Virkningen av at en tjenestemann er inhabil er at vedkommende ikke kan delta i tilretteleggingen eller treffe avgjørelse i saken. Paragraf 4-3 åpner for at en tjenestemann som er inhabil i en sak, likevel kan treffe en foreløpig avgjørelse i saken dersom avgjørelse ikke kan utsettes uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.

Ettersom avgjørelsen kun kan være foreløpig, må den erstattes av en endelig avgjørelse på et senere tidspunkt. Dette innebærer at det må treffes en ny formell avgjørelse. Det er ikke tilstrekkelig at det bare gis en stilltiende aksept eller stadfestelse av den tidligere avgjørelse i saken av en som ikke er inhabil.

Det bør fremgå av avgjørelsen at den er foreløpig. Dersom den inhabile tjenestemannen (også) har tilrettelagt grunnlaget for selve avgjørelsen i saken, må det forsikres om at saksforberedelsen ikke er påvirket av den inhabile tjenestemannen.

Prosessuelle beslutninger som den inhabile foretar med hensyn til f.eks. varsling av parter, berammelse av møter, innhenting av opplysninger mv. er ikke «avgjørelse av en sak» og omfattes dermed ikke av bestemmelsen.

Dersom en inhabil tjenestemann mottar klage i en sak som gjelder tilleggsskatt, kan vedkommende registrere utsatt iverksetting av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr etter § 14‑10 i fagsystemene, uten at dette må stadfestes av en habil tjenestemann. Det samme gjelder behandling av anmodning om utsatt klagefrist. Saken må imidlertid så snart som mulig overføres til en annen saksbehandler, eller det må oppnevnes en stedfortreder etter§ 4‑4 Stedfortreder.