Ved gjeninnførsel av varer som er bearbeidet eller reparert i utlandet, er varen i utgangspunktet merverdiavgiftspliktig. Spesialregelen i fjerde ledd fastsetter at beregningsgrunnlaget skal være omkostningene ved arbeidet samt omkostningene ved forsendelsen fram og tilbake. En tilsvarende bestemmelse finnes i tollavgiftsloven § 3-4 første ledd bokstav a. Ser man bort fra eventuelle utskiftninger eller inkorporeringer av nye deler, er beregningsgrunnlaget først og fremst basert på omkostninger ved utførte tjenester. Dette avspeiler at det i disse tilfellene i realiteten er tale om innførsel av tjenester selv om det er innførselen av varen som utløser avgiftsplikt.

Skattedirektoratets vedtak av 18. mars 2019

Skattedirektoratet behandlet i denne saken klage på vedtak om å nekte refusjon av betalt innførselsmerverdiavgift ved gjeninnførsel av en bil som etter skade i utlandet var blitt reparert i utlandet. Skattedirektoratet er av den oppfatning at ved gjeninnførsel av kjøretøy skal det beregnes innførselsmerverdiavgift av reparasjonskostnader som er påløpt i utlandet når reparasjonen gjelder skade som har skjedd i utlandet. Men det skilles mellom reparasjoner hvor det er satt inn deler i bilen og hvor dette ikke er gjort. Når det i forbindelse med reparasjon etter skade ikke er satt inn deler i bilen, legger Skattedirektoratet til grunn at det ikke skal beregnes innførselsmerverdiavgift. Videre ble det presisert at selve bilen kan gjeninnføres avgiftsfritt etter § 7-2 første ledd annet punktum, jf. tolloven § 5-4 første ledd bokstav e (nå § 7-2 annet ledd, jf. tollavgiftsloven § 6-4 første ledd bokstav a).

Dersom reparasjon er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null. Dette vil for eksempel gjelde når det er utført en garantireparasjon utenfor merverdiavgiftsområdet etter reklamasjon overfor en utenlandsk selger.