Med virkning fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Den reduserte mva-satsen var opprinnelig 8 %. Med virkning fra 1. januar 2016 ble satsen økt til 10 % og med virkning fra 1. januar 2018 til 12 %.

På grunn av koronapandemien i 2020 var merverdiavgiftssatsen på 12 % midlertidig redusert til 6 % i perioden fra 1. april 2020 til og med 30. september 2021. Fra 1. oktober 2021 er satsen igjen 12 %.

For nærmere omtale av bakgrunnen for merverdiavgiftsplikten vises til NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet og Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.3. Avgiftsplikten og området for den er også omtalt i SKD 6/10 og i Skattedirektoratets brev datert 21. juni 2010 til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

I forannevnte proposisjon peker Finansdepartementet på at de fleste fornøyelsesparker og opplevelsessentre allerede har avgiftspliktig omsetning og at utvidelsen av avgiftsgrunnlaget vil lette håndteringen av avgiftsplikten.

I likhet med tidligere, da disse tjenestene var unntatt fra merverdiavgiftsloven, oppstår det også nå avgrensningsspørsmål hva gjelder hvilke anlegg som omfattes og hvilke tjenesteytelser som skal ilegges den reduserte satsen.

Omtalen nedenfor bygger dels på Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntakene innenfor reiselivsnæringen avsnitt 6 og dels på Prop. 119 LS (2009–2010) Utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet.

Begrepene fornøyelsespark og opplevelsessenter  Utgangspunktet ved tolkningen av begrepene er den naturlige språklige forståelsen av hva som er en fornøyelsespark og et opplevelsessenter. Det typiske for fornøyelsesparker og opplevelsessentre er at det på et geografisk avgrenset område er gjort investeringer som folk betaler for å få tilgang til. Som ett av flere momenter som kan være relevante ved avgrensningen, peker departementet på eventuell særlovgivning på området, f.eks. offentlige godkjennelsesordninger. Overføringsverdien av slik lovgivning må imidlertid vurderes konkret.

Når det gjelder fornøyelsesparker legger Finansdepartementet til grunn at betegnelsen omfatter store faste etablissementer med et mangfold av ulike innretninger for underholdning og atspredelse.

Tivoli  Begrepet fornøyelsespark omfatter også tivoli, idet tradisjonelle tivoliaktiviteter kan utgjøre en betydelig del av tilbudene i fornøyelsesparkene. Omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger vil imidlertid fortsatt være unntatt, se M-3-7.3.

Som typiske eksempler på fornøyelsesparker som vil omfattes av området for den reduserte satsen kan nevnes Kristiansand Dyrepark, Norgesparken Tusenfryd og Hunderfossen Familiepark.

Betegnelsen opplevelsessenter indikerer at virksomheten har etablert bygg, anlegg eller andre former for innretninger som er tilpasset de opplevelser og aktiviteter publikum tilbys. Rent språklig er det et vidt begrep som også kan omfatte fornøyelsesparker.

Permanent drift  Sett på bakgrunn av at det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidé for opplevelsesnæringen, skal det ikke stilles store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. En villmarksleir med lavvoer mv. kan eksempelvis anses som et opplevelsessenter og dermed komme innenfor det lavsatsede området. Det avgjørende må være om anlegget er beregnet for mer permanent drift.

Anlegg knyttet til natur, kultur eller historie  Dersom et anlegg knyttet til natur, kultur eller historie drives i tilknytning til et fast anlegg som er tilrettelagt for de angjeldende aktiviteter, vil dette anses som et opplevelsessenter. Det kan gjelde nedlagte fabrikker, gruver mv. med omvisning. I denne gruppen kan også medregnes ulike former for åpne gårder hvor publikum kan oppleve gårdsdrift med f.eks. dyrehold, men også delta i tradisjonelle gårdsaktiviteter og håndverksarbeid. Lignende tjenester tilbys også fra industri- og håndverksbedrifter i daglig drift. Eksempler på bedrifter i ordinær drift som kan bli omfattet av betegnelsen opplevelsessentre, er glassverk og ulike håndverks- og kunstnerverksteder hvor publikum får delta i aktiviteter som f.eks. glassblåsing, keramikkarbeider og lignende. I den grad det oppkreves vederlag for adgangen til slike opplevelser vil omsetningen være omfattet av den reduserte satsen. Det må imidlertid foretas en avgrensning til den daglige driften for slike virksomheter og eventuelt varesalg. Generelt nevner departementet at opplevelsesaktiviteter som tar sikte på å sette deltakerne inn i historiske hendelser, skikker, levesett, kultur, næringsdrift, naturfenomener og lignende vil være omfattet av den reduserte satsen. Noen av disse aktivitetene kan etter sin art grense opp mot kursaktivitet og vil derfor kunne være unntatt etter det særskilte unntaket for undervisning.

Badeland mv.  Departementet nevner at badeland, dyreparker og akvarier vil være attraksjoner som etter sin art vil være omfattet av den reduserte satsen. Ikke alle anlegg benevnt badeland vil anses som et opplevelsessenter. Se nærmere under enkeltsaker nedenfor.

Som eksempler på opplevelsessentre kan nevnes Nordkapphallen, Polarsirkelsenteret, Vikingsenteret i Lofoten, Aukrustsenteret i Alvdal, Breheimsenteret i Jostedal og Norsk Bremuseum i Fjærland.

Tradisjonelle turistattraksjoner  Mange tradisjonelle turistattraksjoner vil være naturbasert og det kreves da ofte ikke betaling for opplevelsen. Det oppstår da heller ikke spørsmål om avgiftsplikt. Dersom det tas betaling for ulike innretninger som er etablert ved slike attraksjoner, må det anses å foreligge et opplevelsessenter. Ved de skapte turistattraksjonene som bl.a. omfatter historiske byggverk, utkikkstårn mv. skal inngangsbilletten ilegges redusert merverdiavgiftssats. Som eksempler kan nevnes Holmenkollanlegget, men den reduserte satsen vil gjelde også andre mer eller mindre kjente bygninger og anlegg av forskjellig aldre, f.eks. Vikingskipet.

Festivaler  Flere festivaler, som for eksempel Risør Trebåtfestival, Dyrsku’n Arrangement AS, Stiftelsen Tønsbergmessen, Landbrukets Dag, Engerdalsdagene og Momarkedet, anses ikke omfattet av unntaket for fornøyelsesparker mv. Dette skyldes at festivalene ikke har anlegg beregnet for permanent drift. Finansdepartementet har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 19-3 (nå § 3-31), gitt unntak fra avgiftsplikten på inngangspenger til en rekke slike arrangementer. Dette gjelder både store og små arrangementer. Arrangementene har det til felles at de fremmer kulturelle hensyn og arrangeres av ideelle organisasjoner hvor overskuddet benyttes til ideelle formål. Departementet peker på at det fremstår som uheldig at inngangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter skal avgiftsbelegges med 25 %, samtidig som inngangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker mv. avgiftsbelegges med en sats på 8 % (nå 12 %).