8-1.7 Fradragsretten for virksomhet som drives i fellesskap (sameie mv.)
Tidligere merverdiavgiftslov § 21 første ledd annet punktum hadde en fradragsbestemmelse med følgende ordlyd: «Som varer og tjenester til bruk i virksomhet anses også andel i varer og tjenester anskaffet som eller til bruk for driftsmiddel i sameie, med mindre sameiet skal registreres etter bestemmelsene i § 12, fjerde ledd.»
Den siste delen av bestemmelsen i § 21 første ledd annet punktum som gjelder tidligere merverdiavgiftslov § 12 fjerde ledd, ble ikke videreført i ny merverdiavgiftslov. Dette har sammenheng med at § 12 fjerde ledd ikke er videreført i den nye loven. Se nærmere om dette i M-2-2.4 nest siste avsnitt. Første del i § 21 første ledd annet punktum som omfatter fradragsretten for andel i varer og tjenester, antas å være overflødig ved siden av fradragsbestemmelsen i § 8-1. Dette betyr at det også for en avgiftspliktig sameier vil være fradragsrett på vanlig måte etter § 8-1 for anskaffelser av varer og tjenester til bruk i vedkommendes avgiftspliktige virksomhet, herunder inngående avgift på driftskostnader og driftsmidler.
Enkeltsaker fra tidligere merverdiavgiftslov om fradragsretten for andeler i varer og tjenester, kan fremdeles være illustrerende for fradragsretten for slike andeler etter ny lov:
Enkeltsaker
Senterforeninger En senterforening som har som oppgave å fordele fellesutgifter i et kjøpesenter, og som er organisert som eget rettssubjekt med ansvarsbegrensninger, vil ikke kunne fordele påløpt inngående merverdiavgift av utgiftene med den virkning at medlemmene kan fradragsføre sin andel av avgiften i eget avgiftsregnskap. Er derimot foreningen organisert med solidarisk økonomisk ansvar for medlemmene, vil foreningen kunne foreta fordeling av den inngående merverdiavgiften. De medlemmene som er registrerte næringsdrivende, vil kunne fradragsføre sin andel av avgiften i den grad utgiften kan anses å gjelde driftsmidler i den avgiftspliktige virksomheten. (Av 11/81 av 27. mars 1981 nr. 6)
Interessentskap Et interessentskap leide ut et bygg til egne interessenter og andre. Interessentskapet var ikke å anse som eget rettssubjekt, og byggets totale kostnad ble regnskapsmessig fordelt på hver av interessentene, som aktiverte sin andel i eget regnskap. Skattedirektoratet la til grunn at interessenter som benyttet lokaler i bygget i egen avgiftspliktig virksomhet hadde rett til fradrag for inngående avgift ut fra sin eierandel i bygget. Driftsutgiftene kunne fradragsføres med en andel som tilsvarte den faktiske bruk i interessentens avgiftspliktige virksomhet. (Av 24/81 av 4. september 1981 nr. 1)
Tilfluktsrom Hvis et tilfluktsrom oppføres i sameie, vil alle registrerte sameiere ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter de vanlige regler på den andel av kostnadene som faller på dem. Rent praktisk kan dette gjennomføres ved at hver enkelt sameier faktureres direkte for de kostnader som faller på ham, eller ved at kostnadene i sin helhet faktureres til én av sameierne, og denne fordeler kostnadene på den enkelte sameier. (Skattedirektoratets brev av 18. januar 1984). Dersom et tilfluktsrom oppføres av en registrert næringsdrivende som står som eier, og nabobedrifter gis en rett til å benytte tilfluktsrommet, vil kun eieren ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene. (Skattedirektoratets brev av 2. februar 1983)
Kommandittselskap Flere næringsdrivende planla å danne et kommandittaksjeselskap som skulle stå for oppføring og drift av et forretningsbygg. Hver av kommandittistene skulle disponere en like stor andel av arealet i bygget som hans andel i selskapet. Skattedirektoratet antok at et kommandittselskap/kommandittaksjeselskap ikke kan anses som et fellesforetak som har adgang til å fordele inngående merverdiavgift iht. § 21 første ledd annet punktum. Kommandittistene hadde derfor ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift som påløp ved kjøp på selskapets hånd. (Skattedirektoratets brev av 13. desember 1982)
Gågate Et sameie som bestod av forretningsdrivende i en gågate påtok seg etter avtale med kommunen å ruste opp gateanlegget. Dette skulle etter 10 år overlates vederlagsfritt til kommunen. De løpende driftskostnadene i perioden ble fordelt slik at kommunen ble belastet for beplantning etc., mens de forretningsdrivende betalte for gatestein, el-anlegg samt generelt vedlikehold. Sameiet mottok regninger for de kostnader det skulle betale, og fordelte utgiftene på den enkelte sameier. Skattedirektoratet la til grunn at registrerte sameiere hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift på den andel av kostnadene som falt på dem, da investeringene i gateanlegget måtte anses å være til bruk i deres virksomheter. (Skattedirektoratets brev av 5. november 1987)
Strøm Dersom utleier av et bygg/anlegg (som i tillegg driver egen avgiftspliktig virksomhet i bygget) gjennom et fellesskap går sammen med leietaker om anskaffelse av strøm, vil de kunne ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift for sin andel iht. § 21 første ledd annet punktum. Elverket kan fakturere leveransen til fellesskapet som deretter foretar en fordeling på den enkelte deltaker. Dersom utleieren står som strømabonnent, vil det ikke foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift på den andel som dekker leietakers behov, jf. også lovens § 2 annet ledd nr. 4. (Av 11/90 av 26. april 1990 nr. 10)