Foreldrehjemmet er bolig (boenhet) hvor en eller begge av skattyterens foreldre anses skattemessig bosatt. Hvem som eier boligen er uten betydning. Bolig til eventuelt andre personer som skattyteren har vokst opp hos, anses også som foreldrehjem. Er foreldrene skattemessig bosatt i forskjellige boliger, er begge boligene i utgangspunktet foreldrehjem, men bare én av dem kan anses som foreldrehjemmet etter reglene om bosettelse. Hvilket av foreldrehjemmene dette er, avgjøres på grunnlag av døgnhvileregelen, se ovenfor. Hvilket av foreldrehjemmene som er foreldrehjem etter reglene om bosettelse, kan skifte fra år til år.

Dersom skattyter er 22 år eller eldre og eksklusivt disponerer en egen boenhet i den bygningen som foreldrene bor i, anses ikke denne boenheten som en del av foreldrehjemmet i skattemessig forstand. Denne delen av bygningen betraktes i slike tilfeller som skattyterens boenhet og må vurderes separat i forhold til om denne skal anses som en selvstendig eller uselvstendig bolig. En egen boenhet i tilknytning til foreldrehjemmet som disponeres eksklusivt av skattyter som er 21 år eller yngre, må i forhold til reglene om skattemessig bosted anses som en del av foreldrehjemmet, jf. FSFIN § 3‑1‑3.