Har to eller flere skattesubjekter samtidig og på mer permanent basis ulike typer råderett over et formuesobjekt (funksjonell deling), vil som hovedregel bare én av dem være eier. Det kan i slike tilfeller være problematisk å avgjøre hvem som er eier og hvem som er rettighetshaver. På en skogbrukseiendom kan flere personer på permanent basis ha delt råderettene slik at f.eks. én person har rett til å hugge skogen, en annen har beiteretten og en tredje jaktretten, uten at noen av dem har krav på betaling for dette fra de andre. På en boligeiendom kan f.eks. én person ha den faktiske råderetten, dvs. rett til å bo vederlagsfritt i hele huset så lenge han lever, mens en annen har den juridiske råderetten til eiendommen. Slik funksjonell deling av råderett kan gjelde geografiske eller fysiske deler av formuesobjektet, eller oppdeling av samme type råderett. En jaktrett kan for eksempel være delt i rett til jakt på elg og rett til jakt på fugl, og en borett kan omfatte bare en del av en bygning.

Er delingen av bruken av midlertidig karakter, kan det foreligge et sameie, se pkt. 3.3. Har skattesubjektene ulike typer råderetter på mer permanent basis , må spørsmålet om hvem som er eier avgjøres etter en konkret vurdering. Aktuelle momenter ved vurderingen kan f.eks. være

• hvem som faktisk bruker gjenstanden (faktisk råderett)
• gjeldende avtaler
• forlik
• utskiftningsforretninger, jordskifteavgjørelser, skylddelingsforretninger, kart- og delingsforretninger
• jordfortegnelser, spesielt offisielle matrikler, f.eks. hvem som har grunnbokshjemmel (tinglyst innehaver på en fast eiendom/rettighet)

Hvis det er tatt forbehold i forbindelse med en overdragelse, kan de eierbeføyelsene som er holdt tilbake være så vesentlige at eiendomsretten ikke anses å være overført, se HRD i Utv. 1997/738 (Rt. 1997/779) (Skjøte ble utstedt og tinglyst 22. desember 1986, men den reelle overtagelse skulle først skje etter årsskiftet av praktiske grunner. Det ble lagt til grunn at gevinsten skulle tidfestes til 1987). Tilsvarende kan de eierbeføyelser som er overført være så vesentlige at en anser eiendomsretten for å være overført selv om det formelt sett ikke har skjedd en overdragelse, se HRD i Utv. 1971/288 (Rt. 1971/337) (Når intet annet var tilbake på skattyterens hånd enn den verdiløse formelle eiendomsrett, måtte ekspropriasjonen av bruksrett likestilles med avhendelse) og LRD 11. juni 1998 (Gulating) i Utv. 1998/922.

Om eierforhold ved utleie av kraftverk, se HRD i Utv. 2005/473 (Rt. 2005/394) (Gloppen), HRD i Utv. 2009/667 (Rt. 2009/441) (Nordkraft AS) og HRD i Utv. 2017/1429 (HR‑2017‑1231‑A) (Saudefaldene). Nærmere om dette, se emnet K-5, pkt. 10.3.