Formuesskattefritaket for engangsutbetalinger fra forsikringer etter sktl. § 4-22 første ledd bokstav c, gjelder forsikringsavtaler som gir erstatning for medisinsk invaliditet, både hvor utbetalingen utløses som følge av en ulykke (ulykkesforsikring) og hvor den utløses som følge av sykdom eller uførhet som oppstår av andre grunner (sykdomsforsikring eller uføreforsikring). Om forsikringen har et annet navn, f.eks. barneforsikring eller barnekasko, har ingen betydning.

Formuesskattefritaket for engangsutbetalinger av ulykkes- eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger etter sktl. § 4-22 første ledd bokstav d, gjelder også uavhengig av om dødsfallet inntrer som følge av ulykke eller annen årsak. Fritaket gjelder utbetaling fra en livsforsikring (kapitalforsikring) med eller uten oppsparing, og uavhengig av om avkastningen er garantert. Om slike forsikringer, se emnet «Forsikring – allment», pkt. 3. Eventuell sparedel faller imidlertid utenfor formuesskattefritaket.

Formuesskattefritakene etter sktl. § 4-22 første ledd bokstav c og d gjelder kun engangsutbetalinger, dvs. utbetaling av beløp med en fastsatt størrelse. Som engangsutbetaling i denne sammenheng anses også utbetaling i flere terminer av et beløp med en fastsatt størrelse.

Utbetalinger av vanlig pensjonssparing/pensjonsforsikring til etterlatte omfattes ikke av skattefritaket, se Prop. 70 L (2012–2013) pkt. 5.1. Livrenteforsikring, dvs. hvor selskapet utbetaler en løpende ytelse (renten) så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (FAL) § 10-2 bokstav d, faller også utenfor.

Investeringene i verdipapir gjennom kapitalforsikring som bare har et lite forsikringselement, jf. sktl. § 10-20, faller utenfor formuesskattefritaket i sktl. § 4-22 første ledd bokstav c og d. Om slike ordninger, se emnet «Verdipapirfond», pkt. 1.2.

Formuesskattefritaket for forsikringsutbetalinger gjelder utbetalinger både fra norske og utenlandske forsikringsordninger.