§ 3‑11 Overført taushetsplikt
Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3‑2, 3-3, 3-5, 3-6, 3-8 eller 3-9 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten etter § 3‑1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt
Bestemmelsen er dels en videreføring av skattemyndighetenes forvaltningspraksis og dels en videreføring av blant annet ligningsloven § 3‑13 nr. 4. Bestemmelsen presiserer at mottakeren av de taushetsbelagte opplysningene også får taushetsplikt etter denne bestemmelsen dersom mottakeren ikke er pålagt taushetsplikt etter annet regelverk. Der mottakeren har taushetsplikt etter f.eks. forvaltningsloven, er det denne som gjelder også for opplysninger som mottas fra skattemyndighetene. Dette kan innebære at mottakeren av opplysningene får en mindre omfattende taushetsplikt enn det som følger av skatteforvaltningsloven. Når det gjelder opplysninger utlevert til Finansdepartementet, er det reglene om taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven som skal gjelde.
Reglene gjelder ikke hvor det utleveres taushetsbelagte opplysninger til finansinstitusjoner mv., jf. skatteforvaltningsloven § 3‑4 Utlevering av opplysninger til finansforetak mv. Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse i situasjoner som beskrevet i§ 3‑7 Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse.
Videre pålegges ingen taushetsplikt for dem som mottar opplysninger etter§ 3‑1 Hovedregelen om taushetsplikt, fordi de ikke er «uvedkommende». Der mottakeren har krav på opplysningene både etter hovedregelen i § 3‑1 og etter en spesialbestemmelse, vil mottakers taushetsplikt reguleres av § 3‑11.