Utgangspunktet er at hvert driftsmiddel skal vurderes individuelt, også i forhold til beløpsgrensen på kr 15 000 i sktl. § 14‑40 annet ledd. Imidlertid skal innkjøp av ikke-betydelige driftsmidler (hver enhet koster mindre enn kr 15 000) i visse tilfeller vurderes samlet som én beholdning, slik at den totale kostprisen aktiveres, se SKD i Utv. 1978 s. 709 og Ot.prp. nr. 19 (1983–84) pkt. 4.8.

Ved vurderingen av om ikke-betydelige driftsmidler skal vurderes samlet, sees det hen til den fysiske og funksjonelle sammenhengen mellom driftsmidlene, herunder om de utfører samme funksjon og hvor likeartede de er, slik at det er naturlig å se dem som en enhet. Dette kan for eksempel være tilfelle ved innkjøp av kafébord og stoler og senger til et hotell, se FIN i Utv. 1980 s. 461.

Et annet eksempel er et nettselskaps utskifting av kundenes strømmålere til målere med flere funksjoner (AMS-målere) i tråd med forskriftsbestemte krav, se LRD (LB-2022-179643) i Utv. 2023/901. (Hver strømmåler hadde en kostpris på ca. 1.800 kroner. Lagmannsretten kom, som tingretten til at strømmålerne var anskaffet samlet og at de skulle anses som ett driftsmiddel (én beholdning) i relasjon til beløpsgrensen i skatteloven § 14-40 andre ledd. Kostnadene kunne derfor ikke fradragsføres i anskaffelsesåret. Flertallet kom til at kostnadene heller ikke kunne fradragsføres som vedlikehold, da hele beholdningen av strømmålere ble byttet ut.

Kostnader til reparasjon og utskifting av defekte strømmålere kan imidlertid fradras direkte som vedlikehold.)