En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt lønnsopplysningsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i utlandet av en arbeidstaker som er bosatt i Norge, jf. sktfvl. § 7‑2. Dermed foreligger det også plikt til å betale arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd. Om unntak, se nedenfor.

For arbeid utført i utlandet av utenlandsk statsborger foreligger det ikke avgiftsplikt hvis vedkommende ikke er pliktig/frivillig medlem i norsk trygd, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende anses skattemessig bosatt.

Er arbeid utført i utlandet av en person som ikke anses skattemessig bosatt i Norge, foreligger det ikke arbeidsgiveravgiftsplikt hvis lønnsopplysningsplikten er bortfalt, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav b og c, som regulerer opplysningsplikten når mottaker oppholder seg eller er bosatt i utlandet, sml. ftrl. § 23‑2 niende ledd. For at lønnsopplysningsplikten skal være bortfalt, må

• arbeidstakeren ikke være skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett
• arbeidet være utført i et land som Norge har skatteavtale med
• arbeidsgiver ha fast driftssted i arbeidsstaten og
• utbetalingen (med rette) være belastet dette faste driftsstedet.

For arbeidstakere som har vært skattepliktige som bosatt i Norge gjelder unntaket bare når det foreligger vedtak fra skattemyndighetene om opphør av skatteplikt, eller skattemyndighetene på annen måte har tatt standpunkt til at skatteplikten er opphørt.

Unntaket gjelder ikke hvis arbeidstakeren er omfattet av norsk trygd etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 som trådte i kraft i Norge fra 1. juni 2012, Rådsforordning nr. 1408/71 eller en sosialkonvensjon, jf. ftrl. § 23‑4 a.

En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt lønnsopplysningsplikt og dermed også arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i Norge av arbeidstaker bosatt i utlandet. Som utgangspunkt gjelder dette uten hensyn til om mottakeren er trygdet etter norsk trygdelovgivning eller skattepliktig etter norsk skattelovgivning. Om hvem som skal anses som arbeidsgiver ved utleie av arbeidskraft, se HRD i Utv. 1985/535 (Rt. 1985/957) og HRD Utv. 1985/547 (Rt. 1985/977).

Det er ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren ikke omfattes av de norske trygdereglene i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med andre land. Se nærmere pkt. 4.4 og pkt. 4.5. Unntak gjelder også for utenlandske artister, se pkt. 4.6 og for diplomater, se pkt. 4.3.4.

I andre tilfeller hvor arbeidsgiver kan dokumentere at det betales en avgift av tilsvarende art til arbeidstakerens hjemland av de samme lønnsutbetalingene som avgiftsbelegges i Norge, kan skattemyndighetene etter søknad ettergi/nedsette arbeidsgiveravgiften, jf. sktfvl. § 9‑9. Hvis avgiften til hjemlandet er den samme eller høyere enn avgiften i Norge, kan avgiften i Norge ettergis i sin helhet. Er avgiften i hjemlandet lavere, kan avgiften i Norge nedsettes med det beløpet som er betalt i hjemlandet.

Det er ikke avgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsmenighet eller humanitær organisasjon i Norge når arbeidsoppholdet i utlandet varer i minst to år regnet fra dato til dato, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Avgiftsfritaket gjelder fra første dag hvis det kan sannsynliggjøres at oppholdet vil vare i minst to år.

Det er i utgangpunktet avgiftsplikt for ansatte som arbeider på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann når arbeidet er utført av utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av trygden, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd.