I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. For senere år skattlegges boet for sin inntekt. Til boets inntekt regnes også avkastning av den formue som inngår i boet. For dødsåret og eventuelt for senere år skattlegges dessuten boet for formue som inngår i boet, hvis det ikke er sluttet før utgangen av vedkommende år.

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra individuelle pensjonsavtaler, se emnet P-4, pkt. 5.3.

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra innskuddspensjon i arbeidsforhold, se emnet P-8, pkt. 4.2.

Selger dødsboet til andre enn arvinger (herunder arveberettiget gjenlevende samboer) og/eller gjenlevende ektefelle, regnes dette som realisasjon.

Dødsbo og enearving som fastsetter sin og avdødes samlede inntekt i dødsåret, kan kreve fradrag for avdødes underskudd i sin inntekt i dødsåret, se sktl. § 2‑15 første ledd og § 9‑7 første ledd. Underskuddet kan også fremføres til senere år. Dødsboet overtar også avdødes øvrige skatteposisjoner, herunder negativ saldo, gevinst- og tapskonto mv., se emnet A-16, pkt. 2.2. Om oppgjør av skatteposisjoner før slutning av bo som står under offentlig skifte og om videreføring av skatteposisjoner for arvinger, se emnet A-16, pkt. 3.

Når et dødsbo skattlegges som selvstendig skattyter, skal det ha avdødes særfradrag for dødsåret. Ved sammensatt skifte må særfradraget eventuelt fordeles mellom ektefellene, se emnet S-24. Dødsboet får avdødes del av fradraget.

Om klassefastsetting, herunder personfradrag for dødsbo, se emnet P-11.

Var avdøde ikke skattepliktig til Norge, vil heller ikke boet bli det. Dette gjelder selv om booppgjøret skjer her i landet.

Om plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden, se skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑4 annet ledd og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.