Opprinnelig gjaldt unntaket kun omsetning av idrettsaktiviteter fra idrettslag, se Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) Merverdiavgiftsreformen 2001 pkt. 7.2.9.5. For å unngå konkurransevridning mellom ulike aktører som tilbyr tilnærmet like tjenester, ble unntaket før ikrafttredelsen gjort generelt, uavhengig av om slike ytelser ytes av andre enn idrettslag, jf. Ot.prp. nr. 94 (2000–2001) kap. 6.3.

I Ot.prp. nr. 94 (2000–2001) heter det videre:

«Forslaget innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift for betaling for å delta i idrettsaktiviteter. Unntaket vil gjelde uavhengig av om slike tjenester ytes av kommersielle virksomheter, eksempelvis et aksjeselskap eller en annen ordinær næringsdrivende, eller om virksomheten skjer i regi av staten, kommuner eller idrettslag. Ved vurderingen av om det foreligger idrettsaktiviteter vil utgangspunktet være om dette er en type aktivitet som drives av særforbundene tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Den aktivitet som foregår i treningsstudioer vil også omfattes av unntaket. Når det gjelder selve utleien av idrettslokalene eller -anlegg vil disse omfattes av det generelle unntaket for fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd slik denne bestemmelsen nå lyder.

Forslaget medfører at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved salg av billetter, årskort, timeleie, greenfee mv. til svømmehaller, treningsstudioer, tennisbaner, golfbaner mv., samt ved utleie av eksempelvis en håndballbane.

Ved dette unntaket må det foretas en avgrensing mot andre avgiftspliktige tjenester. Det må for det første foretas en avgrensing mot avgiftspliktig skjønnhetspleie. Dette betyr eksempelvis at virksomheter som driver treningsstudio eller svømmeanlegg blir avgiftspliktige for den del av virksomheten som vedrører solsenger eller annen skjønnhetspleie. Aktiviteter som isolert sett kan betegnes som idrettsaktiviteter vil videre ikke omfattes av unntaket når formålet med utøvelsen ikke er å drive idrett. Eksempelvis vil dans på diskotek eller restauranter ikke omfattes. Det samme gjelder biljardspill på utesteder. Det må også avgrenses mot avgiftspliktig omsetning og utleie av varer.»

Hva som menes med idrettsaktivitet skal som nevnt i Ot.prp. nr. 94 (2000–2001), i utgangspunktet være aktiviteter som drives av særforbundene tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I Prop. 119 LS (2009–2010) kap. 2.4.3 omfatter unntaket tjenester som ytes overfor utøvere av idrett, i form av for eksempel tilbud om trening, instruksjon, deltakelse i konkurranser, adgang til anlegg og lignende. Tjenesteyterne vil først og fremst være idrettens egne organer, for eksempel klubber, lag eller forbund, men adgang til svømmehaller og lignende tilbys også av det offentlige, se blant annet BFU 5/2023 som gjelder spørsmålet om kompensasjon for kommunalt svømmeanlegg. Unntaket omfatter også tilbud om fysisk aktivitet fra kommersielle aktører, for eksempel treningsstudioer.

Motorsport  Selv om motorsport ikke drives av særforbundene tilsluttet NIF, er det i forvaltningspraksis lagt til grunn at også rett til å utøve slike aktiviteter er omfattet av unntaket. Dette gjelder alle former for tradisjonell motorsport, for eksempel bilsport, herunder gokart og motocross, speedway og båtsport.

Hestesport  I utgangspunktet omfattes også hestesport, herunder trav og galopp. Organiseringen av trav- og galoppsporten med utstrakt bruk av pengepremier og fordeling av inntekter mellom hesteeiere og kusker, ryttere og trenere reiser imidlertid særskilte spørsmål knyttet til lovens omsetningsbegrep og hvorvidt det drives næring eller ikke. Pengepremier til idrettsutøvere fra arrangører av idrettsaktiviteter er i utgangspunktet ikke ansett som vederlag for levering av tjenester. Det vises til M-1-3.2.7.

Hundesport  Norges Hundekjørerforbund organiserer både tradisjonell sledehundkjøring på snø og barmark samt hundekjøring i nordisk stil. Forbundet er tilsluttet NIF og deltakelse i forbundets konkurranser, treninger etc. omfattes av unntaket. Deltakelse i andre aktiviteter for hund, for eksempel på hundeutstillinger og prøver for jakthunder og andre brukshunder, står derimot i en annen stilling, se nedenfor under Enkeltsaker.

Startpenger  Enkelte attraktive idrettsutøvere får vederlag i form av startpenger fra stevnearrangører mv., for å delta i idrettsaktiviteter. Her er det følgelig idrettsutøveren som yter tjenester overfor arrangøren. Slike tjenester er ikke antatt å omfattes av unntaket og vederlaget må følgelig avgiftsberegnes forutsatt at idrettsutøvelsen skjer i næring.

Det skal imidlertid bemerkes at idrettslag, i likhet med andre organisasjoner og foreninger, skal beregne merverdiavgift i den grad de alminnelige vilkår for registrerings- og avgiftsplikt foreligger, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 2. Dette betyr at ved annen omsetning enn den som blir omfattet av de beskrevne unntakene, gjelder det generelle utgangspunkt om at det foreligger avgiftsplikt på omsetning av alle varer og tjenester. Det gjelder en særskilt registreringsgrense for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, jf. § 2-1 første ledd annet punktum. Etter gjeldende rett er det dessuten gjort visse forenklinger for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Det vises til informasjon om merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner på www.skatteetaten.no.

Rett til å benytte utøvere  Etter merverdiavgiftsreformen 2001 har avgiftsmyndighetene lagt til grunn at omsetning av retten til å benytte idrettsutøvere har vært omfattet av avgiftsplikt. Det har imidlertid også vært lagt til grunn at tjenesten for idrettslags vedkommende i stor grad har vært knyttet til idrettslagets ideelle virksomhet, slik at avgift av tjenesten ikke skulle avgiftsberegnes. Av konsekvenshensyn ble det gjort et tilsvarende unntak for salg/utleie av idrettsutøvere fra andre enn idrettslag. Såkalte spilleragenter   og andre som beregner seg vederlag for gjennomføringen av salg eller utleie av idrettsutøvere har imidlertid vært ansett avgiftspliktige for sine formidlingstjenester. Ved utvidelsen av avgiftsplikten på kultur- og idrettsområdet fra 1. juli 2010 ønsket man å presisere avgiftsplikten for omsetning av retten til å benytte idrettsutøvere. Dette ble gjort ved å ta inn et nytt annet punktum i bestemmelsen. Man ønsket også her å skjerme den frivillige delen av idretten fra plikten til å beregne avgift. Annet punktum er derfor formulert som et unntak for slik omsetning fra idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet innsats. Unntaket vil omfatte enhver juridisk person hvis tilbud hovedsakelig er basert på ulønnet innsats. Formuleringen «idrettslag mv.» er imidlertid valgt fordi man antar at unntaket hovedsakelig vil rette seg mot idrettslag.

Symbolske vederlag som f.eks. gratis medlemskap, gratis utstyr eller et mindre honorar fratar i utgangspunktet ikke innsatsen karakteren av å være ulønnet, se Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 7.4.3.3. Etter en konkret vurdering kan likevel slike ytelser innebære at innsatsen ikke kan anses som ulønnet. Med «hovedsakelig» menes som ellers på merverdiavgiftsområdet, at det kreves minimum 80 % frivillig innsats.

Instruksjon som ytes i forbindelse med idrettsaktiviteter av instruktører og trenere, omfattes av unntaket for undervisningstjenester, se M-3-5.2.

Bruksrett til treningsapparater  I Ot.prp. nr. 94 (2000–2001) avsnitt 6.3.3 uttales det at unntaket må avgrenses mot avgiftspliktig omsetning og utleie av varer. Unntaket har dermed ikke som formål å gjøre innskrenkninger i den allerede etablerte avgiftsplikten på dette området. Dette betyr at utleie av eksempelvis golf- eller skiutstyr må avgiftsberegnes etter de alminnelige regler. Det må imidlertid trekkes en grense mot rett til å benytte diverse apparater i forbindelse med utøving av idrettsaktiviteten. Dette være seg rett til å benytte treningsapparat i treningsstudio, rett til å benytte en golfsimulator eller rett til å benytte en gokart. I disse tilfellene vil utøveren kun få en avgrenset bruksrett til det aktuelle apparatet som benyttes. Dette skiller seg fra et ordinært leieforhold, hvor leietaker i utgangspunktet får en tilnærmet full disposisjonsrett over gjenstanden. Tilsvarende er det ikke ansett som utleie av utstyr når adgang til bowlingspill inkluderer bruk av spesialsko og bowlingkuler.