Brutto vederlag fra foreldrene skal splittes i en utgiftsgodtgjørelse og et arbeidsvederlag. Utgiftsgodtgjørelsen skal settes til 50 % av samlet brutto vederlag for hvert barn i året, likevel ikke høyere enn kr 1 322 per måned per barn, se satsforskriften § 11. Splittingen av vederlaget i utgiftsgodtgjørelse og arbeidsvederlag foretas av foreldrene som en del av lønnsrapporteringen. Dersom foreldrene ikke har foretatt korrekt splitting av vederlaget, kan barnepasseren foreta splittingen i sin egen skattemelding. Dette må gjøres ved å føre arbeidsvederlaget som vederlag fratrukket utgiftsgodtgjørelsen (nettoføring). Dermed vil arbeidsvederlaget inngå i grunnlaget for beregning av minstefradrag.

Utgiftsgodtgjørelse etter satsen ovenfor er en standard godtgjørelse som anses å dekke de faktiske merkostnadene barnepasser har som følge av at barna passes i barnepassers eget hjem. Godtgjørelsen anses ikke å gi overskudd og skal ikke regnes som næringsinntekt. Dette gjelder uavhengig av barnets alder og behov for omsorg og pleie. Er det betalt en høyere utgiftsgodtgjørelse enn satsen ovenfor, anses det overskytende som skattepliktig inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag.

Har barnepasser valgt standardfradrag, er han/hun bundet av dette valget i fem inntektsår såfremt forholdene i det vesentlige er uendret, jf. takseringsreglene § 1‑3‑40 siste punktum.

Har barnepasser ikke bundet seg til standardfradraget, kan han/hun i stedet kreve fradrag for dokumenterte faktiske kostnader. Dette gjelder også der arbeidsvederlag og utgiftsgodtgjørelse etter sats er splittet ved lønnsrapporteringen.