Formuesobjektene som inngår i skjermingsgrunnlaget skal som hovedregel verdsettes til

• for ikke-avskrivbare eiendeler: den høyeste av eiendelenes historiske kostpris, inklusiv eventuelle påkostninger, og verdien ved skattefastsettingen (formuesverdien), se sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e nr. 1. Om formuesverdier, se emnet F-20
• for alle andre formuesobjekter: skattemessig verdi, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e annet punktum.

Bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven kan likevel legges til grunn, dersom slik verdsetting er lagt til grunn som utgående verdi for eiendel ved fastsettingen av kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen for inntektsåret 1999, og verdsetting til slik verdi ikke senere er frafalt, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e nr. 2. For foretak med bare bokføringsplikt og som ikke utarbeider årsregnskap, må verdsettingen foretas etter hovedregelen.

Etter foretaksmodellen er det ikke adgang til å benytte andre metoder enn ovennevnte som verdsettingsmetode.

Ikke-avskrivbare eiendeler vil for eksempel være grunneiendom, boliger, varer, kundefordringer mv.

Avskrivbare eiendeler vil for eksempel være driftsmidler som saldoavskrives (herunder forretningsverdi) og tidsbegrensede rettigheter som avskrives lineært.

Den skattemessige verdien vil normalt være skattemessig inngangsverdi, se emnet I-3. Det skal imidlertid ikke regnes med oppregulering etter overgangsreglene av inngangsverdi for fast eiendom per 1. januar 1992.

Den verdsettingsmetoden som er lagt til grunn det første året for eiendelen, er bindende for senere år, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav f. Verdsetting etter regnskapsmessig verdi kan imidlertid frafalles til fordel for verdsetting til skattemessig verdi, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e nr. 2, annet punktum.

Arving eller gavemottaker som viderefører avdødes/givers virksomhet etter reglene om skattemessig kontinuitet, skal videreføre skjermingsgrunnlag som knytter seg til denne virksomheten, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd første punktum og tredje ledd annet punktum. Dette innebærer at arving, gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller gavemottaker må videreføre den verdsettingsmetoden og de verdiene som er fastsatt for arvelater/giver. Den verdien som legges til grunn som utgående verdi for arvelater/giver, blir inngående verdi for arving/gjenlevende ektefelle/samboer/gavemottaker.

Om skattemessig kontinuitet ved arv og gave, se emnet A-16.

Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, og hvor verdien åpenbart er for høy i forhold til bruken i virksomheten, skal verdsettes til et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e, nr. 3. Regelen bør brukes med forsiktighet. Regelen er mest aktuell når den høyere verdien skyldes private behov eller representasjon.

Når utenlandsk foretak har flere kortvarige oppdrag i løpet av inntektsåret, bør inngående verdi fastsettes ved første oppdrag og utgående verdi ved siste oppdrag ved gjennomsnittsberegningen.

Regnskapsmessig verdi kan bare legges til grunn dersom foretaket har hatt oppdrag i Norge i 1999, og bare for eiendeler som inngikk med regnskapsmessig verdi i kapitalavkastningsgrunnlaget for 1999, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e nr. 2. Er foretakets årsregnskap gjort opp etter hjemlandets regler, er det videre en forutsetning at disse ikke avviker vesentlig fra de reglene som gjelder for regnskapsføring i Norge.

I utgangspunktet gjelder valgadgangen beskrevet ovenfor for hvert enkelt formuesobjekt, f.eks. vil bygning og grunn i denne forbindelse anses som forskjellige formuesobjekter. Atskilte bygninger anses som forskjellige formuesobjekter, selv om de står på samme matrikkelnummer og har samme eier. I seksjonert bygning anses hver seksjon som et eget formuesobjekt. Dette gjelder selv om de har samme eier.

Skoggrunn med påstående skog, skogsbilveier mv., anses som ett objekt. Skoggrunnen mv. anses som en atskilt eiendel i forhold til grunn brukt til jordbruksformål. Grunneiendommer som utnyttes under ett, anses som én eiendel selv om deler har forskjellig matrikkelnummer og er ervervet på ulike tidspunkter.

Det må velges samme metode for alle driftsmidler som går inn på en samlesaldo i saldogruppene a-d. For driftsmidler ervervet etter utgangen av 1999, skal man likevel bruke skattemessig inngangsverdi uavhengig av hvordan de øvrige driftsmidlene på saldoen er verdsatt. Hvis en saldogruppe inneholder driftsmidler ervervet før og etter 31. desember 1999 og hvor regnskapsmessig verdi benyttes som verdsettingsmetode for de førstnevnte, skal de driftsmidlene som er ervervet etter dette tidspunktet og hvor regnskapsmessig verdi ikke skal benyttes, skilles ut og verdsettes som om de hadde inngått på egen saldo, jf. FSFIN § 12‑12‑9 annet ledd. Skattyteren kan ikke fritt velge en lavere verdi enn det som fremkommer ved en av disse metodene.

Med uttrykket «skattemessig verdi» i sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e menes skattemessig saldoverdi (inngangsverdi), jf. FSFIN § 12‑12‑8 annet ledd første punktum.

Om hva som er skattemessig inngangsverdi, se emnet I-3. Det skal imidlertid ikke regnes med oppregulering etter overgangsreglene av inngangsverdi på fast eiendom.

Med lovens utrykk «verdien ved skattefastsettingen» menes den verdien som brukes ved formuesfastsettingen, jf. FSFIN § 12‑12‑8 annet ledd annet punktum.

Er skattemessig formuesverdi for flere eiendeler fastsatt under ett, f.eks. gårdsbruk med våningshus og driftsbygninger, skal verdien av de eiendelene som ikke inngår i skjermingsgrunnlaget (eller som det skal brukes forskjellige verdsettingsmetoder på) trekkes ut med et beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av den skattemessige formuesverdien etter forholdet mellom omsetningsverdiene. Ved oppdeling av bygning regnes forholdet etter leieverdier.

Grunn under seksjonert bygning fordeles etter sameiebrøken.

Forutsetningen for å videreføre regnskapsmessige verdier for eiendeler som inngikk i kapitalavkastningsgrunnlaget for inntektsåret 1999 er at skattyter har årsregnskapsplikt, eller bare bokføringsplikt og frivillig utarbeider årsregnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven, jf. sktl. § 12‑12 annet ledd bokstav e nr. 2.