Den skattepliktige må ha overtrådt opplysningsplikten på en slik måte at det er rimelig grunn til å anta at dette gir grunnlag for å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14‑3. Om vilkårene for tilleggsskatt, se under behandlingen av§ 14‑3 Tilleggsskatt.

Det må være rimelig grunn til å anta at opplysningsplikten objektivt sett er brutt. Vilkårene for bevissikring er ikke knyttet til spørsmålet om hvilken grad av skyld den skattepliktige har utvist.

Når det gjelder kravet til mistanke oppstilles det et krav om at det må foreligge rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av opplysningsplikten som gir grunnlag for tilleggsskatt. Det er ikke nødvendig med sannsynlighetsovervekt for lovbrudd. Det er tilstrekkelig at myndighetene har indikasjoner på at dette er tilfelle, jf. Prop. 1 LS (2018-2019 pkt. 16.3.3 side 252.

Bevissikring skal bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det og det etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, se omtale av disse to vilkårene under behandlingen av § 10‑15 annet ledd. Ved bevissikring i bolig og hos tredjepart må det foreligge særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der, se omtale av dette vilkåret under «Hvem kan bevissikring rettes mot»- «Tredjeparter».

Bevissikring kan gjennomføres hos skattepliktige som det er rimelig grunn til å anta har overtrådt opplysningsplikten for et forhold som gir grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt.

Det er adgang til å foreta bevissikring hos tredjeparter som ledd i kontroll-undersøkelsen hos den skattepliktige.

Bevissikring kan kun foretas hos tredjepart når det er «særlig grunn til å anta» at det oppbevares bevis der. Om vilkåret «særlig grunn» se under «Særskilt beviskrav ved bevissikring i bolig og hos tredjepart».

Tredjeparter har etter skatteforvaltningsloven en sentral rolle med hensyn til beskatningen. En tredjepart kan ha en betydelig mengde informasjon som har betydning for skattepliktiges skattefastsetting. Skatteforvaltningsloven kapittel 7 pålegger ulike tredjeparter plikt til ukrevet å gi opplysninger om en skattepliktig. Etter skatteforvaltningsloven § 10‑2 er det adgang for skattemyndighetene til å be om opplysninger fra tredjeparter som kan tenkes å ha informasjon om den skattepliktige.

Alle tredjeparter som har opplysninger av betydning for beskatningen av den skattepliktige kan kontrolleres etter § 10‑15. Skattemyndighetene kan dermed sikre bevis både hos tredjeparter som har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene ukrevet etter skatteforvaltningsloven kapittel 7 og hos tredjeparter som etter skatteforvaltningsloven § 10‑2 bare skal gi opplysninger på forespørsel som ledd i kontrollen av den skattepliktige.

Det er ikke adgang til bevissikring hos tredjepart som ledd i en sak mot tredjeparten selv, for å sikre bevis som gir grunnlag for å vurdere om vedkommende har overtrådt sin opplysningsplikt som tredjepart.

Bevissikring hos tredjepart kan gjennomføres de samme stedene som hos skattepliktige. Se under «Hvor kan det søkes etter bevis».

Skattemyndighetene kan søke etter bevis i den skattepliktiges lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder. Det kan også kreves adgang til bolig hos tredjepart når det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der.

Ved bevissikring i bolig må det foreligge særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der. Politiet skal alltid være til stede ved bevissikring i bolig.

Fritidsbolig og frittliggende bygg på en boligeiendom, må også anses som bolig i denne sammenheng.

Adgangen til å foreta bevissikring i bolig gjelder selv om det ikke drives næringsvirksomhet derfra. Regelen om bevissikring skiller seg her fra det som gjelder ved alminnelig kontroll etter § 10‑4. Det er hensynet til effektiv håndheving av reglene som tilsier dette. Uten slik adgang til å sikre bevis i bolig, vil det bli for enkelt å skjule opplysninger for skattepliktige som bevisst ønsker å unndra disse fra skattemyndighetene.

Bevissikring i bolig er et sterkt inngrep i den private rettssfære. Ved bevissikring i bolig oppstilles det derfor et særskilt krav om at det må foreligge «særlig grunn» til å anta at bevis oppbevares der.

Dette vilkåret kommer i tillegg til at det må foreligge rimelig grunn til å anta at det foreligger opplysningssvikt som kan føre til skattemessige fordeler.

Bevissikringens inngripende karakter er også grunnen til at bevissikring kun kan foretas hos tredjepart når det er «særlig grunn» til å anta at det oppbevares bevis der.