Skatteposisjoner som ikke knytter seg til et formuesobjekt, og som heller ikke knytter seg til en virksomhet som overtas av arvingen, skal videreføres hvis arvingen overtar ansvaret for avdødes gjeld, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd siste punktum. Dette gjelder også skatteposisjoner som oppstår på boets hånd, f.eks. underskudd som oppstår når boet realiserer eiendeler med tap og ikke har andre inntekter å føre tapet mot. Arvingene skal overta en forholdsmessig andel av hver skatteposisjon, svarende til deres andel i boet når de overtar ansvaret for gjelden. Skattyter skal ev. overta både skatteforpliktende skatteposisjoner og skattebegunstigende skatteposisjoner. Hvis bare enkelte av arvingene overtar ansvaret for gjelden, skal skatteposisjonen videreføres i samme utstrekning som de overtar ansvaret for gjelden. Ansvaret for avdødes gjeld anses overtatt av skattyter når denne overfor retten har avgitt erklæring om å påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser, se arveloven § 116 første ledd. Det er ikke noe vilkår at avdøde faktisk hadde gjeld eller andre forpliktelser.

En skatteposisjon kan f.eks. være lønnsinntekt mv. som er opptjent før dødsfallet, men som tidfestes etter at dødsboet er sluttet. Er lønnen tidfestet før dødsfallet, skattlegges den hos avdøde, jf. emnet A-17, pkt. 2.1 Se for øvrig pkt. 2.2 om eksempler på skatteposisjoner som ikke knytter seg til et formuesobjekt.

Regelen er her den samme for underskudd og andre skatteposisjoner.

Før et dødsbo under offentlig skifte sluttes, skal visse skatteposisjoner gjøres opp, jf. sktl. § 14‑48 første ledd og pkt. 2.10. Skatteposisjoner som ikke gjøres opp etter denne bestemmelsen og som heller ikke videreføres av arvingen etter reglene ovenfor, faller bort.