Det kan som hovedregel kreves betinget skattefritak for skattepliktig gevinst ved ufrivillig realisasjon av alle typer formuesobjekter, både fysiske og ikke-fysiske, når objektet er

• gått helt tapt ved en ulykke, f.eks. naturskade, brann, forlis, hærverk, flom eller tyveri
• ekspropriert
• overdratt ved odelsløsning, eller
• solgt/makeskiftet til erverver som kunne kreve det overdratte objektet ekspropriert

Om unntak, se pkt. 2.1.4.

Betinget skattefritak kan bare kreves hvis det foreligger realisasjon. Om hva som er realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Erstatning ved delvis skade gir derfor ikke rett til betinget skattefritak. Om skillet mellom hel eller delvis skade, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 3.5. Om behandling av erstatning ved delvis skade, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 2.2.2. Derimot gir det rett til betinget skattefritak hvis en del av et objekt realiseres, for eksempel ved ekspropriasjon av en del av en fast eiendom.

Reglene gjelder også ved ufrivillig stiftelse/realisasjon av rettighet som varig innskrenker rådigheten over et formuesobjekt (stiftet eller realisert rettighet).

Det kan ikke kreves betinget skattefritak ved realisasjon på andre måter enn nevnt ovenfor, selv om eieren ikke har medvirket frivillig, f.eks. ved salg på tvangsauksjon, tvangsinnløsning og tvungen overføring av aksjer etter asl. § 4‑25 og § 4‑26 og asal. § 4‑24 og § 4‑25 eller tvangsutløsning av deltaker i selskap med deltakerfastsetting etter selskapsloven § 2‑36.

Adgangen til betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon gjelder både i og utenfor virksomhet. Det vil f.eks. gjelde for gevinst ved ufrivillig realisasjon av boligeiendommer, jordbrukseiendommer, ikke-avskrivbare driftsmidler, avskrivbare driftsmidler i saldogruppene e-j, vannfallsrett og veirett. Om betinget skattefritak ved realisasjon av bortfestet tomt, se pkt. 4.

Skattyteren kan velge å kreve hele eller bare en del av gevinsten avsatt betinget skattefritt. Kreves bare en del avsatt betinget skattefritt, skal resten av gevinsten behandles etter de vanlige beskatningsreglene.

Driftsmidler i saldogruppe j, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav j, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», avskrives på egen samlesaldo for hver bygning, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd siste punktum. Driftsmidler i denne gruppen omfattes også av reglene om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, jf. sktl. § 14‑44 fjerde ledd. Ved realisasjon av driftsmidler på samlesaldo skal det imidlertid ikke beregnes noen gevinst. Det beløpet som kan avsettes betinget skattefritt i slike tilfeller, er eventuell negativ saldo som oppstår ved nedskrivning med erstatningen/vederlaget på samlesaldoen for fast teknisk installasjon i den aktuelle bygningen, jf. sktl. § 14‑44 fjerde ledd andre punktum.

Ekstraordinær nedslakting som er en direkte følge av fôrmangel ved langvarig tørke mv., kan etter nærmere kriterier anses som «annen ulykke» dersom de øvrige vilkårene om betinget skattefritak i sktl. § 14‑70 er oppfylt. For eksempel vil nedslakting som følge av fôrmangel som skyldes skade som oppfyller vilkårene for erstatning ved avlingssvikt, normalt måtte anses som «annen ulykke». Om vilkårene for slik erstatning, se forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

Adgangen til å kreve betinget skattefritak gjelder ifølge sktl. § 14‑70 femte ledd, ikke ved ufrivillig realisasjon av

• omløpsmidler, f.eks. varelager, kundefordringer og byggmesters tomteområde beregnet for oppføring av bygninger for salg. Om unntak hvor det likevel skal gis betinget skattefritak for omløpsmidler, se nedenfor
• driftsmidler som er avskrivbare etter saldoreglene i saldogruppene a–d

Brenner f.eks. et næringsbygg som inneholder maskiner og varelager, kan betinget skattefritak etter disse reglene bare kreves for gevinst som gjelder selve bygget og for erstatningsbeløpet knyttet til faste tekniske installasjoner i saldogruppe j. Ved hel ødeleggelse av næringsbygg, vil vederlaget/erstatningen måtte fordeles mellom bygningen og faste tekniske installasjoner.

Betinget skattefritak kan likevel kreves for gevinst ved ufrivillig realisasjon av følgende omløpsmidler, jf. sktl. § 14‑70 sjette ledd:

• buskap på gårdsbruk
• rein i reindriftsnæring
• pelsdyr i pelsdyrnæring og
• akvatiske organismer i akvakultur (fisk mv. i oppdrettsanlegg). Om kostnader til oppfôring av reinvestert smolt, se pkt. 2.4.5.

Det er et vilkår at realisasjonen omfatter minst 25 % av det enkelte dyreslaget regnet etter omsetningsverdi, jf. Innst. O. nr. 47 (1996–97) side 2 spalte 2. Med dyreslag menes f.eks. storfe (kuer, okser og kalver), sau, griser og reinsdyr. Tilsvarende gjelder for hvert fiskeslag mv. i oppdrettsnæringen. Minst 25 % av virksomhetens samlede beholdning av det aktuelle fiskeslaget må være ufrivillig realisert. Er buskap på gårdsbruk nedslaktet etter pålegg eller ønske fra veterinærmyndighetene, gjelder særlige regler, se nedenfor.

Gevinst som skyldes realisasjon ved nedslakting av buskap på gårdsbruk, kan etter den særlige bestemmelsen i sktl. § 14‑70 sjuende ledd kreves avsatt betinget skattefritt dersom

• nedslaktingen av buskapen er pålagt av veterinærmyndighet, eller
• frivillig nedslakting av buskapen er ansett ønskelig ifølge attest fra veterinærmyndighet.

Nedslakting for eksempel av hensyn til bestandens størrelse eller fordi omlegging av driften er et vilkår for tilskudd eller tillatelse fra offentlig myndighet, er ikke omfattet av bestemmelsen.

Har skattyteren flere gevinster som fyller vilkårene, kan han selv velge om han vil avsette alle eller bare noen betinget skattefritt.

Har en skattyter i løpet av inntektsåret ufrivillig realisert noen formuesobjekter med gevinst og noen med tap, kan vedkommende få betinget skattefritak for gevinsten ved ufrivillig realisasjon av de formuesobjektene som har gitt gevinst uten reduksjon for tapene på de andre formuesobjektene.

En skattyter som har underskudd i samme år som den ufrivillige realisasjonen skjer, kan føre underskudd mot gevinsten og kreve betinget skattefritak for den overskytende delen. Det samme gjelder hvis skattyter har fremførbart underskudd fra tidligere år, som ikke oppveies av annen inntekt enn gevinsten. Om skattyteren ønsker det, kan likevel hele gevinsten kreves avsatt.

Bare eieren av det realiserte formuesobjektet kan kreve betinget skattefritak.

I sameie kan den enkelte sameier kreve betinget skattefritak for sin andel av realisasjonsgevinsten. Se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

Ved realisasjon av formuesobjekt som tilhører selskap, herunder selskap med deltakerfastsetting, kan betinget skattefritak bare kreves av selskapet.

Krav om betinget skattefritak skal fremsettes i skattemelding for det året eiendomsretten til formuesobjektet opphører ved ødeleggelse, ekspropriasjon eller salg til erverver som kunne krevd ekspropriasjon, ev. ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9‑4. Det kan fremsettes krav om betinget skattefritak selv om erstatningens størrelse ikke er endelig fastlagt. Kravet om betinget skattefritak trenger i slike tilfeller ikke å angi gevinstens størrelse. Blir det først etter at fristen for å endre egenfastsettingen er utløpt klart at skattyteren har krav på en erstatning eller at han vil få gevinst, godtas det i praksis at kravet fremmes i det året dette blir klarlagt. Om frist for reinvestering, se nedenfor.

Det skal ikke stilles sikkerhet for latent skatt på avsetningen.