I FMVA § 6-4-1 er bøker definert som publikasjoner som ikke er aviser eller tidsskrift. Bestemmelsen er en kodifisering av forvaltningspraksis. I tillegg er det i § 6-4-2 regnet opp en rekke typer trykksaker som ikke går inn under avgiftsfritaket (se M-6-4.3.2).

Forholdet til tidsskrifter  Dersom en publikasjon oppfyller samtlige vilkår som tidsskrift etter merverdiavgiftsforskriften § 6-3-1, skal publikasjonen kun vurderes etter bestemmelsene for tidsskrifter (Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.10, jf. også Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.3).

Forholdet til vare  Det foreligger flere avgjørelser hvor trykksaker ikke er blitt ansett som bøker, men i stedet som varer. Dette gjelder bl.a. kassetter med kort (Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.6), kopier av offentlige rapporter (Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.1) og barnepublikasjoner med kulisser og dukker (Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.5.B). Det kan videre vises til at heller ikke publikasjoner utgitt i form av CD-ROM er blitt ansett omfattet av bokfritaket (Av 13/97 av 14. november 1997 nr. 3.1). Det samme gjelder katalogkort og tidsskriftanalytter. Av lovens § 6-4 annet ledd følger at fritaket ikke gjelder for bøker som selges sammen med en vare av annet slag og som inngår som del av en felles vareenhet. Dette var tidligere regulert i forskrift. Felles vareenhet er behandlet nedenfor under M-6-4.4.

Det skal ikke beregnes merverdiavgift av kursavgift for brevundervisning. Brevskoler er fritatt for å svare merverdiavgift av den delen av kursavgiften som utgjør vederlag for leksjonsheftene (undervisningsbrevene). Dette fritaket gjelder også selv om kursavgiften omfatter vederlag for lydbånd, grammofonplater mv. Dersom publikasjonene derimot omsettes sammen med annet avgiftspliktig undervisningsmateriell, vil også publikasjonene være avgiftspliktige som «felles vareenhet», jf. Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.5 vedrørende barnepublikasjoner.

En rekke lære- og hobbypublikasjoner er blitt ansett avgiftspliktige fordi de omsettes sammen med disketter, blyanter m.m. Det vises til Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.10 og 1.2.11, Av 6/97 av 16. juni 1976 nr. 1.2.1 og 1.2.5, Av 7/98 av 28. oktober 1998 nr. 1.2.8, 1.2.9 og 1.2.10 samt BFU 49/05 og BFU 63/05.

Publikasjonen «Edvard Grieg – mennesket og kunstneren» hadde 400 sider. Innklebet på omslaget var en grammofonplate med originalinnspillinger av Grieg. Platen hadde ubetydelig verdi i forhold til den totale utsalgspris. Det var ikke slik sammenheng mellom publikasjon og plate at publikasjonen kun hadde nytteverdi ifm. platen. Publikasjonen ble ansett som en avgiftsfri bok (Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.4). På bakgrunn av Høyesteretts dom av 24. mai 2007 vedrørende Stabenfeldt AS, kan det allikevel ikke stilles opp noe krav om funksjonell sammenheng mellom publikasjonen og gjenstanden for at bestemmelsen om felles vareenhet skal komme til anvendelse.

Skattedirektoratet har i brev av 15. januar 2010 uttalt at julehefter som utgis i bokform, i utgangspunktet anses som avgiftsfrie bøker.

Skatteklagenemnda har i vedtak av 8. mai 2018 under henvisning til Finansdepartementets uttalelse av 8. november 1994, inntatt i avgiftsmelding Av 13/1994 av 28. desember 1994, påpekt at tegneserier som utgis i bokform, er å anse som bøker i relasjon til fritaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 6-4. Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 15. januar 2010. I det tilfellet som Skatteklagenemnda hadde til vurdering, var ikke tegneseriene innbundet, men hadde et hardt pappcover og ble betegnet som tegneseriealbum. Tegneseriene var i A4 format og hadde rundt 46 sider. Innholdsmessig lå vekten mer på bilder enn på tekst. Skatteklagenemnda kom enstemmig til at tegneseriealbumene måtte betraktes som bøker i lovens forstand.

Digitale ordbøker  Skattedirektoratet har i brev 10. mai 2021 tatt stilling til spørsmålet om hvorvidt omsetning av digitale ordbøker via en abonnementstjeneste er omfattet av merverdiavgiftsfritaket for "elektroniske bøker" i mval. § 6-4.

Avgiftsfritaket omfatter ikke de publikasjoner/trykksaker som er nevnt i merverdiavgiftsforskriften § 6-4-2.

§ 6-4-2 a – trykksaker for utfylling, innsetting, klebing, hefting, ut- eller avriving:

Publikasjoner som både er egnet til og beregnet for innsetting av supplerende stoff (f.eks. ringpermer) eller utfylling (f.eks. oppgavehefter) vil være avgiftspliktige, jf. Av 32/81 av 16. desember 1981 nr. 1.5, Av 9/90 av 16. januar 1990 nr. 1.2 og Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.1 (publikasjonen «Helse, Miljø og Sikkerhet»). Et eksempel på en avgiftsfri ringperm er inntatt i Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.1.5 («Verdens fotballhistorie»). Publikasjonen hadde plass for én plastlomme som supplement for senere innsetting. For øvrig var det forutsatt at ingen flere sider skulle settes inn. Publikasjonen ble ikke ansett som avgiftspliktig trykksak for innsetting idet suppleringen ble ansett som etterlevering.

Når det gjelder avgiftspliktige publikasjoner for utfylling, vises til bl.a. Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.2 («Trafikkskolen, Testoppgaver …»), Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.1 og 1.2.2 (hhv. «De gode naturvettene», «Norsk 1» og «Arbeidsbok Geografi norske fylker») og Av 7/98 av 28. oktober 1998 nr. 1.2.1 og 1.2.2 (hhv. «Den lille traktoren Gråtass – Aktivitetsbok» og «Kompetanseutvikling i grunnskolen»). Tre avgjørelser om avgiftspliktige innsettingspublikasjoner er gjengitt i Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.1 («Skatteplanleggerens ABC») og Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.2 og 1.2.3 (hhv. «Rett og kutyme i markedsføring» og «Funfax – the organiser system» (også for utfylling)).

Oppgavehefter beregnet for barn samt moderne lærebøker har i enkelte tilfelle blitt ansett som avgiftsfrie selv om de i en viss grad har vært til bruk som nevnt i forskriftens § 6-4-2 a jf. M-6-4.3.1foran.

§ 6-4-2 b – småtrykk som rundskriv, sirkulærer, brosjyrer, prospekter, foldere o.l.:

Småtrykk  Avgjørelsen av om en publikasjon må anses som et avgiftspliktig småtrykk, beror på en samlet helhetsvurdering. Ved siden av de småtrykkskriteriene som direkte er nevnt i forskriftens § 6-4-2 b, er det også blitt lagt vekt på en publikasjons sidetall. Finansdepartementet har i utgangspunktet ansett publikasjoner på inntil 15 sider som småtrykk, men likevel slik at publikasjoner med et større sideantall, på bakgrunn av det nærmere innholdet, i enkelte tilfeller også er blitt ansett som småtrykk.

Eksempler på avgiftsfrie publikasjoner er gitt i Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.6 (veiledningsskrift).

Eksempler på avgiftspliktige publikasjoner er gitt i Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.2.1 (lærepublikasjon), Av 13/96 av 20. desember 1976 nr. 1.2.5 (kursoppsummering), Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.3 (barnepublikasjoner), Av 13/97 av 14. november 1997 nr. 1.1.1 (studentpublikasjoner) og Av 7/98 av 28. oktober 1998 nr. 1.2.3 (foreningspublikasjon).

§ 6-4-2 c – reglementer, instrukser, vedtekter, forskrifter, lover, traktater, avtaler, stortingsdokumenter, kunngjøringer fra offentlige institusjoner:

Kommentarutgaver til lover og annet regelverk vil dels inneholde gjengivelser av lovtekster o.l. og dels kommentarer til de enkelte bestemmelser. Avgiftsspørsmålet vil her bero på en vurdering av om kommentardelen er betydelig og ikke fremstår som et rent supplement til lovtekster o.l., jf. Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.1.3 («EF-Karnov» – avgiftsfri).

Andre eksempler er gitt i Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.9 og 1.10, hhv. «Revisors håndbok» (avgiftsfri) og «Norsk Luftfarts-almanakk 1980» (avgiftspliktig).

Kunngjøringer  Praksis har vært streng når det gjelder hva som blir ansett som «kunngjøringer fra offentlige institusjoner». En rekke publikasjoner er blitt ansett som avgiftspliktige selv om de ikke benytter betegnelsen «kunngjøringer» eller lignende (f.eks. bekjentgjørelser, informasjon, orientering etc.) i tittelen.

Begrepet «offentlig institusjon» omfatter statlige, fylkeskommunale og kommunale organer samt institusjoner eiet/drevet av disse, f.eks. sykehus og skoler. Videre vil avdelinger, styrer, institutter o.l. under de nevnte organer bli innbefattet. Dersom det offentlige eier/driver næringsvirksomhet organisert som selvstendige selskaper, lag eller statsforetak må dette i prinsippet anses å falle utenom begrepet «offentlig institusjon». Selv om en publikasjon utgis på «eget forlag» er det praksis for at disse blir å anse som «kunngjøring fra offentlig institusjon» når utgivelsen blir bekostet av det offentlige, jf. Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.7.2 og Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.7.

Forskningsrapporter er i flere tilfeller blitt ansett som avgiftspliktige, jf. Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.7.2 og 1.7.3 (hhv. rapporter fra lærerhøyskole og Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt), Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.7.3 (diverse publikasjoner utgitt av Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk) og Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.5 (forbruksforskning).

Offentlige rettlednings- og undervisningspublikasjoner er også blitt ansett som avgiftspliktige jf. Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.8 A og B (hhv. generalplan-veiledning og innstilling om antikvariske verneverdier).

Orienteringspublikasjoner fra det offentlige om aktuelle spørsmål blir ansett som «kunngjøringer», jf. Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.8 C vedrørende kommunal bygdeavis og Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.3 vedrørende en håndbok for barn utgitt av en kommune. Dersom det dreier seg om historiske publikasjoner, vil de som regel være avgiftsfrie.

Temahefter utgitt av offentlige institusjoner kan være avgiftspliktige selv om de er skrevet av forfattere utenfor det offentlige og innholdet ikke nødvendigvis gjenspeiler utgivers syn på de aktuelle temaer (Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.7.1 vedrørende utgivelse av NAVFs edb-senter for Humanistisk forskning og Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.7 og 1.2.8 vedrørende rapporter utgitt av Universitetet i Bergen).

Årsmeldinger er i flere tilfeller blitt ansett som «kunngjøringer», jf. bl.a. forannevnte Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.7.

§ 6-4-2 d – trykte referater av forhandlinger:

Årbøker  Foreningers årbøker anses som avgiftsfrie bøker, selv om de for en vesentlig del inneholder referat/protokoll og adresselister.

§ 6-4-2 e – trykk av dommer, skjønn, registre, matrikler o.l.:

«Utv. – dommer, uttalelser mv. i skattesaker og skattespørsmål, register 1984–1989», utgitt av Ligningsnemndenes landsforbund, ble ansett som avgiftspliktig register (Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.9).

§ 6-4-2 f – skoleplaner, studieplaner, forelesnings- og kurskataloger:

Det er ikke avgitt noen spesielle uttalelser vedrørende dette fritaket.

§ 6-4-2 g – organisasjons- og reguleringsplaner o.l.:

Det er ikke avgitt noen spesielle uttalelser vedrørende dette fritaket.

§ 6-4-2 h – almanakker, årskalendere og andre publikasjoner med kalendarium:

Jf. Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.2.2 vedrørende «Norsk Fiskaralmanakk» som ble ansett avgiftspliktig. Publikasjonen hadde innholdsmessig et meget variert innhold.

§ 6-4-2 i – programmer for utstillinger, samlinger, forestillinger, stevner og andre arrangementer:

Avgjørelser i bl.a. Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.10 vedrørende program for musikalsk verdenskonferanse i Skien og Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.7 vedrørende «Det offisielle OL-programmet» utgitt av Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité ble ansett som avgiftspliktig, samt Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.12 om Våle kirke 800 år (alle avgiftspliktige).

§ 6-4-2 j – fortegnelser eller tabeller over tallforhold for utregning av beløp eller andre tallmessig uttrykte enheter som priser, lønn, rabatter, poenger, gebyrer, skatter, mynt, mål, vekt o.l.:

Publikasjon om børsnoterte selskaper inneholdt data i form av kurver, tabeller samt en del tekst om selskapene. Publikasjonen kunne nyttes som oppslagsverk eller som en generell orientering om aktuelle selskaper. Den ble ansett som en avgiftsfri bok (Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.2). En publikasjon om aksje- og rentemarkeder ble derimot ansett avgiftspliktig (Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.6).

§ 6-4-2 k – noteblad, -hefter, og -bøker, likevel ikke sangbøker selv om de inneholder noter:

Publikasjoner inneholder ofte både noter og kommentarstoff. Dersom publikasjonen kan anses som et musikkhistorisk verk hvor kommentarstoffet er det vesentligste, vil den være omfattet av avgiftsfritaket for bøker, jf. Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.8 og Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.4. Motsatte avgjørelser i Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.5, Av 7/90 av 16. januar 1990 nr. 1.3.2 og Av 7/98 av 28. oktober 1998 nr. 1.2.11.

Dersom det tekstlige i en publikasjon har en dominerende plass i forhold til notene, vil dette trekke i retning av en avgiftsfri sangbok, jf. Av 7/90 av 16. januar 1990 nr. 1.3.1. Motsatte avgjørelser i samme melding nr. 1.3.3 og Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.8.

Når det gjelder lærebøker i instrumentbruk (musikkskoler) hvor noter er fremtredende som læremedium, vil disse være avgiftspliktige. Det prinsipielle syn på dette spørsmålet fremgår av Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.9.

§ 6-4-2 l – trafikkruter:

Det er ikke avgitt noen spesielle uttalelser vedrørende dette fritaket.

§ 6-4-2 m – løse omslag og permer dersom omslaget eller permen ikke skal omslutte en bok eller bestemt publikasjon som er fritatt for merverdiavgift:

En uregistrert institusjon produserte selv publikasjoner med stensilmaskin. Omslaget og trykk på dette ble satt bort til et trykkeri. Trykkeriet pliktet ikke å beregne merverdiavgift av trykking og levering av omslaget til publikasjonene når disse kan anses avgiftsfrie.

§ 6-4-2 n – samlinger av bildetrykk o.l. dersom sidene er uten tekst eller bare angir stedsnavn, personnavn eller betegnelser, korte instruksjoner e.l.:

Bildetrykk  Praksis på dette området har vært relativt streng. Dersom teksten i hovedsak innskrenker seg til kortfattede beskrivelser av bilder/fotografier, vil det foreligge avgiftsplikt, jf. Av 7/90 av 16. januar 1990 nr. 1.4, og Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.9. Eksempel på avgiftsfri bok er gjengitt i Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.10 (bilmodeller).

Tegneserier utgitt i bokform anses som avgiftsfrie bøker, jf. Av 13/94 av 28. desember 1994 og Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.1.2 («Donald Duck Klassiske bobler») og nr. 1.1.3 («Maus»).

Avgjørelser fra de senere år om avgiftspliktige publikasjoner omfatter bl.a. Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.13 (samling av en kunstners bilder), Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.7 («Biletbok frå Vik») og Av 13/97 av 14. november 1997 nr. 1.1.2 («Pekebok for voksne»).

Skoleårbøker  Skattedirektoratet har i BFU 68/06 uttalt at skoleårbøker med presentasjon av skoler, årets elever og aktiviteter måtte anses som samlinger av bildetrykk. Publikasjonene var således ikke omfattet av avgiftsfritaket for bøker.

Oslo tingrett kom i dom av 8. april 2008 vedrørende Ariel Foto AS, til at en skoleårbok var omfattet av fritaket for bøker. Den aktuelle årboken inneholdt foruten fotografier og klassebilder, bl.a. forord fra redaksjonen, presentasjon av enkelte klasser og et flersiders forsøk på oppsummering av skoleåret. I tillegg inneholdt den en relativt omfattende skriftlig karakteristikk av hver enkelt elev på øverste klassetrinn. Retten uttalte at skoleårbøker som i tillegg til bildematerialet, inneholder tekst som går utover angivelser av stedsnavn, personnavn eller betegnelser, korte instruksjoner eller lignende, ikke omfattes av unntaket for bildetrykk m.m., som er videreført i merverdiavgiftsloven 2009 og nå finnes i FMVA § 6-4-2 bokstav n. Retten påpekte også at det ikke er holdepunkter i lovforarbeidene for at avgiftsfritaket for bøker skal være forbeholdt publikasjoner av såkalt litterær eller kulturell verdi og viste i den forbindelse til «kiosklitteratur» som ikke er underlagt avgiftsplikt.

§ 6-4-2 o – fortegnelser over eiendommer, varer, driftsmidler, utstillingsgjenstander, beholdninger og annet løsøre:

Fortegnelser  Ifølge F 5. august 1971 vil Landbrukets Priscentrals pressemeldinger, markedsmeldinger til firmaer, produsenter, organisasjoner, institusjoner og NRK være avgiftspliktige fortegnelser. Det samme gjelder prissentralens ikke-periodiske statistikkoversikter og årsoversikter, jf. § 6-4-2 o og t. En guide med kart over norske skytebaner ble ansett som en avgiftspliktig fortegnelse over eiendommer (Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.14). Avgiftsplikt forelå også for «Emneregister – Forfatterregister 1914–1993» (Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.9).

En publikasjon som i tillegg til fortegnelser også inneholdt mye annet stoff, ble ansett avgiftsfri – se Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.2 (bibliografi).

§ 6-4-2 p – lotterifortegnelser:

Det er ikke avgitt noen spesielle uttalelser vedrørende dette fritaket.

§ 6-4-2 q – adresse- og firmafortegnelser:

En publikasjon med prosastykker om by og omegn ble ansett som avgiftsfri. Det ble lagt vekt på at de faktiske opplysninger ble presentert i litterær form og at publikasjonen skilte seg fra ordinære brosjyrepregede guider (Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.6 vedrørende «Oslo Info 1979»).

I Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.9 og 1.2.10 er medtatt to publikasjoner som ble ansett avgiftspliktige, hhv. «Personregister til Sola gards- og ættesoge» og «Tilgjengelighetsguiden for Tromsø».

§ 6-4-2 r – fortegnelser over gater og tjenestesteder:

En publikasjon med sterkt kulturhistorisk preg, ble ansett som avgiftsfri (Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.3 vedrørende «Gatenavn i Vadsø. Byutvikling og kulturhistorie»).

§ 6-4-2 s – Fortegnelser over abonnenter:

Det er ikke avgitt noen spesielle uttalelser vedrørende dette fritaket.

§ 6-4-2 t – fortegnelser over takster, priser, gebyrer, salærer, frakter, aksje- og valutakurser o.l.:

Se § 6-4-2 o ovenfor vedrørende F 5. august 1971.

§ 6-4-2 u – andre kart enn atlas. Med atlas menes heftede eller innbundne kartverk som omfatter minst ett land:

§ 6-4-2 v – reklametrykksaker, herunder trykt skrift som deles ut gratis og tiltrekker oppmerksomheten mot flere bedrifters, en bransjes eller en nærings varer og tjenester:

Reklametrykksaker  Praksis er streng. Dersom en publikasjon er egnet til å tiltrekke oppmerksomheten mot en bedrift/bransje/næring eller disses varer eller tjenester, vil det – i henhold til en rekke enkeltavgjørelser – foreligge avgiftsplikt. Også publikasjoner som har et innhold av generell bransje- eller næringsmessig karakter, vil kunne anses som reklametrykksaker ved påtrykk av bedriftslogo mv., eller opplysninger om økonomisk støtte til utgivelse mv.

Publikasjoner inneholdende strikke- og hekleoppskrifter var utgitt av en garnprodusent. I oppskriftene inngikk garn fra vedkommende produsent. Bortsett fra materialanvisningene var det lite ved publikasjonene som hadde karakter av reklame. Publikasjonene ble ansett som avgiftspliktige.

En jubileumspublikasjon for en sparebank inneholdt betydelig lokalhistorisk stoff. Den ble ansett som en avgiftsfri bok (Av 5/81 av 28. januar 1981 nr. 2.11). En lignende publikasjon vedrørende Farriskildene i Larvik ble ansett avgiftspliktig (Av 7/90 av 16. januar 1990 nr. 1.5).

Publikasjoner om flymodeller inneholdt bruksanvisninger og annet instruksjonsstoff. Dette var egnet til å trekke oppmerksomheten mot disse flytypene (Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.12).

En katalog over farmasøytiske preparater henledet klart oppmerksomheten mot farmasibransjens produkter (Av 13/85 av 26. august 1985 nr. 1.8). Se også den avgiftspliktige «Norsk Legemiddelhåndbok 1984–85» (Av 7/90 av 16. januar 1990 nr. 1.6). Nyere utgaver av denne håndboken er senere blitt ansett som avgiftsfrie bøker (Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.1.4).

Selv om publikasjonen ble utgitt av et oppdrettsselskap, ble den ikke ansett avgiftspliktig da den i større grad måtte betraktes som en innføringsbok i oppdrett av kreps (Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.1.2).

En informasjonspublikasjon for organisasjonene innen landbruket på Vestlandet ble ansett som avgiftspliktig (Av 6/94 av 26. mai 1994 nr. 1.2.6).

Selskapet «Ernst & Young AS» har utgitt en rekke publikasjoner som er blitt ansett som avgiftspliktige. Ved enkelte av publikasjonene ble det lagt vekt på at selv om disse har et innhold av generell skattemessig interesse, så er de likevel spesielt egnet til å tiltrekke oppmerksomheten mot de tjenester av skatte- og regnskapsmessig karakter som omsettes i dette selskapet. Det er også bl.a. lagt vekt på at selskapets logo er trykket på forsiden (Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.13).

Andre avgiftspliktige publikasjoner de senere år er bl.a. omtalt i Av 11/95 av 12. juni 1995 nr. 1.2.11 («Bergen Byggmesterlaug 100 år …»), Av 13/96 av 20. desember 1996 nr. 1.2.15 («Jordbruksnæringen i Alta»), Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.11 (presentasjon av den maritime linjen ved høyskolesenteret i Vestfold) og nr. 1.2.13 (NORTRA – relevant både i forhold til § 6-4-2 v og w), Av 13/97 av 14. november 1997 nr. 1.1.3 (Diplom-Is – jf. både § 6-4-2 v og w) samt Av 7/98 av 28. oktober 1998 nr. 1.2.12 («På hjul med tiden – Litra 75 år»).

§ 6-4-2 w – andre trykte publikasjoner som i henhold til særskilt trykningsoppdrag leveres til internt bruk for en bedrift:

Bedriftspublikasjoner  Det er en forutsetning for avgiftsplikt etter denne bestemmelsen at leveringen er til bruk for «en bedrift», dvs. et subjekt som driver økonomisk virksomhet, jf. Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.14 B og 1.15 A.

Med «til internt bruk» menes til bruk for ansatte, pensjonister, styremedlemmer, forretningsforbindelser og andre private eller offentlige institusjoner/etater som står i en funksjonell tilknytning til bedriften, jf. Av 9/81 av 10. mars 1981 nr. 1.15 B, Av 32/81 av 16. desember 1981 nr. 1.5, Av 6/97 av 16. juni 1997 nr. 1.2.12 og Av 21/84 av 23. august 1984 nr. 1.9. Sistnevnte publikasjon (en jubileumspublikasjon i anledning et 100 årsjubileum) ble ansett avgiftsfri idet det ble lagt vekt på at publikasjonen hadde et innhold som kunne ha interesse også for andre personer enn de som er var tilknyttet bedriften.