Formuesverdi for fast eiendom i utlandet skal fastsettes etter norske regler. Bolig- og fritidseiendommer i utlandet formuesverdsettes etter de reglene som gjelder for fritidseiendommer i Norge, se nærmere pkt. 3. Ved verdsettingen skal det tas utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i eierens bostedskommune i Norge er veiledende for verdsettingen av fast eiendom i utlandet, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1629) (International Farvefabrikk AS). Det skal ikke skilles på om en bolig er en primærbolig, sekundærbolig eller fritidsbolig. For eiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en formuesverdi etter norske regler, settes formuesverdien til maksimalt 30 % av markedsverdi, eventuelt 30 % av byggekostnadene, inkludert tomt for et nybygg, jf. takseringsreglene § 1‑1‑1 annet ledd, jf. femte ledd. Formuesverdien skal settes ned hvis den overstiger 30 % av dokumentert omsetningsverdi, jf. sktl. § 4‑10 sjette ledd. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn.

Eiendommer i utlandet som etter sin art kan anses som bolig- eller fritidseiendommer, anses som næringseiendom ved formuesskattleggingen dersom eiendommene er utleid i næringsvirksomhet, se emnet F-20, pkt. 9.3 og FSFIN § 4‑10‑2 flg.