Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel, jf. sktl. § 6‑25. Sktl. § 6‑25 er i hovedsak en kodifisering av HRD i Utv. 1993/1351 (Rt. 1993/1012) (Forland), se Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 16.3.3.

Egne kostnader til forskning og utvikling skal aktiveres dersom følgende vilkår er oppfylt:

• Kostnadene referer seg til et konkret prosjekt med sikte på å utvikle et nærmere bestemt driftsmiddel (så vel materielt som immaterielt driftsmiddel).
• Det er sannsynlighetsovervekt for at driftsmidlet blir en realitet. I sannsynlighetsvurderingen må alle vesentlige forutsetninger for at prosjektet kan bli et driftsmiddel være oppfylt, herunder tekniske, kommersielle og økonomiske forutsetninger for å fullføre prosjektet.
• Det er sannsynlighetsovervekt for at den økonomiske levetiden for driftsmidlet vil være minst tre år, se emnet D-3, pkt. 2.

Se HRD i Utv. 2015/921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg), FIN 30. mai 2005 i Utv. 2005/833 og FIN 26. oktober 2011 i Utv. 2011/1487.

Forsknings- og utviklingskostnader knyttet til utvikling av varer faller utenfor aktiveringsplikten. Avgjørende for klassifiseringen av eiendelen som utvikles, er hvilken funksjon den har i virksomheten. Egenutvikling av prototyper, tekniske spesifikasjoner og lignende kunnskap som ligger til grunn for produksjon av (egentilvirkede) varer, kan etter omstendighetene være driftsmidler som skal aktiveres.

Aktiveringsplikten inntreffer på det tidspunkt det konstateres at prosjektet «kan bli driftsmiddel», dvs. fra det tidspunkt det er sannsynlig at driftsmidlet blir en realitet. Fradragsførte kostnader forut for dette tidspunktet skal likevel ikke aktiveres.

I utgangspunktet gjelder aktiveringsplikten alle kostnader som kan henføres til prosjektet, typisk lønn og andre personalkostnader samt forbrukte materialer og tjenester.

Aktiveringsplikten etter sktl. § 6‑25 får ikke betydning for kostnader som er aktiveringspliktige etter andre regler i skatteloven. Kostnader til erverv eller avskrivning av bygg og løsøre mv. skal dermed følge ordinære aktiverings- og avskrivningsregler, selv om utgiftene har et klart FoU-formål. Se FIN 26. oktober i Utv. 2011/1487.

Det er bare pådratte kostnader som er aktiveringspliktige. Det er ikke grunnlag for å aktivere eventuell merverdi (markedsverdi utover kostpris).

Om avskrivning av driftsmidler, se emnene om driftsmidler.