A-7-3.6 Selskapsfastsetting opphører

A-7-3.6.1 Generelt

Selskapsfastsettingen fortsetter som hovedregel inntil endelig oppløsning er gjennomført etter asl./asal. og registrert i Foretaksregisteret.

A-7-3.6.2 Tvangsoppløsning

Tingretten kan i visse tilfelle ved kjennelse beslutte selskapet oppløst fordi reglene i aksjelovene ikke er overholdt. Se asl./asal. § 16‑15.

Selskapsfastsetting fortsetter inntil oppløsningen er gjennomført og selskapet er slettet. Oppløsningen medfører at selskapet anses som likvidert, dvs. eiendeler og gjeld er overtatt av aksjonærene. Likvidasjon av selskap behandles som realisasjon av aksjene, se emnet A-5.

A-7-3.6.3 Utflytting av aksjeselskap mv.

Når et aksjeselskap opphører å være skattepliktig til Norge som hjemmehørende etter sktl. § 2‑2 eller etter skatteavtale, utløses som hovedregel beskatning etter sktl. § 10‑71. Skatteplikten gjelder imidlertid bare hvor selskapet blir hjemmehørende i et land utenfor EØS, eller i et lavskatteland innenfor EØS og selskapet etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der. I de tilfellene utflyttingen er skattefri etter denne bestemmelsen, gjelder sktl. § 9‑14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen. Nærmere om skatteplikt ved utflytting, se emnet U-21.

A-7-3.6.4 Endringer/samme skattesubjekt

I enkelte tilfeller kan det ha funnet sted endringer med hensyn til selskapets identitet som gjør at det tidligere selskapet i forhold til skattereglene må anses oppløst, selv om selskapet selskapsrettslig ikke er oppløst. Spørsmålet må vurderes konkret i forhold til den enkelte skatteregel som det er aktuelt å anvende. Se for eksempel HRD i Utv. 1999/1381 (Rt. 1999/946) (ABB). Et morselskaps salg av mer enn 99 % av aksjene i et inaktivt datterselskap med omløpsmidler, betingede skattefrie avsetninger og negative saldoer, ble, på grunnlag av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, regnet som oppløsning av selskapet. Dette fikk den konsekvens at morselskapet, med hjemmel i skatteloven av 1911 § 32 tredje ledd (nå sktbl. § 16‑13 tredje ledd), kunne gjøres ansvarlig for datterselskapets skatt.