Kostnader til juridisk bistand og prosesskostnader ved straffeanklage er fradragsberettiget, hvis kostnadene er pådratt for å opprettholde inntekt eller fremtidig inntektsevne. Dette kan være tilfellet hvis kostnadene har en nær og påregnelig tilknytning til en skattepliktig inntekt eller et skattepliktig inntektserverv. Hensynet til inntektservervet må vurderes opp mot andre formål, som hensynet til å bli frifunnet i straffesaken. Hvis disse formålene er innbyrdes avhengige og overlappende, er det avgjørende om kostnadene er nødvendige og egnede til å fremme skattepliktig inntekt, se HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794) (Korsvold). (Næringslivsleder måtte fratre stillingen sin som følge av straffeanklage om overtredelse av verdipapirhandelloven. Straffeanklagen falt etter hvert bort, men vedkommende hadde pådratt seg kostnader til bl.a. advokat, for å bli renvasket.).

Nærmere om kravet til tilknytning mellom kostnadene og inntektservervet, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.

Fradragsrett kan for eksempel være aktuelt hvor en som et ledd i et inntektserverv, har brutt eller anklages for å ha brutt, bestemmelser som har betydning for utøvelsen av dette inntektservervet. Dette gjelder for eksempel påstander om brudd på konkurranselovgivningen, valutalovgivningen, forurensningslovgivningen, taushetspliktsregler, injurielovgivningen og påstander om korrupsjon. Kostnadene anses for å ha en tilstrekkelig tilknytning til inntektservervet dersom den påståtte lovovertredelsen har nær sammenheng med utøvelsen av inntektservervet.

Som utgangspunkt er tilknytningskravet ikke oppfylt for påståtte straffbare handlinger som ikke har noe med inntektservervet å gjøre, for eksempel ved anklager om vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser mv. Tilknytningskravet kan likevel være oppfylt hvis en fellende dom vil virke ødeleggende for fremtidige inntektserverv. Blir en kjent skyldig, vil kostnadene vanligvis ikke ha tilstrekkelig tilknytning til noe fremtidig inntektserverv, slik at kostnadene ikke er fradragsberettigede. Er det en ansatt som ikke kan identifiseres med arbeidsgiveren som blir kjent skyldig, kan det likevel foreligge fradragsrett hvis arbeidsgiveren har kostnader med å begrense skadevirkningene for foretaket.

Fradrag for prosesskostnader er ikke begrenset til prosesskostnader før domstolsbehandling.

Om tilfeller hvor vilkårene for fradrag ikke var oppfylt, se LRD 27. mai 1983 i Utv. 1984/243 og LRD (LB‑2021‑5787) i Utv. 2021/1284.

Dersom det er tvil om vilkårene for fradrag er oppfylt, kan tidfestingen utsettes til dette er avklart. Er prosesskostnadene fradragsført det året de ble pådratt og det viser seg at vilkårene for fradrag ikke er oppfylt, må fradragsføringen reverseres. Dette kan gjøres enten ved å endre fastsettingen tilbake i tid, eller å inntektsføre tilsvarende beløp i det året avklaringen finner sted. Dersom fristene for endring av fastsettingen i henhold til skatteforvaltningslovens regler er ute, må korrigeringen foretas som en inntektsføring i det året avklaringen finner sted.