven § 1-3 annet ledd bokstav c i Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven). I ny merverdiavgiftslov er bare betegnelsen «bagatellmessig verdi» benyttet. Se også kommentarene til bestemmelsen i M-1-3.14.4 ovenfor. Med hjemmel i § 1-3 annet ledd bokstav c har departementet fastsatt at det med bagatellmessig verdi menes 100 kroner eller mindre, jf. FMVA § 1-3-6. Dette sammenfaller dermed med beløpsgrensen for «ubetydelig verdi» i tidligere lov, se Av 12/93. Innføringen av en slik verdigrense også ved salg av programmer, suvenirer o.l. antas å ha begrenset praktisk betydning for omfanget av unntaket.

Videreforhandlere  Avgiftsunntaket gjelder ikke bare salg av programmer, suvenirer og lignende til publikum direkte. Også salg av nevnte varer til videreforhandlere (f.eks. en kiosk) er unntatt fra avgiftsplikt (F 25. mai 1971). Det samme antas å gjelde salg gjennom billettformidler.

Annonser  Dersom et program og lignende inneholder annonser, vil det foreligge avgiftsplikt for annonseomsetningen (under forutsetning av registreringsplikt etter loven) (U 4/76 av 9. september 1976 nr. 1).

Dersom det er veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner som arrangerer utstillinger, konserter etc., kan også omsetning av andre artikler kunne være unntatt avgiftsplikt, jf. § 3-12.

Skatteklagenemndas vedtak av 17. mars 2021, stor avdeling 01, SKNS1-2021/29 gjelder spørsmålet om inngangspenger / cover charge er å anse som omsetning av tjenester i forbindelse med adgang til konserter og dermed unntatt etter mval. § 3-7 første ledd. Nemnda var av den oppfatning at det i den aktuelle saken ikke var salg av tjenester i form av adgang til en konsert, men salg av adgang til en pub/ utested. Prisutdelingsshow  Skattedirektoratet uttalte i et fellesskriv at prisutdelingsshow som hovedregel ikke vil være omfattet av unntaket for teater-, opera- og ballettforestillinger eller konserter. Dette skyldes at den artistopptreden som skjer i forbindelse med prisutdelingen, normalt ikke utgjør hovedelementet i arrangementene. Artistenes opptreden må anses som en del av et større underholdningstilbud. (F 8. november 2013)