Lønn, pensjon og visse trygdeytelser er skattepliktig inntekt i det år lønns- eller pensjonsbeløpet utbetales, eventuelt tidligere, hvis det var adgang for mottakeren til å få beløpet utbetalt i et tidligere år, jf. sktl. § 14‑3 første ledd (kontantprinsippet). Dette gjelder selv om lønnen eller pensjonen er opptjent et annet år og derfor blir utbetalt på etterskudd. Det er skatteplikt for slik etterbetaling selv om etterbetalingen gjelder opptjeningsperioder som ligger mer enn 10 år tilbake i tid.

Renter på etterbetaling skattlegges som hovedregel etter realisasjonsprinsippet og er skattepliktig det år skattyter har ervervet en ubetinget rett til beløpet. Dette vil være det år det fattes vedtak om etterbetaling av lønn, pensjon og renter, jf. sktl. § 14‑2 første ledd. Om inntektsføring av renter ved forsinket betaling, se emnet R-10.

Når man anvender de ordinære reglene nevnt ovenfor, kan progressiv beskatning i enkelte tilfeller lede til at skatt på etterbetalte ytelser blir høyere enn skatten ville blitt om ytelsene hadde blitt utbetalt på riktig tidspunkt. Dette vil typisk være aktuelt for ytelser som skattlegges med trinnskatt, men tilsvarende resultat kan også være aktuelt ved anvendelse av minstefradraget. Det er gitt særlige skatteregler i FSFIN § 14‑3‑1 for å korrigere enkelte slike tilfeller knyttet til pensjoner og trygdeytelser, se pkt. 2. Tilfeller som faller utenfor de nevnte særreglene skal i utgangspunktet følge de ordinære skattereglene. Der dette gir særlig urimelige utslag kan man vurdere skattelempning etter sktfvl. § 9‑9, se nærmere omtale i Skatteforvaltningshåndboken § 9‑9, «Vilkår for lempning» og «Typetilfeller skatt».