Fradragsretten for inngående merverdiavgift ble gjennomgått foran under omtalen av merverdiavgiftsloven § 8-1. Et avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Bestemmelsen i § 8-1 er utformet som en generell fradragsregel som gjelder både for næringsdrivende som utelukkende driver virksomhet med omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven og for næringsdrivende som driver både avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig virksomhet. I begge tilfeller vil avgiftssubjektet ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er «til bruk i den registrerte virksomheten».

Fellesanskaffelser  For delte virksomheter, dvs. næringsdrivende som både har avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig omsetning, vil det for anskaffelser som kun delvis er til bruk i virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, foreligge rett til forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. Det skal med andre ord foretas en fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2. Dette gjelder også for fellesarealer i bygg som delvis brukes i avgiftspliktig virksomhet, se nærmere omtale i M-8-2.8.

I F 25. juni 2009 om fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser er det under punkt 1 pekt på at delte virksomheter på samme måte som fullt ut avgiftspliktige virksomheter først må vurdere om anskaffelsen er såkalt foretaksrelevant. Dvs. om anskaffelsen er relevant for og har naturlig og nær tilknytning til egen avgiftspliktig virksomhet. Delte virksomheter må i tillegg ta stilling til om anskaffelsen utelukkende har tilknytning til den avgiftspliktige delen av virksomheten (fullt fradrag), ingen tilknytning til virksomhet som nevnt (ingen fradragsrett) eller tilknytning til begge typer virksomhet (delvis/forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift). Denne tilnærmingsmåten følger av Høyesteretts uttalelser i Bowlingdommen, det siteres fra avsnitt 28:

«Etter min mening følger det klart av lovens system at en inngående avgift, for å kunne trekkes fra, enten må knytte seg til den avgiftspliktige delen, eller være anskaffet under ett for den avgiftspliktige og den avgiftsfrie delen – det man kan kalle fellesutgifter – og da med en forholdsmessig del. … Noen kategori ut over dette kan det ikke være plass for.»

Etter utvidelsen av avgiftsplikten de senere år er omtalen av fordelingsspørsmål knyttet til personbefordring/reklame, kinofremvisning/reklame og romutleie/minibarsalg i hotellvirksomhet mv., bare tatt med for å illustrere fordelingsreglene i praksis. Det samme gjelder omtalen av saker som gjelder fordeling av inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk innenfor kultur- og idrettssektoren, hvor det ble innført utvidet avgiftsplikt fra 1. juli 2010.

Når det gjelder hvordan den konkrete fordelingen av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal foretas, er det gitt utfyllende regler i FMVA §§ 8-2-1 til 8-2-3 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 8-2 femte ledd. Se nærmere omtale i M-8-2.8 nedenfor.