Plikten til å betale arbeidsgiveravgift etter norsk intern rett er som utgangspunkt knyttet til lønnsopplysningsplikten/trekkplikten, se ftrl. § 23‑2 første ledd, jf. skatteforvaltningsloven § 7‑2. Lønnsopplysningsplikt foreligger i en viss utstrekning også for utenlandske arbeidsgivere og for norske arbeidsgivere ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet. Ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet er lønnsopplysningsplikten begrenset i henhold til skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 og § 7‑2‑8, se nedenfor. For utenlandske statsborgere som utfører arbeid i utlandet, er avgiftsplikten begrenset i henhold til ftrl. § 23‑2 niende ledd, se pkt. 4.2.2. Begrensninger gjelder også for utbetalinger til visse grupper personer som er utstasjonert i utlandet, jf. pkt. 4.2.5.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift kan også være begrenset i henhold til EØS-avtalens trygderegler og avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1‑3, se pkt. 4.4 og pkt. 4.5.

Ved utbetalinger fra utenlandske arbeidsgivere som ikke omfattes av de norske reglene om lønnsopplysningsplikt, foreligger det likevel plikt til å betale arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren i henhold til EØS-avtalens trygderegler er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller av avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1‑3, se ftrl. § 23‑4 a.