Det er et skattefritt beløp på kr 1 000 for arbeidsgivers dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester), jf. FSFIN § 5‑12‑21 annet ledd. Dette gjelder for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Dette kan for eksempel være abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Bestemmelsen medfører at arbeidstaker som skattlegges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel.

Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer og tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester ut over beløpsgrensen på kr 1 000, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Utgjør f.eks. den private delen kr 1 200, må en vurdere om det overskytende beløp på kr 200 skyldes privat eller tjenstlig bruk. Gjelder beløpet privat bruk, kommer dette til beskatning i tillegg til sjablongbeløpet på kr 4 392.

Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig.