Hovedregelen og det klare utgangspunktet er at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift er det vederlaget selgeren oppnår for den avgiftspliktige omsetningen. Det vil normalt si det beløp som kjøper og selger har blitt enige om skal betales for en avgiftspliktig levering. For at vederlaget skal være bindende som avgiftsgrunnlag for staten, må det imidlertid dreie seg om et reelt vederlag for en reell omsetning.

Vederlaget kan foruten vanlige betalingsmidler – kontanter – bestå av varer, tjenester, fordringer eller andre finansielle instrumenter mv. Det avgjørende er den fulle verdi av kjøpers gjenytelse for de leverte varer og tjenester.

Hovedregelen i § 4-1 må suppleres med bestemmelser om at beregningsgrunnlaget skal omfatte alle kostnader selger har ved oppfyllelsen av avtalen (§ 4-2), bestemmelser om hvordan beregningsgrunnlaget skal fastlegges når vederlaget består helt eller delvis av annet enn penger (§ 4-3) og bestemmelser for det tilfellet at det består et interessefellesskap mellom selger og kjøper (§ 4-4). I tillegg har man etablert særskilte regler for beregningsgrunnlaget ved omsetning av brukte varer mv. (§§ 4-5 og 4-6). Videre er det gitt regler om korrigering av beregningsgrunnlaget pga. visse etterfølgende omstendigheter som manglende oppgjør fra kjøper eller mislighold som fører til heving av kjøp eller salg (§ 4-7). Endelig er det gitt regler om beregningsgrunnlaget ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet (§§ 4-9 og 4-10) og om beregningsgrunnlaget ved innførsel av varer (§§ 4-11 og 4-12). Det vises til M-4-2 til 4-12 nedenfor.

Spørsmålet om hva som inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift henger uløselig sammen med lovens omsetningsbegrep: levering av varer og tjenester mot vederlag. Det vises til omtalen av definisjonen i § 1-3 første ledd bokstav a i M-1-3.2 ovenfor.

Selve avgiften tas ikke med i avgiftsgrunnlaget. Det er således tale om en avgift som, teknisk sett, kommer i tillegg til det vederlaget, prisen, selgeren oppnår for sine varer eller tjenester.

Tilskudd  Tilskudd som utgjør en del av prisen på de leverte varene eller tjenestene, inngår i vederlaget og dermed beregningsgrunnlaget. Formuleringen «utgjør en del av prisen» innebærer først og fremst at beregningsgrunnlaget ikke vil reduseres ved at selgeren mottar en del av vederlaget fra en tredjeperson. Bare tilskudd til en virksomhet som ikke har sammenheng med noen form for gjenytelse til tilskuddsyter, vil kunne anses å ikke være en del av prisen på omsatte varer eller tjenester. I praksis vil dette kun gjelde tilskudd fra det offentlige eller fra ideelle organisasjoner og foreninger. Tilskuddets tilknytning til prisen innebærer imidlertid ikke at subsidier til generell nedsettelse av priser i et marked, anses å inngå i vederlaget for omsetning.

Offentlig tilskudd  Hovedregelen er at offentlig tilskudd som utbetales direkte til avgiftspliktig selger/tjenesteyter ikke kan anses som en del av vederlaget, og derfor ikke skal tas med i avgiftsberegningen. Det avgjørende er at det offentlige ikke anses å få noen konkret gjenytelse fra leverandøren av varene eller tjenestene for sine tilskudd. Tilskudd i form av tradisjonelle subsidier og andre generelle støtteordninger for å sikre eller opprettholde publikums tilgang på varer og tjenester, vil således ikke bli ansett som del av leverandørenes vederlag. Dette gjelder selv om det offentlige stiller relativt konkrete krav til tjenesteleverandørers tjenestetilbud, f.eks. i form av krav til rutetilbudet for kollektiv persontransport eller omfanget av postombæring. Det har i den forbindelse ikke hatt noen betydning at angjeldende konsesjoner legges ut på «anbud», noe som kan innvirke på tilskuddenes størrelse.

Når det gjelder spørsmålet om hva som nærmere ligger i kravet om konkret gjenytelse kan man ut fra forvaltningspraksis på området for offentlige tilskudd legge til grunn at motytelsen må ha et substansielt innhold. Det innebærer at det offentlige må motta en direkte og identifiserbar fordel i retur for det gitte tilskuddet.

For nærmere omtale av offentlige tilskudd vises til M-1-3.2.16.

Erstatning  Mottatt erstatning for varer som ødelegges eller skades, anses ikke som vederlag for levering av vare. Heller ikke erstatning som utbetales ved mislighold eller ugyldige avtaler utløser avgiftsplikt.

Gjeldsovertagelse  Overtagelse av gjeld er å anse som vederlag. I de tilfeller kjøper overtar en fordring på selger, vil dette være et vederlag som selger skal betale merverdiavgift av.

Premier  To hesteforbund har reglementsfastsatt at oppdrettere av trav- og galopphester har krav på en prosentvis andel av de premiebeløp hestene vinner på totalisatorbaner. Premiene betales direkte fra forbundene og det er uten betydning hvem som eier hesten. Slike premier til oppdrettere regnes ikke som vederlag for avgiftspliktige ytelser for oppdretterne. Dette stiller seg annerledes for andeler av premier avtalt i forbindelse med salg av hest. Se Horten namsretts dom av 4. januar 1988, referert nedenfor.

Premier i entrepriseforhold  Premiering for levering før det avtalte leveringstidspunktet, blir ansett som en del av vederlaget for den leverte ytelsen. Dette gjelder uansett om premien er avtalt på forhånd eller ikke. Slik premiering er særlig vanlig i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider. Premien tas med i avgiftsgrunnlaget for den termin da premiebeløpet skal bokføres.

Dagmulkt/konvensjonalbot  Motsatsen til premiering ved for tidlig levering i entrepriseforhold er dagmulkt eller konvensjonalbot. Konvensjonalbøter kan både ha en tvangsmessig og en erstatningsmessig funksjon. Da det ofte vil være vanskelig å fastslå den rettslige karakter av en avtale om konvensjonalbot, har departementet lagt til grunn at påløpt dagmulkt/konvensjonalbot kan trekkes fra i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Det vises til F 16. januar 1976. Se også AV 3/76 av 9. august 1976 nr. 5.

Kranselagspenger  Kranselagspenger skal medtas i avgiftsgrunnlaget når de utbetales til og bokføres av entreprenøren, idet pengene anses å inngå i entreprenørens vederlag fra byggherren. Dette gjelder uansett om de i faktura/nota føres som særskilt post eller ikke. Dersom pengene utbetales direkte til arbeiderne fra byggherren, skal det ikke beregnes avgift.

Tips  Tips som ytes direkte til den som utfører serveringen, skal i utgangspunktet ikke regnes som en del av vederlaget, og skal derfor ikke avgiftsberegnes. Mottas ikke tips kontant, men ved at kredittkort eller lignende belastes et høyere beløp enn det serveringen koster, må det av dokumentasjonen fremgå hvilket beløp som er mottatt for serveringen og hvilket beløp som er mottatt som tips. Kan det ikke skilles, vil det mottatte beløp bli ansett som avgiftspliktig i sin helhet.

Prisavslag  Det er det faktiske vederlaget som skal legges til grunn ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Prisavslag som er rettslig begrunnet, for eksempel mangelsinnsigelser, vil derfor komme til fradrag i beregningsgrunnlaget.

Inndrivelsesomkostninger  Det kan ikke gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget for omkostninger som selgeren blir påført for å få fastsatt eller inndrevet sine avgiftspliktige fordringer.

Etterbetaling  Tilleggsbetaling/etterbetaling til skogeiere som ble henvist til å levere sitt tømmer til trelastfirma X, anses for å være en del av vederlaget for det leverte tømmer.