Ved vurderingen av om det foreligger brudd på retten til rettergang innen rimelig tid, skal det tas utgangspunkt i den totale saksbehandlingstiden. En skattepliktig er normalt beskyttet av konvensjonens bestemmelser fra det tidspunkt vedkommende har fått en straffesiktelse rettet mot seg. I forvaltningssaker vil det i utgangspunktet være når den skattepliktige har fått et konkret varsel om at det overveies å anvende tilleggsskatt. I rettspraksis er det drøftet hvor konkret et varsel om tilleggsskatt må være før skattepliktige er å anse som siktet. Ved siden av varselets utforming, er det lagt vekt på den konkrete situasjon, og hvor nærliggende det fremstår for skattepliktige at tilleggsskatt vil bli anvendt. Unntaksvis kan skattepliktige påberope seg rettighetene som siktet selv om skattemyndighetene ikke har gitt noe konkret varsel om bruk av tilleggsskatt dersom vedkommende på annen måte er blitt vesentlig berørt – «substantially affected» – gjennom sakens utvikling.

Sluttidspunktet vil normalt være når tilleggsskatt/overtredelsesgebyr er endelig fastsatt, dvs. når fristen for å klage over skattekontorets vedtak eller søksmålsfristen er utløpt. Kompensasjon for konvensjonsbrudd skal også gis i saker hvor det har tatt urimelig lang tid før sak om tilleggsskatt blir frafalt eller henlagt. Når sak om tilleggsskatt/overtredelsesgebyr frafalles, vil sluttidspunktet være når det er fattet vedtak med slikt innhold. Saken vil være henlagt når det er sendt informasjon til den skattepliktige om at vedtak om tilleggsskatt/overtredelsesgebyr likevel ikke vil bli truffet, jf. skatteforvaltningsloven § 5‑6 sjette ledd.