Forskningsinstitusjoner som er organisert som stiftelse og som mottar statlig basisbevilgning i henhold til «Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter», er fritatt for skatt på formue, se sktl. § 2‑36 femte ledd.

Fritaket gjelder bare for eiendeler som inngår i stiftelsens forsknings- og utviklingsvirksomhet. Eiendeler som inngår i annen type aktivitet som stiftelsen driver, faller utenfor skattefritaket. Som forsknings- og utviklingsarbeid anses kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Forsknings- og utviklingsarbeid omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, jf. FSFIN § 2‑36‑1 annet punktum. Det har ikke betydning for skattefritaket om forskningen utføres mot vederlag eller ikke. Også oppdragsforskning anses som forsknings- og utviklingsarbeid i denne sammenhengen.

Skattefritaket kan for eksempel omfatte faste eiendommer, anlegg, maskiner, tekniske installasjoner og annet utstyr. Dersom eiendelene også benyttes i annen type virksomhet, skal det foretas en vesentlighetsvurdering, slik at eiendeler som hovedsakelig benyttes i forsknings- og utviklingsvirksomheten, omfattes av fritaket, jf. sktl. § 2‑36 femte ledd annet punktum og FSFIN § 2‑36‑1 første punktum. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Dette gjelder bl.a. aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv., jf. FSFIN § 2‑36‑1 tredje og fjerde punktum. Driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvider, finansielle eiendeler omfattes, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l., jf. FSFIN § 2‑36‑1 femte punktum. Formuesskattefritaket for driftskapital er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet, jf. FSFIN § 2‑36‑1 siste punktum.

Skattefritaket er betinget av at stiftelsens økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet og kostnadene knyttet til disse kan holdes atskilt og at formuesskattefritaket kommer den ikke-økonomiske aktiviteten til gode, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 22.3. Som ikke-økonomisk aktivitet anses bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre menneskelige ressurser, uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater.

Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet skatt av nettoformuen på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter, jf. FSFIN § 2‑36‑2 første og annet punktum. Ved beregningen av nettoformuen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjekter som kommer inn under formuesskattefritaket og andre objekter, jf. FSFIN § 2‑36‑2 tredje punktum.

Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2‑36 femte ledd tredje punktum og FSFIN § 2‑36‑4 første ledd. Det må da beregnes en «fiktiv» formuesskatt for eiendeler som hovedsakelig er knyttet til stiftelsens forskningsaktiviteter og som uten fritaket ville blitt formuesbeskattet. Gjelder det en institusjon som ikke har erverv til formål og som er skattefri etter sktl. § 2‑32 første ledd, skal det ved beregningen ikke tas med eiendeler som er knyttet til den skattefrie virksomheten. Derimot omfatter beregningen eiendeler knyttet til eventuell skattepliktig økonomisk virksomhet som utøves av en slik forskningsstiftelse, jf. sktl. § 2‑32 annet ledd. Videre omfatter beregningen formuesskatt som etter de alminnelige reglene i sktl. § 2‑2, jf. §§ 4‑1 flg. ville blitt pålagt en forskningsstiftelse som anses å drive virksomhet (har erverv til formål). Ved beregningen skal formuesskatten fastsettes til det den ville ha utgjort etter de alminnelige reglene, dersom forskningsstiftelsen ikke hadde vært særskilt fritatt for formuesskatt etter sktl. § 2‑36 femte ledd. Et beløp tilsvarende den beregnede formuesskatten (det fritatte skattebeløpet) må deretter overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til de ikke-økonomiske aktivitetene. Fordelen skal overføres selv om den økonomiske delen av virksomheten isolert sett har gått med underskudd og den ikke-økonomiske delen isolert sett har gått med overskudd. Instituttene må gjennom sin regnskapsføring kunne dokumentere at fordelsbeløpet er tatt ut av den økonomiske aktiviteten og benyttet til ikke-økonomisk aktivitet, jf. FSFIN § 2‑36‑4 første ledd fjerde punktum.

Overføringen av fordelsbeløpet er kun en omdisponering av midler fra den økonomiske aktiviteten til den ikke-økonomiske aktiviteten og ikke noen fradragspost i den skattepliktige økonomiske aktiviteten.

Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet, jf. sktl. § 2‑36 sjette ledd. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter og som ville vært den beregnede skattefordelen i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse, se FSFIN § 2‑36‑3 annet punktum og pkt. 2.3.1. Skattefritaket er videre betinget av at skattefordelen kommer forskningsinstituttets ikke-økonomiske aktivitet til gode. Et beløp tilsvarende skattefordelen for stiftelsen må derfor overføres til det underliggende forskningsinstituttet og anvendes i dets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2‑36 sjette ledd siste punktum.